Mitt hjerte er knust.....

[Gjest skyline]

Min verden har rast og mitt hjerte er knust. Lojaliteten banket ut kjærligheten i innspurten og tilbake sitter jeg med knust hjerte.... Takk til dere alle som advarte meg, takk til dere som støttet meg.

[angelica2]

Kjære deg Skyline...

Jeg føler med deg.. Det var vondt å lese... Vet ikke om du lese mine "advarsler" mellom linjene, men jeg forstår også at det var umulig for deg å trekke deg ut, med de følelsene og de opplevelsene du har for denne mannen.

Hva skjedde? Har han tatt et valg og bestemt seg for sin kone? Da må du love meg EN ting, ikke trygle, ikke gjør noe som helst for å beholde "restene" og håpe at han kanskje ombestemmer seg...

Nå har han tatt et valg, og bestemt seg. Da må du bare trekke deg helt unna.

Vit at livet ikke er "forbi" allikevel. Selvom det føles helt svart og uten lyspunkter nå.

Som jeg skrev til deg forrige gang, har du tross alt gjort noe viktig i livet ditt, ved at du skilte deg. Du har fortsatt muligheten til å starte på nytt og komme deg videre. Det er akkurat det du må gjøre nå..

Har du muligheten til å reise noe sted? Som jeg fosto på deg, var økonomien litt trang, men har du en venninne eller noe som bor et stykke unna deg? Kan du reise bort den perioden barna er hos din ex? Nå må du tenke på deg selv, og finne en måte å komme deg videre på!

Vil gjerne vite mer om hva som skjedde...

Trøsteklem!

[angelica2]

Kjære deg Skyline...

Jeg føler med deg.. Det var vondt å lese... Vet ikke om du lese mine "advarsler" mellom linjene, men jeg forstår også at det var umulig for deg å trekke deg ut, med de følelsene og de opplevelsene du har for denne mannen.

Hva skjedde? Har han tatt et valg og bestemt seg for sin kone? Da må du love meg EN ting, ikke trygle, ikke gjør noe som helst for å beholde "restene" og håpe at han kanskje ombestemmer seg...

Nå har han tatt et valg, og bestemt seg. Da må du bare trekke deg helt unna.

Vit at livet ikke er "forbi" allikevel. Selvom det føles helt svart og uten lyspunkter nå.

Som jeg skrev til deg forrige gang, har du tross alt gjort noe viktig i livet ditt, ved at du skilte deg. Du har fortsatt muligheten til å starte på nytt og komme deg videre. Det er akkurat det du må gjøre nå..

Har du muligheten til å reise noe sted? Som jeg fosto på deg, var økonomien litt trang, men har du en venninne eller noe som bor et stykke unna deg? Kan du reise bort den perioden barna er hos din ex? Nå må du tenke på deg selv, og finne en måte å komme deg videre på!

Vil gjerne vite mer om hva som skjedde...

Trøsteklem!

[Gjest skyline]

Kjære deg Skyline...

Jeg føler med deg.. Det var vondt å lese... Vet ikke om du lese mine "advarsler" mellom linjene, men jeg forstår også at det var umulig for deg å trekke deg ut, med de følelsene og de opplevelsene du har for denne mannen.

Hva skjedde? Har han tatt et valg og bestemt seg for sin kone? Da må du love meg EN ting, ikke trygle, ikke gjør noe som helst for å beholde "restene" og håpe at han kanskje ombestemmer seg...

Nå har han tatt et valg, og bestemt seg. Da må du bare trekke deg helt unna.

Vit at livet ikke er "forbi" allikevel. Selvom det føles helt svart og uten lyspunkter nå.

Som jeg skrev til deg forrige gang, har du tross alt gjort noe viktig i livet ditt, ved at du skilte deg. Du har fortsatt muligheten til å starte på nytt og komme deg videre. Det er akkurat det du må gjøre nå..

