Noe min lege sa.....

[Gjest En god ide]

Tror min lege er en bedre psykolog enn noen av de jeg har hatt innen psykiatrien! Iallefall greier han alltid å si akkurat det rette for å motivere meg.

Jeg ble utbrent etter store påkjenninger innen familien for noen pr siden, og har ikke kommet på bena. Det var som et følelsesmessig jrodskjelv det som skjedde, og slo meg helt i bakken.

Av og til har jeg sagt til legen at det ville være enklere hvis jeg hadde hatt en fysisk sykdom. Slik som det er nå så fungerer jeg ikke i det daglige, jeg får angst for den minste påkjenning og de enkleste oppgaver.

Da sa han noe som gav meg en skikkelig tankevekker:

'Du har fått deg en psykisk knekk som gjør at du må trene på å greie daglige gjøremål uten å knekke sammen psykisk. Tenk om du istedet hadde blitt hardt skadd i en trafikkulykke. Tenk hvor mye du måtte trene for å kunne bruke kroppen igjen da. Hvorfor kan ikke du godta at du må trene like mye for å takle det psykisk i hverdagen? Den trafikkskadde kan også velge å la være å trene, og bli fysisk invalid for resten av livet. DU kan også la være å trene på det du må trene på, og slite som du gjør nå for alltid. Hva velger du? Det gjør vondt å trene en skadet ben, og det gjør vondt p trene et skadet sinn. Men det må til!'

Det er jo egentlig veldig sant! Jeg merker jeg har en tendens til å gi meg med en gang det butter imot. Tåler ikke smerten. Den psykiske. Men det er jo ikke farlig. Det gjør bare vondt. Akkurat som et skadet ben. Nå skal jeg begynne å belaste psyken min, presse meg litt, så tåler jeg kanskje mer om en stund.

[hu']

Dette var godt sagt - og av erfaring vet jeg det er sant! Det er et beinhardt slit å jobbe seg tilbake til livet, men det er verdt det. I dag har jeg sagt ifra på den gamle jobben min at jeg er klar for å ta ekstravakter igjen! Kjempeskummelt,en stor seier for meg og jeg skal nok klare det!

[PieLill]

Hvilken OK lege du har.

Lykke til med treningen!

mvh