Iceblue Skrevet 5. september 2003 Del Skrevet 5. september 2003 Er ei jente på 28 som har et problem. Skal begynne med starten her. For 4 år siden traff jeg en gutt på min egen alder og jeg ble så forelsket som jeg aldri har vært før. Var ikke så lenge siden jeg hadde flyttet fra exen som jeg har to barn med. Det første året hadde vi mye sex, og jeg lærte meg til og med hvordan jeg skulle oppnå orgasme! :-) Han sa han var sjeleglad over å få ei jente som satte pris på sex, for det hadde ikke exen hans gjort. Alt var bra, helt til ca ett år etterpå, da han uten videre fortalte meg at vi ikke kunne fortsette med på ha så mye sex. Han følte seg presset til å tilfredsstille meg, og at ingen av våre venner hadde sex så ofte som vi hadde. Det holdt med å følge statistikken som sa at 1-2 ganger i uka var nok. Jeg fikk fullstendig sjokk. Hadde ikke fått noe forvarsel i det hele tatt! men greit nok tenkte jeg. Når jeg tok initiativet senere, fikk jeg den meldingen om at han skulle opp om så og så mange timer - han måtte sove. Den og er grei, jeg skjønner det. Men det han kom med senere, forvirret meg en del. Vi kunne ikke ha sex på dagtid fordi det kunne komme noen, og dessuten så hadde vi jo hele kvelden på oss? Joda, men problemet var at når kvelden kom, så fikk jeg beskjed om at dette var noe vi kunne gjøre på dagtid. Han titter på klokka og sier at han ikke har tid - han må sove. Hmmm...ikke tid til sex, men tid til dataspill i to timer - det har han tid til. Senere fikk jeg høre at han ikke kunne ha sex fordi vi hadde økonomiske problemer(noe vi faktisk ikke hadde), jeg var for pågående, det gjorde vondt, han var trøtt, det kunne komme noen osv. Det hele endte til slutt med en kjempekrangel etter ett år med dette. Da fikk jeg høre at han syns jeg krevde for mye...jeg skulle stå til disposisjon når han ville! Men problemet er jo at han aldri har lyst, kan ikke huske at han har tatt initiativet siden det første året vi var sammen! Har gitt opp alt nå. Det har gått to og et halvt år med dette. Det siste året her har jeg ikke nevnt ordet sex i det hele tatt, han har ikke sett meg naken, ikke antydet noen ting!Prøver jeg å ta rundt ham for å gi ham en kos, så spør han meg om jeg er kåt nå igjen?? Oi, som det frister å holde rundt ham igjen når du får slengt den i trynet når du prøver å fortelle at du setter pris på en person! Er det noen venner som hinter innpå dette emnet, så fnyser han og går. Andre ganger så overhører jeg at han skryter av den sexen vi angivelig skal ha hatt. Jeg vet at det ikke er noe galt med potensen hans. Har fersket ham mange nok ganger til å være sikker på det. Da gjerne til en film. Blir så utrolig såret og forvirret. Allikevel påstår han at han at han vil gifte seg med meg og ha barn med meg. Tror jeg har prøvd det meste nå, men ingen ting nytter. Kan ikker huske sist vi hadde sex, det må være snart 9 mnd siden og jeg tuller ikke! Jeg er utrolig glad i ham, men vet ikke hvor mye lenger tid jeg vil gi ham. Hva gjør jeg galt?? Må jo være noe med meg som han ikke liker når han bråsnur i døra hvis jeg er naken? Han har jo ikke noe problemer med å skryte av andre jenter og fortelle meg hvor fine de er! Vet at jeg ikke har problemer med å finne meg en ny(uff, dette hørtes skikkelig ekkelt ut), men vet ikke helt...vet faktisk ingen ting! Er totalt forvirra! Hva gjør jeg galt? Savner sex noe forferdelig! Finnes vel ingen bedre måte å vise parteneren sin at du er glad i ham/henne? Kanskje noen som leser dette kan gi meg et svar? Eller har vært borti noe lignende? Fryktelig rotete dette, men kommer rett fra hjertet - er skikkelig fortvilet og forvirret 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/118710-fortvilet/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest LystenBorte Skrevet 5. september 2003 Del Skrevet 5. september 2003 Hei! Et lite svar, men kanskje ikke med den vinklingen du forventer deg...:-) Jeg (vi) har det på samme måten, bare det at jeg er den som ikke har lyst. Det sliter på forholdet, selv om vi har det fint på alle andre områder. Krangler sjelden, gjør ting sammen, har barn sammen, hus og hjem, gode felles venner osv. Men dette med sexlivet vårt er et trist kapittel. Jeg har faktisk sjelden og aldri lyst på sex. Jeg unnskylder meg med alt det din partner gjør, og jeg får helt "hetta" når han nærmer seg meg "på den måten". Jeg vet ikke hva det kommer av. Jeg er en veldig sosial person. Ei gladjente med masse venner. Jeg stiller opp for de som trenger det, og vet at jeg er godt likt. Men, jeg har også et "indre liv" som er ganske voldsomt. Jeg gir så mye av meg selv hele dagen, at når noen vil komme ennå nærmere meg enn nært (hvis du skjønner), så får jeg opp en slags sperre. Jeg vil og må være i fred med tankene mine. Jeg "bor" inni meg selv og har da behov for å være alene. Jeg vet ikke hvordan det er med kjæresten din, men noe er ihvertfall "galt". Har du forsøkt å face han med problemet. Det har min mann med meg, men jeg har