Har du muligheten til å reise noe sted? Som jeg fosto på deg, var økonomien litt trang, men har du en venninne eller noe som bor et stykke unna deg? Kan du reise bort den perioden barna er hos din ex? Nå må du tenke på deg selv, og finne en måte å komme deg videre på!

Vil gjerne vite mer om hva som skjedde...

Trøsteklem!

Har det helt forjævlig nå!

Han fortalte "alt" til kona (unnlot selvfølgelig å si til henne at han elsker meg....) og sa samtidig til henne at han ville bryte med meg for å fortsette med henne. Hun sa hun skal prøve å tilgi.... Så kom han til meg for å gjøre det slutt - og slik ble det. Attpåtil sier han at han tok et valg som han egentlig ikke hadde lyst til å ta - jeg skjønner meg ikke på han. Vet at livet går videre, men så lenge jeg vet at han også har det vondt og fremdeles har følelser for meg er det vanskelig å la vær å håpe.

[angelica2]

Har det helt forjævlig nå!

Han fortalte "alt" til kona (unnlot selvfølgelig å si til henne at han elsker meg....) og sa samtidig til henne at han ville bryte med meg for å fortsette med henne. Hun sa hun skal prøve å tilgi.... Så kom han til meg for å gjøre det slutt - og slik ble det. Attpåtil sier han at han tok et valg som han egentlig ikke hadde lyst til å ta - jeg skjønner meg ikke på han. Vet at livet går videre, men så lenge jeg vet at han også har det vondt og fremdeles har følelser for meg er det vanskelig å la vær å håpe.

Huff, det var trist og vondt for deg. Du må likevel være klar over at han nå, uansett hva han sier til deg, har gjort det klart for sin kone at han skal kutte kontakten med deg. Det vil ikke være noe poeng om du nå forsøker å beholde "bitene" og evn. håpe at han skal angre. Skjønner at du innerst inne ønsker dette, men du er nødt til å respektere hans valg. Du sier han ikke har sagt til sin kone at han elsker deg, - men du vet at han sikkert elsker sin kone også... Ellers ville han ikke ha vært så ærlig med henne og vært villig til ågjøre som han gjør... Det kan være et hardt slag for deg, men hvis du ser objektivt på det, vet du at han har følelser for henne også - og hvilke følelser han har for deg, må du gi slipp på. Du må ikke tillate deg selv å tenke på hva som kunne vært...

Du må istedet kanskje tillate deg å bli litt sint... Hvor lenge har han "holdt deg på gress". Uten at du har kunnet kommet videre med ditt liv? - Du har jo stått på stedet hvil, og ikke fått leve på den måten du skulle gjort som nyskilt. Han har fremdeles alt, mens du står alene tilbake. Kanskje det hjelper å bli litt sint?

[Gjest skyline]

Huff, det var trist og vondt for deg. Du må likevel være klar over at han nå, uansett hva han sier til deg, har gjort det klart for sin kone at han skal kutte kontakten med deg. Det vil ikke være noe poeng om du nå forsøker å beholde "bitene" og evn. håpe at han skal angre. Skjønner at du innerst inne ønsker dette, men du er nødt til å respektere hans valg. Du sier han ikke har sagt til sin kone at han elsker deg, - men du vet at han sikkert elsker sin kone også... Ellers ville han ikke ha vært så ærlig med henne og vært villig til ågjøre som han gjør... Det kan være et hardt slag for deg, men hvis du ser objektivt på det, vet du at han har følelser for henne også - og hvilke følelser han har for deg, må du gi slipp på. Du må ikke tillate deg selv å tenke på hva som kunne vært...

Du må istedet kanskje tillate deg å bli litt sint... Hvor lenge har han "holdt deg på gress". Uten at du har kunnet kommet videre med ditt liv? - Du har jo stått på stedet hvil, og ikke fått leve på den måten du skulle gjort som nyskilt. Han har fremdeles alt, mens du står alene tilbake. Kanskje det hjelper å bli litt sint?

