Utroskap - ville du tilgitt?

[Gjest Petza]

Jeg tror ikke at mannen min har vært utro (men hvem vet?), men det jeg lurer på er hvorfor så mange tilgir sin ektefelle/samboer. Jeg synest at en en-natts-affære ikke er noe å dysse ned og verre er det med langvarige forhold på si.

Flere bekjente av meg har tilgitt sin ektefelle, men de vil ikke snakke om det! Og jeg vet bare om kvinner som har tilgitt menn og ikke motsatt! Tilgir vi for lett?

Barn kan jo være en grunn til å prøve å holde liv i et forhold, men utroskap er et svik mot hele familien synes jeg.Og hvordan funker egentlig sexlivet/samlivet etter utroskap?

Fint å høre andre sine synspunkter på dette.

[amber sun]

Du spør hvorfor så mange tilgir. Hvorfor skulle vi ikke tilgi?

Dersom en virkelig ønsker å leve sammen, og elsker den andre, så er det jo riktig å tilgi og gå videre.

Skal en ikke får noen sjanse, da? Har en dummet seg ut en gang og vært utro, så er det bare på hodet og rett ut?

Det syns jeg ikke er riktig, og jeg syns at dersom en elsker hverandre, og vil være sammen, så kan en også tilgi utroskap.

Ingen er perfekte. Vi er bare mennesker.

Men kjærligheten er det viktigste!

[pip]

Jeg har altid tenkt a utroskap kan en ikke tilgi.

SÅ huske rjeg en gang, når jeg hadde vært sammen med mannen min i en del år at det plutselig slo meg: Nå har iv kommet så langt sammen, at utroskap ikke ville vært en grunn til å gjøre det slutt lenger.

Det var en merkelig, og totalt uventet opplevelse.

[Gjest Daredevil]

Du spør hvorfor så mange tilgir. Hvorfor skulle vi ikke tilgi?

Dersom en virkelig ønsker å leve sammen, og elsker den andre, så er det jo riktig å tilgi og gå videre.

Skal en ikke får noen sjanse, da? Har en dummet seg ut en gang og vært utro, så er det bare på hodet og rett ut?

Det syns jeg ikke er riktig, og jeg syns at dersom en elsker hverandre, og vil være sammen, så kan en også tilgi utroskap.

Ingen er perfekte. Vi er bare mennesker.

Men kjærligheten er det viktigste!

Men så kan vi snu det andre veien, - hvis man virkelig elsker noen, bør man vel kunne avstå fra å være utro i det hele tatt?

Når er det tilgivelig at partner har vært utro? Må han ikke ha vært sanseløst beruset, eller truet på livet?

[tusseline]

Du spør hvorfor så mange tilgir. Hvorfor skulle vi ikke tilgi?

Dersom en virkelig ønsker å leve sammen, og elsker den andre, så er det jo riktig å tilgi og gå videre.

Skal en ikke får noen sjanse, da? Har en dummet seg ut en gang og vært utro, så er det bare på hodet og rett ut?

Det syns jeg ikke er riktig, og jeg syns at dersom en elsker hverandre, og vil være sammen, så kan en også tilgi utroskap.

Ingen er perfekte. Vi er bare mennesker.

Men kjærligheten er det viktigste!

For å ha sagt det: jeg tror jeg ville hatt store problemer med å tilgi utroskap. Man skal selvfølgelig aldri si aldri.

Det er greit at ingen er perfekte etc.. På den annen side: hvis man vet at sannsynligheten for å bli tilgitt er stor, er det da lettere å være utro i utgangspunktet?!?

[favn]

Det spørs hva du legger i begrepet 'tilgi'?

Jeg kunne ikke tilgitt hvis det betyr å godta det som har skjedd og la det gå i glemmeboken.

Men kunne jeg leve videre med en som hadde vært utro? Hvis oppriktig anger kunne jeg _muligens_ det.

Under sterk tvil, jeg er råstolt og ville definitivt følt sterk forakt overfor en utro mann, en taper.

Neeeei... mest sannsynlig ville jeg hånledd og kostet dotten ut døra.

