Mitt hjerte er knust.....

[Gjest skyline]

Det der med hemmeligholdelse og at ingen vet hvorfor du har det vondt kan være vanskelig å takle. Og han er vel den eneste du kan snakke med om det? Det gjør det ikke enklere. Jeg tror du har rett i at før eller senere så vil dere ikke klare å stå imot hverandre så lenge dere holder kontakten varm. Dine følelser vil heller ikke slukne av det. Det at han sier at han har ”bestemt seg” må være det du må forholde deg til.

Når det gjelder meg selv så er det for sent for lenge siden å komme meg vekk. Jeg sitter kjempedypt med begge bena og har vært der du er nå for mange år siden. Min og din historie er på mange måter veldig like og det er vel derfor jeg advarer deg så sterkt mot å gi etter hvis situasjonen dukker opp og heller ikke la håpet spire i deg.

Den smerten som er så vond å takle nå, blir ikke enklere med tiden.

Uffda, jeg håper inderlig ikke jeg gir etter om sjangsen byr seg og blir sittende fast i mange år. For min del har dette vart kun 1 år, og jeg syns det har vært vondt lenge nok - orker ikke tanken på at det skulle fortsatt i årevis. Men på den annen side så lurer jeg jo på hvilken smerte som er verst: å ha det sånn som nå eller tvinge meg gjennom de vonde stundene sammen med ham? Bare tiden vil vise hva det blir til.

Har heldigvis et par venninner som vet og som jeg kan prate med, men jeg syns det er vanskelig å være som før på jobb og i forhold til ungene.

Skal prøve så godt jeg kan å følge rådet ditt om å gi slipp på håpet og ikke gå i fella igjen!

[Gjest skyline]

Nå slipper du iallfall å engste deg for at han skulle angre og gå tilbake til kona hvis han hadde valgt deg. Det kunne jo også ha vært et mulig scenario.

Jeg skjønner at du har det vondt, men reagerer litt når du konkluderer med at han valgte lojalitet framfor kjærlighet. Hvordan kan du være så sikker på det? Det er vel sannsynlig at han har sagt ulike ting til kona og til deg om sine følelser.

Gleder du deg ikke til å gå hånd i hånd med en mann helt åpenlyst, og ikke behøve å tenke på reaksjoner fra kolleger, familie, ekser og barn? Ingen vet hva som venter rundt neste sving. Du må bare la det få lov til å skje.

Det er han som har forklart valget sitt slik overfor meg. Lojalitet er det nærmeste ordet han finner for hvorfor han valgte som han gjorde.

Venter med glede på å se hva som dukker opp neste sving - kunne godt tenke meg en som ville det samme som meg og som har de samme verdisynene som meg. I første omgang må jeg bare komme gjennom den verste delen av kjærlighetssorgen.... I mellomtiden er det vel lov å håpe at kjærligheten vinner til slutt?

[Gjest samværsterapeut]

Det er han som har forklart valget sitt slik overfor meg. Lojalitet er det nærmeste ordet han finner for hvorfor han valgte som han gjorde.

Venter med glede på å se hva som dukker opp neste sving - kunne godt tenke meg en som ville det samme som meg og som har de samme verdisynene som meg. I første omgang må jeg bare komme gjennom den verste delen av kjærlighetssorgen.... I mellomtiden er det vel lov å håpe at kjærligheten vinner til slutt?

Du er litt lettlurt, ikke sant? Han ble fristet, har vaklet hele veien, og nåt til slutt funnet ut at han elsker kona likevel. Enkelt.

[angelica2]

Jeg overtok huset ifm skilsmissen og kjemper med nebb og klør for å beholde det. Akkuratt nå har jeg ikke krefter til å gjennomføre salg så jeg har fått til en midlertidig løsning som gjør at jeg slipper å selge huset - i hvert fall i første omgang. En liten lettelse oppi alt det vonde...

Føler ikke jeg har problemer med å være alene, selv om jeg innledet et forhold til denne mannen med en gang har jeg jo levd alene med ansvar for hus og barn. Møtene med han har jo bare vært noen positive opplevelser som ikke kunne deles med andre. Vi snakket mye om hvordan vi skulle bo dersom han valgte meg, jeg foreslo at han bodde for seg selv en stund før vi evt flyttet sammen. Han og skjønte at det ville vært det beste, men samtidig så ville han være hos meg hele tiden når han først fikk anledning og ville ikke "kaste bort" mer tid - da ville han leve med meg, fullt og helt.