Er mest sint på meg selv for at jeg gikk i fella. Han har jo helt fra starten av vært tydelig på at han ikke hadde til hensikt å forlate henne pga meg - men det var før han fikk følelser for meg.

Han sier han er takknemlig for tiden vi har hatt og at han aldri kommer til å glemme det og ei heller finne noe lignende igjen. Han sa til kona at han tror han elsker henne - kanskje gjør han det, kanskje ikke. Uansett så betyr det de har hatt mer enn det vi har hatt, det prøver jeg å akseptere - men det betyr ikke at det er lett å forstå.

Han sier attpåtil at det vil bli vanskelig for han å takle når jeg evt får meg ny type. Han er lei seg for at han ikke får være den som kan vise meg frem som dama si, han mener det er noe som hadde gjort ham stolt og at han egentlig skulle ønske at valget hans ble annerledes.... Vet ikke helt hva jeg skal tro på lenger, har i hvert fall mistet troen på at kjærligheten er det sterkeste mellom to mennesker.

[angelica2]

Er mest sint på meg selv for at jeg gikk i fella. Han har jo helt fra starten av vært tydelig på at han ikke hadde til hensikt å forlate henne pga meg - men det var før han fikk følelser for meg.

Han sier han er takknemlig for tiden vi har hatt og at han aldri kommer til å glemme det og ei heller finne noe lignende igjen. Han sa til kona at han tror han elsker henne - kanskje gjør han det, kanskje ikke. Uansett så betyr det de har hatt mer enn det vi har hatt, det prøver jeg å akseptere - men det betyr ikke at det er lett å forstå.

Han sier attpåtil at det vil bli vanskelig for han å takle når jeg evt får meg ny type. Han er lei seg for at han ikke får være den som kan vise meg frem som dama si, han mener det er noe som hadde gjort ham stolt og at han egentlig skulle ønske at valget hans ble annerledes.... Vet ikke helt hva jeg skal tro på lenger, har i hvert fall mistet troen på at kjærligheten er det sterkeste mellom to mennesker.

Jeg skjønner du er litt sint på deg selv, men det er jo ikke lett å styre over følelsene sine. En kan jo likssom ikke bare skru dem av og på som det passer seg... Derfor forstår jeg hvor vondt du må ha det nå, men du må ikke bebreide deg selv. Du er tross alt ikke den som har "lurt" noen, - han har drevet dobbeltspillet og må leve med det nå o ettertid. Bak seg har han lagt minst to knuste hjerter, ditt og hans kones.

Jeg må jo si at hvis jeg var henne, ville jeg ha store problemer med å stole på han i ettertid. Hun må jo være full av spørsmål... og tvil.. Hun vet vel at dere jobber sammen, tenk deg i hennes situasjon, hvis din mann hadde lagt kortene på bordet, og du visste at han ville treffe denne kvinnen hver dag på jobb etterpå, ville ikke det føles grusomt?

Huff, hun må ha det forferdelig. Og du skal ikke se bort i fra at hun kontakter deg... - Har du tenkt noe videre på hva du gjør i forhold til jobb? Føler du det blir vanskelig å takle jobb/kjærlighetssorg, når han i tillegg er rundt deg hver dag? Sikkert ikke lett å være effektiv...

Har du noen mulighet til å ta deg litt fri for å komme deg bort litt?

[Gjest skyline]

Jeg skjønner du er litt sint på deg selv, men det er jo ikke lett å styre over følelsene sine. En kan jo likssom ikke bare skru dem av og på som det passer seg... Derfor forstår jeg hvor vondt du må ha det nå, men du må ikke bebreide deg selv. Du er tross alt ikke den som har "lurt" noen, - han har drevet dobbeltspillet og må leve med det nå o ettertid. Bak seg har han lagt minst to knuste hjerter, ditt og hans kones.

