Kan min mann skjønne dette?

[Gjest anonymia]

Jeg har skrevet inn her før...men nå vil jeg være anonym. Beklager.

Jeg får ikke fred. Har vært "delvis" utro mot min mann. Med delvis mener jeg flørt, kyss, kos med en annen, og jeg er fortsatt ekstremt betatt av denne mannen.Jeg får ikke til å si det til min mann. Har prøvd både å fortrenge det og finne en måte å si det på, men det går ikke. Vet så absolutt ikke hvordan jeg skal si det. Dette stresser hele livet mitt. Klarer ikke å få det på stell i "heimen" når det er sånn. ÅH! Hvor idiotisk går det an å bli????

Hvordan kan noen egentlig tilgi noe sånt? Jeg forsøker å sette meg selv inn i hannes situasjon, og da svikter motet totalt. Jeg ville følt meg ekstremt såret. Hvordan skal han kunne stole på meg? Jeg er kanskje ikke noe særlig å stole på heller...

Etter første gang lovte jeg meg selv at dette ALDRI skulle skje igjen. Hva gjorde jeg? Jo...ved første anledning var det på'an igjen. Hvorfor? Jeg ødelegger jo alt! Men det eneste jeg leter etter er en mulighet til å være sammen med han andre...Sukk... Rotete ble dette.

[Gjest hilsen trofast]

Jeg ville ikke sagt noe om dette til mannen min, om jeg var deg. Mest sannsynlig brenner denne forelskelsen ut om en stund (spesielt om du holder deg langt unna vedkommmende).

Vær sikker på at du ser denne mannen gjennom rosa brilleglass.

[Gjest Fotografen]

Sånn var det i vårt forhold også. Nå er vi skillt.

[Gjest ildg]

Jeg ville ikke sagt noe om dette til mannen min, om jeg var deg. Mest sannsynlig brenner denne forelskelsen ut om en stund (spesielt om du holder deg langt unna vedkommmende).

Vær sikker på at du ser denne mannen gjennom rosa brilleglass.

Det er jo det hun ikke greier. Hun fortjener et straffespark bak!

[Gjest ikke sign]

Huff hvordan kunne du?? Tenk på mannen din.. at du er glad i ham. Dere har det vel trygt og godt? Ikke gjør det igjen! Skjer det når du drikker så unngå dette..

[Gjest anonymia]

Det er jo det hun ikke greier. Hun fortjener et straffespark bak!

Nei, jeg skal være ærlig. Jeg klarer ikke å se på denne mannen gjennom noe annet enn rosa brilleglass. Jeg kjenner han ganske godt faktisk, og det begynte ikke som en forelskelse. Nå derimot, er jeg helt på tuppa. Jeg fortjener nok et straffespark bak som du sier.

Men hvordan i huleste heiteste skal jeg klare å unngå ham? Jeg er faktisk helt nødt til å møte han flere ganger i uken. Skulle jeg unngå det må jeg forandre hele tilværelsen (utdanning) - hvilket er uaktuelt.

Har alltid vært ei skikkelig jente med ordentlige venner, god moral osv. osv. Nå har jeg jo fullstendig klikka, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir redd meg selv, men samtidig nyter jeg det. Hvorfor ?????

[Gjest ildg]

Nei, jeg skal være ærlig. Jeg klarer ikke å se på denne mannen gjennom noe annet enn rosa brilleglass. Jeg kjenner han ganske godt faktisk, og det begynte ikke som en forelskelse. Nå derimot, er jeg helt på tuppa. Jeg fortjener nok et straffespark bak som du sier.

Men hvordan i huleste heiteste skal jeg klare å unngå ham? Jeg er faktisk helt nødt til å møte han flere ganger i uken. Skulle jeg unngå det må jeg forandre hele tilværelsen (utdanning) - hvilket er uaktuelt.

Har alltid vært ei skikkelig jente med ordentlige venner, god moral osv. osv. Nå har jeg jo fullstendig klikka, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir redd meg selv, men samtidig nyter jeg det. Hvorfor ?????

Altså, når du møter på han så _må_ sette igang igjen? Ok - da så:-| Kanskje du skulle søke kontakt hos fagpersonell?

[serendipity]

Nei, jeg skal være ærlig. Jeg klarer ikke å se på denne mannen gjennom noe annet enn rosa brilleglass. Jeg kjenner han ganske godt faktisk, og det begynte ikke som en forelskelse. Nå derimot, er jeg helt på tuppa. Jeg fortjener nok et straffespark bak som du sier.

Men hvordan i huleste heiteste skal jeg klare å unngå ham? Jeg er faktisk helt nødt til å møte han flere ganger i uken. Skulle jeg unngå det må jeg forandre hele tilværelsen (utdanning) - hvilket er uaktuelt.

Har alltid vært ei skikkelig jente med ordentlige venner, god moral osv. osv. Nå har jeg jo fullstendig klikka, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir redd meg selv, men samtidig nyter jeg det. Hvorfor ?????

Ettersom dette også er hemmelig blir det også desto mer spennende. Og ofte er det kun den deilige følelsen av å være forelsket som holder det gående. Og da ser du selvsagt kun de flotte sidene ved denne mannen. Om du forteller din mann det så tror jeg kanskje spenningen faller bort, og det ikke lenger er så stas, men du risikerer jo også da ditt nåværende forhold.

Du kunne jo prøve å fortelle dette til den andre mannen som du tar utdanning med. Legg alt på bordet ovenfor han, så kan det nok hende at det heller ikke er så spennende i den retningen.

Lykke til med eventuelle valg.

[Gjest stoiker]

Nei, jeg skal være ærlig. Jeg klarer ikke å se på denne mannen gjennom noe annet enn rosa brilleglass. Jeg kjenner han ganske godt faktisk, og det begynte ikke som en forelskelse. Nå derimot, er jeg helt på tuppa. Jeg fortjener nok et straffespark bak som du sier.

Men hvordan i huleste heiteste skal jeg klare å unngå ham? Jeg er faktisk helt nødt til å møte han flere ganger i uken. Skulle jeg unngå det må jeg forandre hele tilværelsen (utdanning) - hvilket er uaktuelt.

Har alltid vært ei skikkelig jente med ordentlige venner, god moral osv. osv. Nå har jeg jo fullstendig klikka, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Blir redd meg selv, men samtidig nyter jeg det. Hvorfor ?????

Hva med ham, da? Når du møter ham, kan du ikke si til ham at du vil satse på mannen din og ikke vil fortsette? Vil han respektere det? Og hjelpe deg med å holde grenser? Hvis han ikke vil hjelpe deg, sier det også noe om ham som ikke er særlig bra.

Du må gjøre et valg, rett og slett. Dersom å fortsette med ham utenom, ødelegger ekteskapet ditt. Velger du å ødelegge ekteskapet når du likevel gjør det - det er ditt valg.

Dersom du ikke vil ødelegge ekteskapet ditt, må du ta et annet valg, uansett hvor vondt det gjør. Du kan ikke få både-og.