Akkuratt nå er jeg bare fryktelig lei meg fordi jeg har mistet mannen jeg elsker. Føler meg alene, tom og trist. Vet at med tiden går det over og at jeg en gang vil finne en som verdsetter de samme tingene som meg. I mellomtiden prøver jeg å slikke sårene mine og må på en eller annen måte slippe taket i håpet om at kanskje en gang.....

Hei igjen... skjønner at du har vært alene med barn og hus, men hvis du er ærlig med deg selv, - så har du ikke vært "alene". Du har hatt en der som du har truffet, ringt til og fått støtte hos gjennom hele dette året alene. Når du ikke har han lenger, blir du alene... Det er det jeg mener med at du kanskje har godt av å takle hverdagen og tilværelsen på egenhånd - alene.. Høres sikkert dumt ut nå, som du er bunnløst fortvilet og lei deg.. Men det er i motgang en får styrke vet du!

Du må bestemme deg for at du setter en strek over det som har vært, ikke tenker på gårsdagen, men bare på dagen i dag og fremtiden! . Du har brukt masse av din tid og energi på et menneske som valgte sin kone fremfor deg, og det må du ta konsekvensene av.

Du må ikke gå rundt med et lite håp om at, kanskje han angrer seg... - Da vil du ikke komme deg videre...

Har en venninne som levde lenge på "tenk om"... det gikk lang tid før hun klarte å innse at livet faktisk går videre, og at det finnes mange muligheter til å både treffe noen, og ikke minst få deg godt med seg selv.

Jeg tenker på deg, og håper du finner tid til å pleie sorgen, men også gjøre noen hyggelige ting, som kan få tankene dine bort litt...

[Gjest skyline]

Hei igjen... skjønner at du har vært alene med barn og hus, men hvis du er ærlig med deg selv, - så har du ikke vært "alene". Du har hatt en der som du har truffet, ringt til og fått støtte hos gjennom hele dette året alene. Når du ikke har han lenger, blir du alene... Det er det jeg mener med at du kanskje har godt av å takle hverdagen og tilværelsen på egenhånd - alene.. Høres sikkert dumt ut nå, som du er bunnløst fortvilet og lei deg.. Men det er i motgang en får styrke vet du!

Du må bestemme deg for at du setter en strek over det som har vært, ikke tenker på gårsdagen, men bare på dagen i dag og fremtiden! . Du har brukt masse av din tid og energi på et menneske som valgte sin kone fremfor deg, og det må du ta konsekvensene av.

Du må ikke gå rundt med et lite håp om at, kanskje han angrer seg... - Da vil du ikke komme deg videre...

Har en venninne som levde lenge på "tenk om"... det gikk lang tid før hun klarte å innse at livet faktisk går videre, og at det finnes mange muligheter til å både treffe noen, og ikke minst få deg godt med seg selv.

Jeg tenker på deg, og håper du finner tid til å pleie sorgen, men også gjøre noen hyggelige ting, som kan få tankene dine bort litt...

Joda, jeg tar poenget. Har vel bare ikke så lyst å innrømme det helt. Ville jo så gjerne at det skulle være oss to da. Men, men - jeg vet livet går videre og ingen vet hva den neste dagen vil bringe.....

[angelica2]

Joda, jeg tar poenget. Har vel bare ikke så lyst å innrømme det helt. Ville jo så gjerne at det skulle være oss to da. Men, men - jeg vet livet går videre og ingen vet hva den neste dagen vil bringe.....

Prøv å gjøre noe hyggelig i ettermiddag da! Selvom økonomien er stram, er det lov å skjemme seg selv bort litt :-)

[mil1365380270]

Så det gikk som du fryktet... Du har i alle fall ikke brukt så mye tid på dette, mange venter jo i flere år...

Om en stund, føler du kanskje at en mann som går bak rygggen på familien sin, på den måten, han er ikke bra nok for deg?! For det er han ikke - ikke for deg, og ikke for kona!

Hvordan går det på jobben nå, da?

