er litt fortvilet nå...

[Gjest hva skal jeg gjöre?]

litt oppsummering: vi har värt sammen i 1 år, bodd sammen i 6mnd. venter vårt 1.barn i november, han er 34 år og jeg er 22.

vet at alt har gått veldig fort, men jeg VET at det er han jeg vil ha. og han har sakt at det er meg han elsker og vil ha.

har lenge snakket om å forlove oss, men det er alltid jeg som må ta det opp. (i begynnelsen av forholdet så var det noe han snakket om veldig ofte, slik at det gikk meg på nervene).

jeg vil jo ikke mase på han nå, men har spurt om vi skal gjöre det, siden vi venter barn sammen, og vi elsker hverandre. men det blir liksom aldrig noe mer enn snakk ut av det! jeg sitter å venter på at han skal ta initiativet til at vi DRAR UT å ser på forlovelsesringer. eller er det for mye forlangt. eller skal jeg bare si en dag at NÅ drar vi å ser på forlovelses ringer.

og så er det en annen ting, vi har sex toppen en gang i uka (resten av de andre dagene tilfredsstiller jeg meg selv, for jeg har blitt VELDIG kåt nå som jeg er litt over halvveis i svangerskapet). de to siste gangene har det gått for han ALT for tidlig. (han har ikke värt slik för). er dette normalt?

og nå siden jeg er gravid trenger jeg hjelp i huset for å holde det rent. men det må jeg minne han på tusen ganger för han gjör det (hvis han i det heletatt gjör det). jeg kan ikke gjöre rent selv, for jeg får fryktelig vondt i ryggen.

men så fort foreldra eller andre trenger hjelp, så er han der med en gang.

har prövd å forklare han at vi bör väre litt sammen, og ha litt tid tilhverandre nå 2 1/2 mnd för baby`n kommer. for da blir jo livet snudd på hodet, og kjärligheta er ikke så lett å pleie da.

men jeg tror ikke han skjönner...

vet egentlig ikke hva jeg lurer på, er bare litt fortvila over at sex livet er blitt en rutine alt...

men, gått å få det skrevet ner litt. håper på noen synspunkter.

(synes ikke syndt på meg selv, bare er litt fölsom nå).

og vil legge til at jeg vet at det er mannen jeg vil väre samme.

[Gjest Humlepungen]

Kanskje han får litt hetta siden du nevner forlovelse ofte? Om mannfolk føler seg fanget i et hjørne får det frem oppførsel som ikke er helt vanlig. Kanskje du nevner så mange ting på en gang at han føler overkjørt? Mange av tingene du nevner som du blir lei deg for har jeg stor forståelse for. Men ivertfall det med forlovelse kan du kanskje roe litt ned med. For det er vel best at dere forlover dere når begge føler at de er helt klare? Og et år er ikke så lenge. Jeg vet om flere som er sammen flere år før de forlover og gifter seg.

Og det med sex. Det er slik at mange menn mister lysten når dama/kona deres er gravid. Dette endrer seg når barnet er født. Det ligger en del i instinktet. Det er bare slik med veldig mange.

Kanskje du skal ta å skrive et brev til han? Ikke skriv bare en lang liste med ting du ønsker han skal gjøre for deg, men mer som et kjærlighetsbrev. Du kan skrive ting du ønsker han skal hjelpe deg med og hva du tenker på etc, men skriv også hvor mye han betyr for deg og hvor glad du er for å ha truffet han. Det kan være litt godt for deg å skrive ned det du tenker på pluss at han kanskje våkner litt når han leser brevet? Bare et tips.

Prøv å stress ned litt. Barnet har ikke godt av en mamma som stresser og ikke har det godt. Gå å gjør ting du liker. Dra på svømming. Gå å få fotmassasje! Det er deilig for gravide som har ekstra babykilo å drasse på.

Lykke til med forholdet og graviditeten