Jeg må jo si at hvis jeg var henne, ville jeg ha store problemer med å stole på han i ettertid. Hun må jo være full av spørsmål... og tvil.. Hun vet vel at dere jobber sammen, tenk deg i hennes situasjon, hvis din mann hadde lagt kortene på bordet, og du visste at han ville treffe denne kvinnen hver dag på jobb etterpå, ville ikke det føles grusomt?

Huff, hun må ha det forferdelig. Og du skal ikke se bort i fra at hun kontakter deg... - Har du tenkt noe videre på hva du gjør i forhold til jobb? Føler du det blir vanskelig å takle jobb/kjærlighetssorg, når han i tillegg er rundt deg hver dag? Sikkert ikke lett å være effektiv...

Har du noen mulighet til å ta deg litt fri for å komme deg bort litt?

Joda, hun vet hvem jeg er og at vi jobber vi sammen - foreløpig godtar hun det. Hadde det vært meg hadde jeg ikke orket tanken på det, så jeg skjønner ikke at hun klarer det. Jeg håper vel egentlig ikke at hun gjør det, at de ikke klarer å komme seg gjennom dette.

Vet ikke enda hva jeg kommer til å gjøre angående jobb, det er ikke lett å finne noe nytt - samtidig stortrives jeg i den jobben jeg har. Jeg må rett og slett se tiden an.

Pga valget hans må jeg nå selge huset - vi snakket en periode om at han skulle flytte inn til meg og da ville vi jo bli to om utgiftene. Men nå ble det ikke slik så jeg har mye jeg må ta tak i. Mye som må fikses og ryddes før visningene begynner, derfor syns jeg det er vanskelig å reise vekk - har heller ikke økonomi til det, ei heller venner/familie andre plasser som kan ta i mot meg......

[angelica2]

Joda, hun vet hvem jeg er og at vi jobber vi sammen - foreløpig godtar hun det. Hadde det vært meg hadde jeg ikke orket tanken på det, så jeg skjønner ikke at hun klarer det. Jeg håper vel egentlig ikke at hun gjør det, at de ikke klarer å komme seg gjennom dette.

Vet ikke enda hva jeg kommer til å gjøre angående jobb, det er ikke lett å finne noe nytt - samtidig stortrives jeg i den jobben jeg har. Jeg må rett og slett se tiden an.

Pga valget hans må jeg nå selge huset - vi snakket en periode om at han skulle flytte inn til meg og da ville vi jo bli to om utgiftene. Men nå ble det ikke slik så jeg har mye jeg må ta tak i. Mye som må fikses og ryddes før visningene begynner, derfor syns jeg det er vanskelig å reise vekk - har heller ikke økonomi til det, ei heller venner/familie andre plasser som kan ta i mot meg......

Kjære deg.. Ja, da har du nok å ta tak i... Har du sittet igjen i huset etter din ex- og deg? Da har du det sikkert tøft økonomisk også, og jeg skjønner godt det føles vondt og at du kjenner deg litt sveket, nå som du må selge huset.. Hadde dere virkelig planlagt at han skulle flytte rett inn til deg? - Hvis du ser objektivt på det - er du ansett sikker på at det hadde vært så lurt? Jeg skjønner at du kanskje har belaget mye av din fremtid på han, og at du nå må ta rev i seilene og ordne opp på egenhånd...

Det kan jo bli en ny start for deg også, å komme i ny leilighet (for det blir vel ikke hus?).. Kanskje er din tid kommet nå hvor du virkelig må kjenne på det "å stå alene". Vet det er en skremmende følelse, for jeg har vært der selv... - Jeg ble skilt fra minn mann for snart to år siden, og husker jeg følte meg både liten og redd - ting jeg var vant til å få hjelp til, måtte jeg fikse alene.