[Gjest bertinen]

For meg har dette forholdet dreid seg om like mye ansvar hos han som hos meg. Vi gikk inn i forholdet med åpne øyne, visste det ville være et spill med følelser. Visste at det kunne gå galt, men vi var villige til å ta sjangsen - og det var vi to om.

Jeg klandrer ikke meg selv for at resultatet ble slik som det ble, men jeg klandrer meg selv for at jeg i det hele tatt trodde at det kunne bli noe mer. Nå har jeg lært, på en smertefull måte - og tro meg: jeg kommer til å være veldig selektiv når jeg en gang får lyst å tilnærme meg en mann igjen!

Om jeg kommer til å være sterk nok til å stå i mot en evt tilnærming fra han senere vet jeg ikke. Vi har snakket endel de siste dagene og dette har også vært nevnt. Jeg sa til han at jeg tror det er det som kommer til å skje, at vi i en eller annen sammenheng ikke klarer å la vær. Han sier han har "bestemt seg" - og i det ligger det også at han har bestemt seg for at det heller ikke skal skje. Jeg håper bare for min del at dersom situasjonen oppstår at det er jeg som klarer å si stopp.....

Så var det noe med Freud da...

Kvinner som blir "opphengt" i gifte menn, er fiksert på elektra-stadiet, fordi de aldri følte at de fikk til å "ta pappa fra mamma". Derfor prøver de enda, å ta fra andre kvinner sin mann. Håper og håper på at mannen skal velge dem fremfor kona si...

Sunt, nei. synd på deg, nei. Sorry jenta, men det er ikke synd på deg. Det er synd på kona hans. Du og han er egoistiske drittsekker begge to. Hadde det ikke vært for at kona hans er en mye bedre person enn dere to, hadde dere fort kunne endt opp med ei kule i brystet begge to. Utroskap kødder med det dypeste hos den som blir bedratt. Jeg synes det er egoistisk av deg å la din barndoms uløste konflikter ødelegge for andre på den måten.

[Gjest bertinen]

Kjære Skyline,

Jeg har fulgt din historie både i tidligere innlegg og dette. Og det gjør meg utrolig vondt at det endte som det gjorde, både fordi jeg har forstått hvor inderlig glad du er i denne mannen og dels fordi jeg sannsynligvis befinner meg i samme situasjon selv. Mitt håp brast litt når jeg leste hvordan det var gått med dere.

Du går nok en tøff tid i møte, ingen tvil om det, og du må være steintøff med deg selv. Kanskje vil han vakle litt om en liten stund, og da blir det ennå vanskeligere å holde avstand. Tro meg, jeg vet. Behandle han som en sjef og ikke en venn og forsøk å ha så lite med han å gjøre som mulig. Og hold deg opptatt med dine ting i fritiden, ikke bli sittende å gruble og lengte. Venninner, familie, barn, trening etc. Selv om det nok er traumatisk å måtte selge hus og finne seg nytt bo, så forsøk å se positivt på det. Det vil holde deg opptatt og kanskje er det akkurat nye omgivelser du trenger?

Jeg ønsker deg lykke til og høre gjerne hvordan det går videre.

Masse klemmer fra Maria

Si meg, tenker du ikke på kona hans?

Du greide ikke å ta pappa fra mamma, nei vel , men kan du ikke være voksen nok til å gå til psykolog med det foran å utnytte det at det finnes drittsekker som er villige til å bedra kona si her i verden?

Du skulle ikke gitt han annet enn et alvorsord.

[Gjest Bertinen]

Du får trøste deg med at vi mennesker er dumme skapninger.

Du er ikke den første som har gått i den fella og du blir garantert ikke den siste. Men du gjør det ikke igjen.

Og det er det viktigste. Vi lærer når vi går i den fella der.

Husk på at du fortjener så sinnsykt mye bedre enn mannen du hadde, så han er ikke engang verdt en tåre.

Lykke til videre.

Fortjener hun egentlig så sinnsykt bedre?

Kona hans fortjener definitivt bedre, men skyline?

Nei, de fortjener hverandre.

Hun skulle ikke gitt han annet enn et alvorsord.

[soleil]

Så var det noe med Freud da...