faktisk ikke noe godt svar. Jeg er veldig glad i han på alle måter, men har rett og slett ikke behov for sex. Jeg gir og gir hele dagen- og får mye igjen (høres jo helt sprøtt ut), men jeg er faktisk veldig energisk og tilstede for mine. Vet ikke om han er sånn, men min egen forklaring er ihvertfall at jeg får nok av dette. Vil selvfølgelig ikke at det skal være sånn, men hva kan man gjøre? Som jente kan jeg selvfølgelig fake orgasme og nytelse, men det blir så feil i forhold til partneren min også. Dette var vel mest rot og til liten nytte...Men du skal ihvertfall vite at det er vanskelig å være på "andre siden" også. Håper det ordner seg for dere! Klem 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/118710-fortvilet/#findComment-716931 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Vilgjernemenorkerikke Skrevet 5. september 2003 Del Skrevet 5. september 2003 Det var en lang lekse uten avsnitt eller struktur. Det blir for slitsomt å lese. Legg det ut igjen på nytt. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/118710-fortvilet/#findComment-716934 Del på andre sider Flere delingsvalg…
rtfs Skrevet 6. september 2003 Del Skrevet 6. september 2003 Det var en lang lekse uten avsnitt eller struktur. Det blir for slitsomt å lese. Legg det ut igjen på nytt. Dette innlegget er til vilgjernemenorkerikke. 1. Jeg fikk så vondt av deg, stakkar. 2. Hvorfor må alle skrive så langt og så vanskelig? 3. Hvorfor er det så mye å ta stilling til i verden? 4. Hvorfor er alle så dumme? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/118710-fortvilet/#findComment-716990 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fuji1365380447 Skrevet 8. september 2003 Del Skrevet 8. september 2003 Jeg kjenner meg igjen i skammen over å bli avvist. For flere år siden var jeg sammen med en mann som ble mindre og mindre interessert i sex. Jeg prøvde etter alle kunstens regeler å få "lurt" ham til å ha sex, men følte meg likevel såret fordi HAN ikke hadde lyst. Jeg tror menn er mye bedre utrustet til å tåle avvisning, siden de hele sitt liv har fått høre at det er DEM som skal ha mest lyst. Som kvinne føler man seg nesten unormal og desperat når man har (normal) stor sexlyst. Sannheten er nok at lyst og mangel på lyst er gjevnt fordelt mellom kjønnene. Jeg har stor sympati for deg, det føles ikke godt å få slengt i tryne: "er du kåt nå igjen.." Og det burde kanskje mange kvinner som ikke har lyst tenke på også. Ingen, hverken menne eller kvinner liker å bli avvist, når de viser sin lyst på sin partner. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/118710-fortvilet/#findComment-718255 Del på andre sider Flere delingsvalg…
AngelRose Skrevet 9. september 2003 Del Skrevet 9. september 2003 Hei! Et lite svar, men kanskje ikke med den vinklingen du forventer deg...:-) Jeg (vi) har det på samme måten, bare det at jeg er den som ikke har lyst. Det sliter på forholdet, selv om vi har det fint på alle andre områder. Krangler sjelden, gjør ting sammen, har barn sammen, hus og hjem, gode felles venner osv. Men dette med sexlivet vårt er et trist kapittel. Jeg har faktisk sjelden og aldri lyst på sex. Jeg unnskylder meg med alt det din partner gjør, og jeg får helt "hetta" når han nærmer seg meg "på den måten". Jeg vet ikke hva det kommer av. Jeg er en veldig sosial person. Ei gladjente med masse venner. Jeg stiller opp for de som trenger det, og vet at jeg er godt likt. Men, jeg har også et "indre liv" som er ganske voldsomt. Jeg gir så mye av meg selv hele dagen, at når noen vil komme ennå nærmere meg enn nært (hvis du skjønner), så får jeg opp en slags sperre. Jeg vil og må være i fred med tankene mine. Jeg "bor" inni meg selv og har da behov for å være alene. Jeg vet ikke hvordan det er med kjæresten din, men noe er ihvertfall "galt". Har du forsøkt å face han med problemet. Det har min mann med meg, men jeg har faktisk ikke noe godt svar. Jeg er veldig glad i han på alle måter, men har rett og slett ikke behov for sex. Jeg gir og gir hele dagen- og får mye igjen (høres jo helt sprøtt ut), men jeg er faktisk veldig energisk og tilstede for mine. Vet ikke om han er sånn, men min egen forklaring er ihvertfall at jeg får nok av dette. Vil selvfølgelig ikke at det skal være sånn, men hva kan man gjøre? Som jente kan jeg selvfølgelig fake orgasme og nytelse, men det blir så feil i forhold til partneren min også. Dette var vel mest rot og til liten nytte...Men du skal ihvertfall vite at det er vanskelig å være på "andre siden" også. Håper det ordner seg for dere! Klem har man ikke sex får man heller ikke lyst på sex.. har man sex ofte får man oftere lyst på sex. Mange terapauter foreslår å "tvinge" seg selv til sex og så vil lysten øke etterhvert. Prøv å onaner hver eneste dag... i en mnd. og så slutt... si meg da om ikke lysten kommer snikende?? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/118710-fortvilet/#findComment-719233 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.