Har jeg vært utro?

[Gjest Hjelpjegkveles]

Jeg er gift og lever i et forholdsvis godt ekteskap. Litt kjedelig kanskje, men det tar seg opp med jevne mellomrom. Har aldri vurdert å bryte ut.

I fjor begynnte jeg på skole, og har siden den tid vært veldig betatt av en jeg studerer sammens med.Det har ikke vært noe annet enn usyldig flørting mellom oss inntil nå, bortsett fra her om dagen...

Vi var ute sammen noen fra klassen, og vi to ble sittende ved siden av hverandre vi to. Etter en del drikking førte det ene til det andre, og vi ble sittende der å holde rundt hverandre.Vi kysset et par ganger i løpet av kvelden,klemte osv. Mista hodet fullstendig. Brukte en hel kveld på byen sammen med han, og "glemte" at jeg bor i en liten by. Nå er jeg forresten livende redd for at noen har sett meg. Har så dårlig samvittighet, men er så vanvittig forelsket at jeg ikke helt klarer å tenke fornuftig.Hva mener dere? Har jeg vært utro? Blir aldri å fortelle dette til mannen min. Har ingen intensjoner om å bryte ut av ekteskapet, for det er den jeg er gift med jeg vil fortsette livet sammen med. "Han andre" er også gift, så vi har på en måte valgt våre, men trødde kraftig i salaten her om dagen...

[asterix]

Så lenge du har gjort noe du ikke tørr fortelle til mannen din vet du jo selv svaret på spørsmålet?

[mil1365380270]

Husker ikke hvor jeg hørte det, men synes det er en bra definisjon på utroskap: Det du ikke kan gjøre med andre mennesker, når partneren din er der, er utroskap.

Noe er selvfølgelig mer alvorlig enn annet, og det du har gjort, hadde jeg nok klart å tilgi. Men - du har gjort sårende ting mot mannen din, og du har brutt tilliten.

[serendipity]

Det viktigste her er vel ikke å finne ut og stadfeste om du har vært utro eller ikke, men å finne ut hvordan du kan sørge for at det ikke skjer igjen. Og dessuten KAN det nok være greiest om han hører det fra deg...

[Craven]

Så lenge du har gjort noe du ikke tørr fortelle til mannen din vet du jo selv svaret på spørsmålet?

Ja, du har jo det - det lyser jo lang vei av innlegget ditt når du har det så dårlig.

Altså: Ville du akseptert at mannen din hadde gjort noe sånt? Hvis svaret er nei, så er jo dette utroskap.

Jeg har selv blitt bedratt på det aller verste - en sjelsettende og grusom opplevelse. Nå var det jeg opplevde 1000 ganger verre enn det du forteller om, men det spørs likevel om ikke mannen din ville blitt svært oppbragt av å høre om det.

Mitt råd: Prøv å skygge unna han du er forelsket i, og for all del ikke fortell det til mannen din. I dette tilfelle vil jeg si at det han ikke vet har han godt av å ikke vite. Men gjør du NÅ noe mer, må du bryte ut av ekteskapet. Da fortjener du ikke din ektemann er min mening.

[Gjest trenger du spør?]

Visst faen har du det! Mannen min gjorde dette mot meg,- innrømmet det ikke før han ble avslørt... Ikke lett å tilgi, men jeg ville ha satt pris på at han "krøp til korset" på eget initiativ,- før han ble "nødt" da alt kom for dagen... Det høres jo ut som om dette er noe mannen før eller siden vil få høre av andre...

[Gjest pust fritt]

Neida, du har ikke vært utro!

[Gjest Høsten er her]

Jeg vil ikke kalle dette utroskap, men å rote, utro definerer jeg som noe annet. Da har jeg vært utro mange ganger...

[vilde]

Ja, du har jo det - det lyser jo lang vei av innlegget ditt når du har det så dårlig.

Altså: Ville du akseptert at mannen din hadde gjort noe sånt? Hvis svaret er nei, så er jo dette utroskap.

Jeg har selv blitt bedratt på det aller verste - en sjelsettende og grusom opplevelse. Nå var det jeg opplevde 1000 ganger verre enn det du forteller om, men det spørs likevel om ikke mannen din ville blitt svært oppbragt av å høre om det.