Kvinner som blir "opphengt" i gifte menn, er fiksert på elektra-stadiet, fordi de aldri følte at de fikk til å "ta pappa fra mamma". Derfor prøver de enda, å ta fra andre kvinner sin mann. Håper og håper på at mannen skal velge dem fremfor kona si...

Sunt, nei. synd på deg, nei. Sorry jenta, men det er ikke synd på deg. Det er synd på kona hans. Du og han er egoistiske drittsekker begge to. Hadde det ikke vært for at kona hans er en mye bedre person enn dere to, hadde dere fort kunne endt opp med ei kule i brystet begge to. Utroskap kødder med det dypeste hos den som blir bedratt. Jeg synes det er egoistisk av deg å la din barndoms uløste konflikter ødelegge for andre på den måten.

Freud har vel egentlig liten troverdighet for tida...

[Gjest skyline]

Prøv å gjøre noe hyggelig i ettermiddag da! Selvom økonomien er stram, er det lov å skjemme seg selv bort litt :-)

Orker ikke, har ikke lyst, er sliten, spiser ikke, sover ikke....... Et klassisk eksempel på kjærlighetssorg :-(

[Gjest skyline]

Så det gikk som du fryktet... Du har i alle fall ikke brukt så mye tid på dette, mange venter jo i flere år...

Om en stund, føler du kanskje at en mann som går bak rygggen på familien sin, på den måten, han er ikke bra nok for deg?! For det er han ikke - ikke for deg, og ikke for kona!

Hvordan går det på jobben nå, da?

Akkuratt nå føler jeg meg elendig og sliter fælt med å komme meg på jobb, men jeg går. Får ikke gjort så mye, men jeg er nå her. Vurderer å sykemelde meg for jeg kjenner det er slitsomt å omgås ham, jeg har det vondt langt inn i sjelen. Presser meg for å vise at jeg ikke lar meg knekke, vet han er en dust som har holdt på med dette skuespillet men allikevel elsker jeg ham og kan ikke la være å håpe.

Jeg håper med tiden at jeg ser hvor håpløs denne situasjonen er og at jeg klarer å komme meg videre med helsa i behold. Akkuratt nå har jeg det helt jævlig!!

[Gjest skyline]

Så var det noe med Freud da...

Kvinner som blir "opphengt" i gifte menn, er fiksert på elektra-stadiet, fordi de aldri følte at de fikk til å "ta pappa fra mamma". Derfor prøver de enda, å ta fra andre kvinner sin mann. Håper og håper på at mannen skal velge dem fremfor kona si...

Sunt, nei. synd på deg, nei. Sorry jenta, men det er ikke synd på deg. Det er synd på kona hans. Du og han er egoistiske drittsekker begge to. Hadde det ikke vært for at kona hans er en mye bedre person enn dere to, hadde dere fort kunne endt opp med ei kule i brystet begge to. Utroskap kødder med det dypeste hos den som blir bedratt. Jeg synes det er egoistisk av deg å la din barndoms uløste konflikter ødelegge for andre på den måten.

Hva vet du om min barndom? Synes innlegget ditt var så usaklig at jeg gidder ikke å prøve å forsvare/forklare en gang!

[angelica2]

Orker ikke, har ikke lyst, er sliten, spiser ikke, sover ikke....... Et klassisk eksempel på kjærlighetssorg :-(

Skjønner deg godt, og det hjelper ikke hva andre sier... som "glem fyren", kom deg videre osv.. - Veldig enkelt for andre som står utenfor å si akkurat det. Selvom det selvfølgelig er det fornuftige! Men, følelser er jo ikke fornuftige, - de er der, selvom man skulle ønske en kunne trykke på en knapp og skru dem av.

Jeg skjønner at du har problemer med å være på jobben om dagen. Du tenker kanskje: "skal jeg sykmelde meg" så kanskje han savner meg bittelitt... - Det er en tanke du sikkert har hatt, men hvis du skal velge å være borte en stund, må det være for din skyld, for at du trenger ro, ikke fordi du skal ønske at han skal savne deg og evn. ville gjenoppta kontakten med deg..