[serendipity]

Uff... Det er nesten helt umulig å svare på før man havner i en slik situasjon, og det vil jeg aldeles ikke.

Men.. Om det var en en-natts affære ville jeg ikke at han skulle sagt noe til meg, om ingen andre (annet enn involverte kvinen) visste noe.

Om det hadde skjedd flere ganger hadde det vært rett ut, helt udiskutabelt.

Hadde det skjedd en gang, og han hadde fortalt det til meg, han angret som en hund osv. Ja da tror jeg kanskje jeg ville prøve å gi han en sjanse. Men jeg ville jo ha vært skepisk til hvert skritt han tok, så det spørs om han hadde orket å leve med mine mistenksomheter.

[damedame]

Elsker man noen så gjør man ikke sånt, såfremt man ikke har kontroll over seg selv. Man mister ikke all kontroll pga kåthet.

Utroskap er en handling, et valg. Det er også det å gå inn i et forhold. Ved utroskaps-situasjon tar vedkommende en vurdering (bevisst eller ubevisst) om hva som er viktigst...

Umulig å si om jeg ville tilgitt. Det er så mye som spiller inn. Det ville iallefall krevd mye å tilgi, for jeg mener at utroskap er ett av de største svik i et forhold.

[molli]

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort. Jeg hadde muligens tilgitt for barnets skyld, det ville vært vanvittig vondt å rive barnet bort fra sin far. Men i dag kan man jo ha 50/50 ordninger med foreldreansvar, så det ville jo ikke betydd at barnet ble frarøvet sin elskede pappa, så....

Nei, jeg vet ærlig talt ikke. Et one-night-stand ville jeg hatt lettere for å svelge enn et langvarig forhold på si. Da ville jeg nok valgt å skilles.

Ellers må jeg nevne at jeg nok hadde hatt STORE problemer med å ta opp igjen det seksuelle samlivet etter et slikt svik fra mannen min....Han måtte nok regnet med sølibat i lang, lang tid etterpå, ja!

[gluntn]

Det hadde sikkert ikke vært lett, men jeg vet at ting ikke blir det samme etterpå.... derfor tror jeg at jeg ville latt henne gå. Ville ikke være istand til å elske på samme måte/se henne med samme øyne igjen.

Man skal aldri si aldri, men jeg tror også at det kommer veeldig mye an på partneren. Hvor ærlig hun er om det... om hun angrer el ei... og hvordan det skjedde og med hvem.

[SierDuDet]

Kanskje jeg kunne tilgitt utroskapet, men jeg kunne aldri stolt på dama igjen.

Og derfor hadde forholdet vært over.

[Gjest ikke sign]

Hadde ikke klart å stole på mannen min igjen, og tilgitt? Vel.. jeg elsker ham jo... Og ville ikke ha mistet ham. Men noe viktig ville vært ødelagt! Vanskelig å si..

[Gjest ville du...]

Du spør hvorfor så mange tilgir. Hvorfor skulle vi ikke tilgi?

Dersom en virkelig ønsker å leve sammen, og elsker den andre, så er det jo riktig å tilgi og gå videre.

Skal en ikke får noen sjanse, da? Har en dummet seg ut en gang og vært utro, så er det bare på hodet og rett ut?

Det syns jeg ikke er riktig, og jeg syns at dersom en elsker hverandre, og vil være sammen, så kan en også tilgi utroskap.

Ingen er perfekte. Vi er bare mennesker.

Men kjærligheten er det viktigste!

Hvis man elsker hverandre så burde det ikke være en grunn til å være utro heller da? Da burde ikke denne problemstillingen dukke opp i det hele tatt....

[amber sun]

Jeg har altid tenkt a utroskap kan en ikke tilgi.

SÅ huske rjeg en gang, når jeg hadde vært sammen med mannen min i en del år at det plutselig slo meg: Nå har iv kommet så langt sammen, at utroskap ikke ville vært en grunn til å gjøre det slutt lenger.

Det var en merkelig, og totalt uventet opplevelse.

Godt sagt, pip.

Når en kommer til et visst punkt, så er det faktisk sånn som du skriver.