Mitt råd: Prøv å skygge unna han du er forelsket i, og for all del ikke fortell det til mannen din. I dette tilfelle vil jeg si at det han ikke vet har han godt av å ikke vite. Men gjør du NÅ noe mer, må du bryte ut av ekteskapet. Da fortjener du ikke din ektemann er min mening.

Jeg mener at å gå rundt og være forelsket i en annen enn den du er gift med er utroskap. Hvis du klarer å glemme denne nye fyren fort er det kanskje like greit å la være å fortelle mannen din om det som har skjedd. Ingen vits i å bekymre han unødig. Men om du ikke klarer det synes jeg du bør fortelle ham det.

[Gjest hmmmmmmmmm]

Ser du enda ikke har kommentert svarene du har fått!

Hør her, du har IKKE vært utro, det skjønner du jo.

Uansett hva som skjer videre, HOLD KJÆFT om det!

Litt sidesprang er bare krydder i hverdagen. Trøst deg med det at han helt sikkert ikke er bedre. DET bruker å hjelpe;)

[Gjest hmmmmmmmmm]

Jeg mener at å gå rundt og være forelsket i en annen enn den du er gift med er utroskap. Hvis du klarer å glemme denne nye fyren fort er det kanskje like greit å la være å fortelle mannen din om det som har skjedd. Ingen vits i å bekymre han unødig. Men om du ikke klarer det synes jeg du bør fortelle ham det.

Til deg vil jeg si: Herregud for en holdning, vi lever i 2003, snart i 2004. Verden har IKKE stoppet opp!

Heller ikke det å bli små betatt og forlesket i andre. Kan man ikke det, så blir det jaggu meg mange skilsmisser.

[serendipity]

Jeg mener at å gå rundt og være forelsket i en annen enn den du er gift med er utroskap. Hvis du klarer å glemme denne nye fyren fort er det kanskje like greit å la være å fortelle mannen din om det som har skjedd. Ingen vits i å bekymre han unødig. Men om du ikke klarer det synes jeg du bør fortelle ham det.

Jeg syntes ikke det å være forelsket betatt av en annen er utroskap. Tror veldig mange som er i et forhold en elelr annen gang blir betatt av en annen. Det er hva man gjør med dette, som jeg vil definere som utroskap. Jeg sier ikke at "psykisk" utroskap bør "feies under teppet", men man kan tross alt ikke styre dette. Sine fysiske handlinger kan man helt og holdent styre selv. Om man ikke "dyrker" forelskelsen man har, vil den gå over av seg selv. Tror ikke i alle sammenhenger at det er like lurt å fortelle ektefelle om denne forelskelsen. Men dersom det utvikler seg, ogman ikke klarer å la det være så kan det være greit å foretelle om det. Evt. bryte opp.

[baktus]

Jeg mener at å gå rundt og være forelsket i en annen enn den du er gift med er utroskap. Hvis du klarer å glemme denne nye fyren fort er det kanskje like greit å la være å fortelle mannen din om det som har skjedd. Ingen vits i å bekymre han unødig. Men om du ikke klarer det synes jeg du bør fortelle ham det.

Du skriver:

"Jeg mener at å gå rundt og være forelsket i en annen enn den du er gift med er utroskap"

- Veldig naivt av deg å si. Vi kan ikke noe for følelsene våre, noen av oss. Tror alle som lever i et lengre samliv fra tid til annen opplever å bli betatt eller forelska i andre.

Da gjelder det "bare" (...) å passe på at man ikke går over streken.

[baktus]

Vil vel ikke si at du har vært utro, men har toucha grensa for det veldig nært.

HVis det er en mulighet for at mannen din vil få høre om dette fra andre, anbefaler jeg at du forteller det sjøl!

Da tar du brodden av det verste med en gang. Det virker jo som du angrer veldig.

- Alle kan jo bli litt betatt av og til. Forhåpenligvis husker du dette neste gang du havner i en sånn situasjon, og tar det litt roligere..?

Jeg har erfaring fra begge sider sjøl.....

[mil1365380270]

Til deg vil jeg si: Herregud for en holdning, vi lever i 2003, snart i 2004. Verden har IKKE stoppet opp!

Heller ikke det å bli små betatt og forlesket i andre. Kan man ikke det, så blir det jaggu meg mange skilsmisser.

Spørs om hun ikke har mindre grunn til å frykte skilsmisse ved å fortelle om det. Tror det blir tatt værre opp hvis han får høre det fra andre.