Slik jeg har forstått det på deg, har du innledet forholdet til denne gifte mannen med en gang du ble alene. Du har derfor ikke fått kjent på følelsen av å "være alene" - og det er jo nettopp det som du vokser på og som gjør at du kommer videre.. Jeg tror du har lurt av å hente frem selvstendigheten og styrken i deg selv for å komme videre.. Det virker sikkert meningsløst og vanskelig nå (med kjærlighetssorgen og følelsen av å bli forlatt), men på meg virker du som en fornuftig og klok dame, og jeg er sikker på at du vil komme deg styrket videre!

som jeg har skrevet til deg før, er jeg helt sikker på at det finnes noen der ute som er "Den rette" for deg! - Og tenk hvor deilig det blir når du møter "denne" og kan leve det ut i åpenhet (og ikke skjult som du har gjort nå). Vet at det sikkert ikke trøster her og nå, men husk at livet går videre og bare du kan bestemme hvordan det blir...

Klem

[SierDuDet]

Du får trøste deg med at vi mennesker er dumme skapninger.

Du er ikke den første som har gått i den fella og du blir garantert ikke den siste. Men du gjør det ikke igjen.

Og det er det viktigste. Vi lærer når vi går i den fella der.

Husk på at du fortjener så sinnsykt mye bedre enn mannen du hadde, så han er ikke engang verdt en tåre.

Lykke til videre.

[Gjest maria5]

Kjære Skyline,

Jeg har fulgt din historie både i tidligere innlegg og dette. Og det gjør meg utrolig vondt at det endte som det gjorde, både fordi jeg har forstått hvor inderlig glad du er i denne mannen og dels fordi jeg sannsynligvis befinner meg i samme situasjon selv. Mitt håp brast litt når jeg leste hvordan det var gått med dere.

Du går nok en tøff tid i møte, ingen tvil om det, og du må være steintøff med deg selv. Kanskje vil han vakle litt om en liten stund, og da blir det ennå vanskeligere å holde avstand. Tro meg, jeg vet. Behandle han som en sjef og ikke en venn og forsøk å ha så lite med han å gjøre som mulig. Og hold deg opptatt med dine ting i fritiden, ikke bli sittende å gruble og lengte. Venninner, familie, barn, trening etc. Selv om det nok er traumatisk å måtte selge hus og finne seg nytt bo, så forsøk å se positivt på det. Det vil holde deg opptatt og kanskje er det akkurat nye omgivelser du trenger?

Jeg ønsker deg lykke til og høre gjerne hvordan det går videre.

Masse klemmer fra Maria

[Hawkwind]

Så da fikk du den samme livserfaringen som de fleste elskerinner av gifte menn får.

Om det er noen trøst - selv i de tilfeller hvor mannen går fra kona til elskerinnen; vil forholdet mellom mannen og den "nye" partneren ta slutt etter kort tid.

Jeg håper du med tiden makter å se mer objektivt på det som har hendt deg - og at du greier å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Med andre ord vil det si at du en dag makter å slutte å klandre deg selv for de negative følger dette forholdet har gitt; og i en viss tid; vil gi deg.

I og med at det er et velkjent fenomen at utro menn gjerne forblir utro; bør du nok forberede deg på at han etter noe tid vil kunne komme til å signalisere at han gjerne vil ta opp tråden med deg igjen. Om så skjer, håper jeg du er sterk nok til å gi han det svaret som vil være best for ditt liv - i det lange løp.

[Gjest skyline]

Kjære deg.. Ja, da har du nok å ta tak i... Har du sittet igjen i huset etter din ex- og deg? Da har du det sikkert tøft økonomisk også, og jeg skjønner godt det føles vondt og at du kjenner deg litt sveket, nå som du må selge huset.. Hadde dere virkelig planlagt at han skulle flytte rett inn til deg? - Hvis du ser objektivt på det - er du ansett sikker på at det hadde vært så lurt? Jeg skjønner at du kanskje har belaget mye av din fremtid på han, og at du nå må ta rev i seilene og ordne opp på egenhånd...

