Avstandsforhold...

[kritisk1365380443]

jeg ville bare søke noen råd fra personer som har vært involvert i avstandsforhold.

det har seg nemlig slik at jeg nettopp har reist til andre siden av norge for å tjenestegjøre i militæret, og her skal jeg være i et halvt år. jeg har hatt et 3måneder langt forhold før jeg dro, og vil gjøre alt jeg kan for å holde ut de neste 6mndene.

Dama som sitter hjemme har nettopp tatt seg et friår som hun skal bruke til å jobbe. det eneste jeg tenker på er om hun kommer til å klare og vente på meg så lenge, jeg kan jo ikke reise hjem oftere enn 2 ganger i måneden! er selvfølgelig redd for at hun skal bli forelsket i en annen mens jeg er borte. (det var nemlig slik vi ble ilag, hun hadde et avstandsforhold)!

noen råd,, jeg er veldig glad i henne!

[sorg11365380567]

Du kan jo prøve å ta en prat med henne og høre hva hun vil. 2 ganger i måneden er da ikke så ille, ihvertfall ikke til avstandsforhold å være. Har hun gjort det en gang, trenger hun ikke gjøre det flere ganger. Men prøv å snakk med henne, spør hvorfor hun ga opp det andre forholdet, og hva hun eventuelt er villig til å satse i dette.

Lykke til!

[snilen]

seks måneder er ikke lenge. og den beste tiden å ha avstandsforhold på er nettopp når du ikke har vært sammen med partneren så lenge. dette gir dere en utmerket sjanse til å bli bedre kjent med hverandre fra innsiden. skriv brev og snakk i telefonen, men ikke overdriv helt da, slik at dere kvaler hverandre.

hadde dere vært sammen noen år, og du skulle være borte minst ett år, så ville jeg vært mer bekymret, for da blir overgangen så veldig stor...

slapp av du, så lenge hun ikke har noen annen i kikkerten, så er dette bare en fin måte å starte forholdet på. så finner dere fort ut hvor alvor det er, og om dere virkelig passer sammen.

tror dette går fint jeg.

[snilen]

seks måneder er ikke lenge. og den beste tiden å ha avstandsforhold på er nettopp når du ikke har vært sammen med partneren så lenge. dette gir dere en utmerket sjanse til å bli bedre kjent med hverandre fra innsiden. skriv brev og snakk i telefonen, men ikke overdriv helt da, slik at dere kvaler hverandre.

hadde dere vært sammen noen år, og du skulle være borte minst ett år, så ville jeg vært mer bekymret, for da blir overgangen så veldig stor...

slapp av du, så lenge hun ikke har noen annen i kikkerten, så er dette bare en fin måte å starte forholdet på. så finner dere fort ut hvor alvor det er, og om dere virkelig passer sammen.

tror dette går fint jeg.

ok, litt bekymret for det med at hun har det med å være "utro" da, siden det er slik dere ble sammen... men samtidig så er dere sikkert ganske unge, og det kan ha vært en erfaring hun nå har tatt med seg, og ikke gjør igjen...

men å snakke ut før du drar er nok veldig lurt...

[Gjest termin april]

Jeg hadde avstandsforhold i 2 år og det gikk kjempebra selv om jeg bare var 19 år den gang. 2 ganger i mnd er nå mye i forhold til oss....Den gang (11 år siden) fikk vi treffes 1 gang hver 3. måned. Hvordan er muligheten for henne til å dra og besøke deg og møte deg i en naboby eller noe sånt slik at dere får hotellopphold og skikkelig kan kose dere??

[kritisk1365380443]

Du kan jo prøve å ta en prat med henne og høre hva hun vil. 2 ganger i måneden er da ikke så ille, ihvertfall ikke til avstandsforhold å være. Har hun gjort det en gang, trenger hun ikke gjøre det flere ganger. Men prøv å snakk med henne, spør hvorfor hun ga opp det andre forholdet, og hva hun eventuelt er villig til å satse i dette.

Lykke til!

her er jeg igjen, har ikke hatt tid til å svare før nå. Noe uventet har kommet opp. kjæresten min er blitt gravid! jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...? drar hjem på perm om en uke, føler meg tom og hjelpesløs her jeg sitter.. vi har allerede bestemt oss for abort.....