[vilde]

Du skriver:

"Jeg mener at å gå rundt og være forelsket i en annen enn den du er gift med er utroskap"

- Veldig naivt av deg å si. Vi kan ikke noe for følelsene våre, noen av oss. Tror alle som lever i et lengre samliv fra tid til annen opplever å bli betatt eller forelska i andre.

Da gjelder det "bare" (...) å passe på at man ikke går over streken.

Forsåvidt enig i det du skriver. Men jeg ville ihvertfall følt at jeg var utro om jeg ble forelsket i en annen enn mannen min med mindre det gikk over _veldig_ fort. Jeg synes også det er en viss forskjell på å være betatt og å være forelsket. Forelskelse er vel litt mer alvorlige følelser enn det å være betatt?

Vel, dette er mine tanker...

[vilde]

Til deg vil jeg si: Herregud for en holdning, vi lever i 2003, snart i 2004. Verden har IKKE stoppet opp!

Heller ikke det å bli små betatt og forlesket i andre. Kan man ikke det, så blir det jaggu meg mange skilsmisser.

Da får det være "reglene" som skal følges i dine forhold. Blir du ikke såret/sint om typen/dama di går med en annen i tankene, så fint for deg.

[Gjest Hjelpjegkveles]

Takk for mange tanker rundt dette temaet... Ja, jeg er forelsket, men det er mannen min jeg er glad i og vil dele livet sammens med. Så hvordan kunne dette hende da? Jo, nettopp fordi jeg tror vi mennesker ikke mister evnen til å føle noe for andre - selv om vi blir gift! Det er ikke sånn at vi mister alle følelser i det øyeblikket vi lover evig troskap til en annen. Og her er vi ved poenget, og det ekteskapet dreier seg om. Evig troskap. Jeg har nå beveget meg ut på tynn is, kan ikke si annet. Jeg må tenke meg godt om før jeg bestemmer meg for om jeg skal si noe til min mann. Enig med deg som sa at hvis jeg vet at det ble med denne gangen så er det kanskje ingen vits. Takk for alle svar

[Gjest Jajajajajaja]

Ja, du har vært utro.

Er du sammen med noen, er du sammen med kun den personen.

Snu litt på situasjonen. Ville du sett partneren din på samme måte? Hvordan ville du ha følt deg?

Og om partneren din gjorde det samme, ville ikke du ha satt pris på og få høre det?

Kryp til korset, innrøm hva du har gjort, be om unnskyldning og tilgivelse. Det er ikke så ille det du har gjort, så det blir nok akseptert etterhvert.

Uansett, tenk på hva som vil skje om partneren din får høre dette av andre..

[Gjest bryndulf]

Spørs om hun ikke har mindre grunn til å frykte skilsmisse ved å fortelle om det. Tror det blir tatt værre opp hvis han får høre det fra andre.

Tror ikke dette blir oppdaget av mannen selv om det er i en liten by.

Å bli forelsket i en annen er nesten ustoppelig. Jeg har jo merket fler ganger at jenter har blitt forelska i meg - hm.. og kanskje jeg bitte litt i dem. En jeg følte mye for - og det var gjensidig, ble seinere gidt. Vi treffes av og til, og en gang tok hun en klem bakfra: Hils hjem til kona! - Men vi nærmet oss aldri hverandre, selv om lufta var ladet!

Jeg mener at utroskap er det når man gir blaffen og gir etter. Hun som kveles hadde er klart nederlag, men å fortelle dette til mannen vil sette masse unødvendige prosesser igang. Hun angrer, flott, og vil aldri gjøre det mer! En lærepenge m.a.o.

Jeg er for tiden nokså forelska. Det har sine forklaringer faktisk, men jeg ville aldri nærmet meg denne jenta uten å ha avsluttet eksisterende forhold.

En venn fortalte meg at hans ex-kone hadde ringt ham og fortalt ham, av alle, at hun hadde falt for en, men ikke egentlig ønsket det. Det var situasjonsbestemt. Kjenner også hans ex. Det første han sa til henne var: For all del, ikke fortell dette til et eneste menneske! IKKE fortell! Han visste konsekvensene av det. Så kan du bære dette uten for mye jammer, så gjør det! Glem det! Du mente det ikke, og dessuten var du litt shaky! Ikke si noe, det er du og mannen din best tjent med.

- Det er jo ham du virkelig elsker, det kommer tydelig fram!