Det kan jo bli en ny start for deg også, å komme i ny leilighet (for det blir vel ikke hus?).. Kanskje er din tid kommet nå hvor du virkelig må kjenne på det "å stå alene". Vet det er en skremmende følelse, for jeg har vært der selv... - Jeg ble skilt fra minn mann for snart to år siden, og husker jeg følte meg både liten og redd - ting jeg var vant til å få hjelp til, måtte jeg fikse alene.

Slik jeg har forstått det på deg, har du innledet forholdet til denne gifte mannen med en gang du ble alene. Du har derfor ikke fått kjent på følelsen av å "være alene" - og det er jo nettopp det som du vokser på og som gjør at du kommer videre.. Jeg tror du har lurt av å hente frem selvstendigheten og styrken i deg selv for å komme videre.. Det virker sikkert meningsløst og vanskelig nå (med kjærlighetssorgen og følelsen av å bli forlatt), men på meg virker du som en fornuftig og klok dame, og jeg er sikker på at du vil komme deg styrket videre!

som jeg har skrevet til deg før, er jeg helt sikker på at det finnes noen der ute som er "Den rette" for deg! - Og tenk hvor deilig det blir når du møter "denne" og kan leve det ut i åpenhet (og ikke skjult som du har gjort nå). Vet at det sikkert ikke trøster her og nå, men husk at livet går videre og bare du kan bestemme hvordan det blir...

Klem

Jeg overtok huset ifm skilsmissen og kjemper med nebb og klør for å beholde det. Akkuratt nå har jeg ikke krefter til å gjennomføre salg så jeg har fått til en midlertidig løsning som gjør at jeg slipper å selge huset - i hvert fall i første omgang. En liten lettelse oppi alt det vonde...

Føler ikke jeg har problemer med å være alene, selv om jeg innledet et forhold til denne mannen med en gang har jeg jo levd alene med ansvar for hus og barn. Møtene med han har jo bare vært noen positive opplevelser som ikke kunne deles med andre. Vi snakket mye om hvordan vi skulle bo dersom han valgte meg, jeg foreslo at han bodde for seg selv en stund før vi evt flyttet sammen. Han og skjønte at det ville vært det beste, men samtidig så ville han være hos meg hele tiden når han først fikk anledning og ville ikke "kaste bort" mer tid - da ville han leve med meg, fullt og helt.

Akkuratt nå er jeg bare fryktelig lei meg fordi jeg har mistet mannen jeg elsker. Føler meg alene, tom og trist. Vet at med tiden går det over og at jeg en gang vil finne en som verdsetter de samme tingene som meg. I mellomtiden prøver jeg å slikke sårene mine og må på en eller annen måte slippe taket i håpet om at kanskje en gang.....

[Gjest skyline]

Du får trøste deg med at vi mennesker er dumme skapninger.

Du er ikke den første som har gått i den fella og du blir garantert ikke den siste. Men du gjør det ikke igjen.

Og det er det viktigste. Vi lærer når vi går i den fella der.

Husk på at du fortjener så sinnsykt mye bedre enn mannen du hadde, så han er ikke engang verdt en tåre.

Lykke til videre.

Takk!

[Gjest skyline]

Kjære Skyline,

Jeg har fulgt din historie både i tidligere innlegg og dette. Og det gjør meg utrolig vondt at det endte som det gjorde, både fordi jeg har forstått hvor inderlig glad du er i denne mannen og dels fordi jeg sannsynligvis befinner meg i samme situasjon selv. Mitt håp brast litt når jeg leste hvordan det var gått med dere.

Du går nok en tøff tid i møte, ingen tvil om det, og du må være steintøff med deg selv. Kanskje vil han vakle litt om en liten stund, og da blir det ennå vanskeligere å holde avstand. Tro meg, jeg vet. Behandle han som en sjef og ikke en venn og forsøk å ha så lite med han å gjøre som mulig. Og hold deg opptatt med dine ting i fritiden, ikke bli sittende å gruble og lengte. Venninner, familie, barn, trening etc. Selv om det nok er traumatisk å måtte selge hus og finne seg nytt bo, så forsøk å se positivt på det. Det vil holde deg opptatt og kanskje er det akkurat nye omgivelser du trenger?