Noe jeg har tenkt på er: hvorfor har han ikke fortalt kona om hvor lenge forholdet har pågått og evn. for sterke følelser han har for deg". Slik du ønsket han skulle si... Nei, det er fordi fyren er feig, og vil lette på lokket for kona, men samtidig ikke være helt ærlig, for hvilket slag i fjeset ville det vært for henne hvis han fortalte det? - Eller er det slik at han bare "har innbildt seg" at han virkelig elsker deg og er glad i deg? De fleste blir beruset og kanskje også forelsket i forelskelsen, men når virkeligheten kommer og en må ta et valg, vil de virkelige følelsene komme frem. Han er nok mer glad i kona si enn du kanskje tror... Vet det er vondt for deg å høre, men tror det er lurt at du ser sannheten i øynene for å komme deg videre, og for ikke å gå rudnt å håpe for lenge.

Jeg skjønner du ikke sover, ikke spiser og er dypt fortvilet. Det vil du sikkert være en stund. Hvor lenge, er litt opp til deg selv. Du må tenke på om det er noe annet du kan fylle livet ditt med - som gjør at du kan komme deg videre...

Har du barna dine hele tiden forresten? Eller annenhver uke? Snakk med en god venninne og tving deg selv til å finne på noe hyggelig.... Fyll dagene mine med noe, og prøv å ikke være for mye alene...

[Gjest ikke undertegnet]

Kjære skyline,

det var med vantro jeg leste innlegget ditt. Jeg hadde aldri trodd at det skulle ende slik som dette, selv om du sa at du hadde det på følelsen.

Jeg kan levende forestille meg hvor vanvittig vondt dette må være for deg.

Tror det er lite jeg kan si for å trøste deg nå.. Forstår jo at håpet ikke forsvinner slik uten videre, selv om forholdet er slutt...

Hvis det er noe jeg kan gjøre for deg så må du for all del ta kontakt.

Det kan være godt å ha noen å gråte sammen med, så ta gjerne turen innom en kveld.

Klem S

[Gjest skyline]

Kjære skyline,

det var med vantro jeg leste innlegget ditt. Jeg hadde aldri trodd at det skulle ende slik som dette, selv om du sa at du hadde det på følelsen.

Jeg kan levende forestille meg hvor vanvittig vondt dette må være for deg.

Tror det er lite jeg kan si for å trøste deg nå.. Forstår jo at håpet ikke forsvinner slik uten videre, selv om forholdet er slutt...

Hvis det er noe jeg kan gjøre for deg så må du for all del ta kontakt.

Det kan være godt å ha noen å gråte sammen med, så ta gjerne turen innom en kveld.

Klem S

Takk - kan godt være jeg gjør det. Akkuratt nå er livet helt forjævlig og jeg føler meg helt tom, ør og matt. Tårene sitter løst. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre fremover - tvinge meg på jobb eller holde meg hjemme. Foreløpig har jeg gått på jobb, får ikke gjort stort men suger til meg alt jeg kan få av han: en telefon, et møte osv.....

Jeg tar kontakt med deg når jeg føler meg litt sterkere, nå er det for vondt og vanskelig. Jeg er og veldig spent på hvordan det går med dere de nærmeste ukene - du får ha lykke til og jeg håper inderlig det ordner seg for dere.

[Gjest ikke undertegnet]

Takk - kan godt være jeg gjør det. Akkuratt nå er livet helt forjævlig og jeg føler meg helt tom, ør og matt. Tårene sitter løst. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre fremover - tvinge meg på jobb eller holde meg hjemme. Foreløpig har jeg gått på jobb, får ikke gjort stort men suger til meg alt jeg kan få av han: en telefon, et møte osv.....

Jeg tar kontakt med deg når jeg føler meg litt sterkere, nå er det for vondt og vanskelig. Jeg er og veldig spent på hvordan det går med dere de nærmeste ukene - du får ha lykke til og jeg håper inderlig det ordner seg for dere.

Kjære deg,

jeg skal ikke presse på, men det kan jo hende at det nettopp nå kan være godt for deg å få litt støtte. Ikke sitt alene å gruble hver kveld.

Jeg vet så inderlig vel at du gjerne vil være tilgjengelig i tilfelle han har mulighet for å komme til deg.

Slik sitter jeg også dag etter dag.. og det er ikke sunt for noen av oss!!

Er han hos deg av og til enda?