Jeg ønsker deg lykke til og høre gjerne hvordan det går videre.

Masse klemmer fra Maria

Ja, det er tøft og jeg sliter med å ha han rundt meg på jobb. Han vil og håper vi kan være "venner", jeg sier jeg ikke vil - er redd det bare vil være å begynne på ann igjen. At konen hans i det hele tatt godtar at vi fremdeles skal jobbe sammen overrasker meg, men det er vel fordi at han ikke har fortalt henne alt at hun kan akseptere det. I hvert fall til å begynne med. Hun vet ikke at det dreier seg om et forhold over ett år, hun tror det kun er snakk om en forelskelse med litt kyssing og betatthet....

Heldigvis kjenner jeg at jeg blir sint når jeg tenker på hvor utspekulert han er som ikke sier alt. Det er jo eneste måten han kan bli kvitt litt dårlig samvittighet og samtidig beholde henne. Er sint på meg selv for at jeg i det hele tatt gidder å håpe på at det kan bli oss. Forstår vel ikke helt meg selv som vil ha en som kan gjøre slikt!

Har lagt hussalget på is foreløpig - orker ikke tanken på å begynne den prosessen akkuratt nå. Det er lite hjelp å få rundt meg så jeg har fått til en midlertidig løsning. Mulig det bare er å utsette ubehagelighetene, men det kan også bety at jeg slipper å selge - og det er jo det håper på.

Når du skriver du er i samme situasjon så håper jeg virkelig for din del at du får mannen du elsker eller at du klarer å komme deg bort før du faller like dypt som meg. Kjærlighetssorg er vanskelig og vondt - og enda verre er det når "ingen" vet at du har hatt et forhold og du heller ikke kan si så mye om hvorfor du har det vondt......

[Gjest skyline]

Så da fikk du den samme livserfaringen som de fleste elskerinner av gifte menn får.

Om det er noen trøst - selv i de tilfeller hvor mannen går fra kona til elskerinnen; vil forholdet mellom mannen og den "nye" partneren ta slutt etter kort tid.

Jeg håper du med tiden makter å se mer objektivt på det som har hendt deg - og at du greier å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Med andre ord vil det si at du en dag makter å slutte å klandre deg selv for de negative følger dette forholdet har gitt; og i en viss tid; vil gi deg.

I og med at det er et velkjent fenomen at utro menn gjerne forblir utro; bør du nok forberede deg på at han etter noe tid vil kunne komme til å signalisere at han gjerne vil ta opp tråden med deg igjen. Om så skjer, håper jeg du er sterk nok til å gi han det svaret som vil være best for ditt liv - i det lange løp.

For meg har dette forholdet dreid seg om like mye ansvar hos han som hos meg. Vi gikk inn i forholdet med åpne øyne, visste det ville være et spill med følelser. Visste at det kunne gå galt, men vi var villige til å ta sjangsen - og det var vi to om.

Jeg klandrer ikke meg selv for at resultatet ble slik som det ble, men jeg klandrer meg selv for at jeg i det hele tatt trodde at det kunne bli noe mer. Nå har jeg lært, på en smertefull måte - og tro meg: jeg kommer til å være veldig selektiv når jeg en gang får lyst å tilnærme meg en mann igjen!

Om jeg kommer til å være sterk nok til å stå i mot en evt tilnærming fra han senere vet jeg ikke. Vi har snakket endel de siste dagene og dette har også vært nevnt. Jeg sa til han at jeg tror det er det som kommer til å skje, at vi i en eller annen sammenheng ikke klarer å la vær. Han sier han har "bestemt seg" - og i det ligger det også at han har bestemt seg for at det heller ikke skal skje. Jeg håper bare for min del at dersom situasjonen oppstår at det er jeg som klarer å si stopp.....

[Gjest maria5]

Ja, det er tøft og jeg sliter med å ha han rundt meg på jobb. Han vil og håper vi kan være "venner", jeg sier jeg ikke vil - er redd det bare vil være å begynne på ann igjen. At konen hans i det hele tatt godtar at vi fremdeles skal jobbe sammen overrasker meg, men det er vel fordi at han ikke har fortalt henne alt at hun kan akseptere det. I hvert fall til å begynne med. Hun vet ikke at det dreier seg om et forhold over ett år, hun tror det kun er snakk om en forelskelse med litt kyssing og betatthet....

Heldigvis kjenner jeg at jeg blir sint når jeg tenker på hvor utspekulert han er som ikke sier alt. Det er jo eneste måten han kan bli kvitt litt dårlig samvittighet og samtidig beholde henne. Er sint på meg selv for at jeg i det hele tatt gidder å håpe på at det kan bli oss. Forstår vel ikke helt meg selv som vil ha en som kan gjøre slikt!

Har lagt hussalget på is foreløpig - orker ikke tanken på å begynne den prosessen akkuratt nå. Det er lite hjelp å få rundt meg så jeg har fått til en midlertidig løsning. Mulig det bare er å utsette ubehagelighetene, men det kan også bety at jeg slipper å selge - og det er jo det håper på.

Når du skriver du er i samme situasjon så håper jeg virkelig for din del at du får mannen du elsker eller at du klarer å komme deg bort før du faller like dypt som meg. Kjærlighetssorg er vanskelig og vondt - og enda verre er det når "ingen" vet at du har hatt et forhold og du heller ikke kan si så mye om hvorfor du har det vondt......

Det der med hemmeligholdelse og at ingen vet hvorfor du har det vondt kan være vanskelig å takle. Og han er vel den eneste du kan snakke med om det? Det gjør det ikke enklere. Jeg tror du har rett i at før eller senere så vil dere ikke klare å stå imot hverandre så lenge dere holder kontakten varm. Dine følelser vil heller ikke slukne av det. Det at han sier at han har ”bestemt seg” må være det du må forholde deg til.

Når det gjelder meg selv så er det for sent for lenge siden å komme meg vekk. Jeg sitter kjempedypt med begge bena og har vært der du er nå for mange år siden. Min og din historie er på mange måter veldig like og det er vel derfor jeg advarer deg så sterkt mot å gi etter hvis situasjonen dukker opp og heller ikke la håpet spire i deg.

Den smerten som er så vond å takle nå, blir ikke enklere med tiden.

[Gjest bruker]

Har ikke lest hva du har skrevet tidligere, men forstår av andre innlegg her at du har vært elskerinna til en gift mann.

Synes syns på deg? Ovehodet ikke, du har fått som fortjent. Det er kona det er synd på og som trenger alt mulig godt framover. Mannen er en taper og trenger ikke omtales utover det.

[Gjest bruker]

Har ikke lest hva du har skrevet tidligere, men forstår av andre innlegg her at du har vært elskerinna til en gift mann.

Synes syns på deg? Ovehodet ikke, du har fått som fortjent. Det er kona det er synd på og som trenger alt mulig godt framover. Mannen er en taper og trenger ikke omtales utover det.

[Babette]

Nå slipper du iallfall å engste deg for at han skulle angre og gå tilbake til kona hvis han hadde valgt deg. Det kunne jo også ha vært et mulig scenario.

Jeg skjønner at du har det vondt, men reagerer litt når du konkluderer med at han valgte lojalitet framfor kjærlighet. Hvordan kan du være så sikker på det? Det er vel sannsynlig at han har sagt ulike ting til kona og til deg om sine følelser.

Gleder du deg ikke til å gå hånd i hånd med en mann helt åpenlyst, og ikke behøve å tenke på reaksjoner fra kolleger, familie, ekser og barn? Ingen vet hva som venter rundt neste sving. Du må bare la det få lov til å skje.