[Gjest skyline]

Kjære deg,

jeg skal ikke presse på, men det kan jo hende at det nettopp nå kan være godt for deg å få litt støtte. Ikke sitt alene å gruble hver kveld.

Jeg vet så inderlig vel at du gjerne vil være tilgjengelig i tilfelle han har mulighet for å komme til deg.

Slik sitter jeg også dag etter dag.. og det er ikke sunt for noen av oss!!

Er han hos deg av og til enda?

Følte ikke du presset på, ville bare gi beskjed om at jeg ikke orket mer akkuratt nå og at jeg veldig gjerne stikker innom.

Han er ikke hos meg lenger - noengang. Han overnattet hos meg for en uke side, det er det siste vi hadde sammen før han tok valget sitt. Han kom til meg på søndag for å fortelle at han hadde snakket med kona og at det måtte bli slutt mellom oss. Etter det har vi snakket og grått mye på jobb.

I valget hans ligger også det at vi aldri mer skal treffes annet enn det vi må ifm jobb. Jeg kunne godt tenkt meg å ringt deg nå, men han sitter ved siden av meg og vi prøver liksom å jobbe. Vet han skal i møte senere, kan jeg ringe da?

[Gjest skyline]

Skjønner deg godt, og det hjelper ikke hva andre sier... som "glem fyren", kom deg videre osv.. - Veldig enkelt for andre som står utenfor å si akkurat det. Selvom det selvfølgelig er det fornuftige! Men, følelser er jo ikke fornuftige, - de er der, selvom man skulle ønske en kunne trykke på en knapp og skru dem av.

Jeg skjønner at du har problemer med å være på jobben om dagen. Du tenker kanskje: "skal jeg sykmelde meg" så kanskje han savner meg bittelitt... - Det er en tanke du sikkert har hatt, men hvis du skal velge å være borte en stund, må det være for din skyld, for at du trenger ro, ikke fordi du skal ønske at han skal savne deg og evn. ville gjenoppta kontakten med deg..

Noe jeg har tenkt på er: hvorfor har han ikke fortalt kona om hvor lenge forholdet har pågått og evn. for sterke følelser han har for deg". Slik du ønsket han skulle si... Nei, det er fordi fyren er feig, og vil lette på lokket for kona, men samtidig ikke være helt ærlig, for hvilket slag i fjeset ville det vært for henne hvis han fortalte det? - Eller er det slik at han bare "har innbildt seg" at han virkelig elsker deg og er glad i deg? De fleste blir beruset og kanskje også forelsket i forelskelsen, men når virkeligheten kommer og en må ta et valg, vil de virkelige følelsene komme frem. Han er nok mer glad i kona si enn du kanskje tror... Vet det er vondt for deg å høre, men tror det er lurt at du ser sannheten i øynene for å komme deg videre, og for ikke å gå rudnt å håpe for lenge.

Jeg skjønner du ikke sover, ikke spiser og er dypt fortvilet. Det vil du sikkert være en stund. Hvor lenge, er litt opp til deg selv. Du må tenke på om det er noe annet du kan fylle livet ditt med - som gjør at du kan komme deg videre...

Har du barna dine hele tiden forresten? Eller annenhver uke? Snakk med en god venninne og tving deg selv til å finne på noe hyggelig.... Fyll dagene mine med noe, og prøv å ikke være for mye alene...

Har fortalt ham akkuratt hva jeg mener om måten han gjorde dette på. At han har fått lettet samvittigheten og samtidig beholde henne. Han har sagt hvor lenge det har pågått, men ikke noe om at vi har reist i sammen, hatt sex, at han har overnattet hos meg osv - han har sagt at vi har kysset en gang. Ikke rart hun er villig til å tilgi!!!

Jeg prøver å gjøre alt jeg pleier å gjøre og skal i forening i kveld. Problemet er jo matlysten da, får ikke ned en bit og lurer på hvordan det blir i kveld. Ungene er hos faren hver onsdag og annenhver helg, førstkommende helg skal de være hos meg. Gruer meg fælt til helgen for alle er bortreist: både venninner, familie og også han og kona - vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Hadde jeg hatt penger kunne jeg jo funnet på noe kjekt med ungene og shoppet litt til meg selv (shopping er jo en glimrende medisin), men det går heller ikke....