Sykelig sjalusi

[Gjest Sjalusia]

Hei!

Jeg sliter med sjalusi i fht samboeren min. Jeg har lenge innsett at jeg har et problem, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det på egenhånd. Sjalusien tar fullstendig overhånd til tider, og jeg tenker absurde irrasjonelle tanker, fantaserer og graver meg helt ned i det. Jeg blir veldig deprimert og trist og lei meg, og jeg tenker ganske ofte at jeg hadde klart meg bedre uten et forhold, selv om dette er noe jeg jo egentlig ikke vil. Dette plager naturligvis også samboeren min, selv om han nok ikke har anelse om hvor ille det foregår under topplokket mitt til tider. Jeg leste en artikkel i KK om sjalusi, og kjente meg veldig godt igjen. Der ble terapi nevnt, og dette er noe jeg kunne trenge. Hvordan går jeg frem? Jeg vil nødig ta dette opp med fastlegen min, men det er kanskje veien å gå? Håper å få noen svar som kan hjelpe meg. På forhånd takk!

[Gjest erwin]

Bevisstheten om at du vil komme til å ødelegge forholdet snart, rekker ikke det som motivasjon for å slutte med tøyset?

[Gjest Sjalusia]

Bevisstheten om at du vil komme til å ødelegge forholdet snart, rekker ikke det som motivasjon for å slutte med tøyset?

Det burde det, men som jeg skrev trenger jeg hjelp. Fornuft og følelser henger ikke sammen alltid, vet du.

[Gjest ikke undertegnet]

Har ikke mye konstruktivt å si. Men jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Jeg tenker også det kanskje hadde vært bedre å avslutte forholdet enn å slite med disse tankene. Vil ikke det egentlig men jeg strever med meg selv når kjæresten har mye kontakt med venninner, spesielt dersom de har hatt et seksuellt forhold. Jeg var i kontakt med en psykolog tidligere, for å jobbe med dette.

Fikk lite eller ingenting ut av det.

Håper du får noen gode råd her, jeg føler med deg.

[tjohei]

Bevisstheten om at du vil komme til å ødelegge forholdet snart, rekker ikke det som motivasjon for å slutte med tøyset?

Folk er plaget med mye tøys som du kaller det uten at det bare er å knipse i fingeren og ops der ble det borte. Du er tydeligvis forskånet for livets berg og dalbaner?

[Gjest ikke sykelig]

Har ikke mye konstruktivt å si. Men jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Jeg tenker også det kanskje hadde vært bedre å avslutte forholdet enn å slite med disse tankene. Vil ikke det egentlig men jeg strever med meg selv når kjæresten har mye kontakt med venninner, spesielt dersom de har hatt et seksuellt forhold. Jeg var i kontakt med en psykolog tidligere, for å jobbe med dette.

Fikk lite eller ingenting ut av det.

Håper du får noen gode råd her, jeg føler med deg.

Kjære deg

Her tror jeg du har misforstått litt om hva som er forskjellen på sykelig sjalusi og sjalusi. At du blir sjalu og usikker når mannen din har omgang med venninner han har hatt sex med, så er ikke det sykelig sjalusi kjære deg.

Det er meget berettiget sjalusi, og totalt normalt.

De som sier seg uenig i det lyver antagelig. og dette forumet er fult av folk som ikke har noe annet å gjøre enn å sitte å motsi folk og tråkker ned fortvilte mennesker som skriver inn her fordi de faktisk har det vondt.

Hadde mannen min vært som mannen din så hadde jeg også hatt det vondt, og _det_ hadde faktisk gått begge veier her i huset.

[Gjest erwin]

Folk er plaget med mye tøys som du kaller det uten at det bare er å knipse i fingeren og ops der ble det borte. Du er tydeligvis forskånet for livets berg og dalbaner?

Hvis man ikke har en egen indre kraft og sterke motiver for å komme ut av et uføre, så er man jo syk, og bør oppsøke lege.

[Gjest veilederen]

Jeg tror ikke en psykolog kan hjelpe deg med dette egentlig.

Jeg tror det beste ville vært at du og samboeren i felleskap søkte hjelp hos en familierådgiver. Få snakket skikkelig ut, og prøve å få kartlagt hvorfor du er usikker. Sitter usikkerheten inni deg, eller er det ytre omstendigheter som gjør at du er usikker?

Er det ting han gjør, sier, væremåte som gjør at du er sjalu? Hvis det er det så kan det knapt kalles for sykelig sjalusi. Sjalusi er en forferdelig følelse. Alle mennesker kan bli sjalu i gitte situasjoner, det være seg berettiget eller ikke.

Noen mennesker er sjalu av natur og bare det at partneren samtaler, ler og flørter med en annen oppleves som tortur. mens andre ikke anfektes av det i det hele tatt.

Jeg tror det viktigste er god kommunikasjon og åpenhet om problemet slik at en i felleskap kan prøve å løse det.

Det ville være for dumt å ødelegge et godt forhold pga noe som ikke eksisterer i annet enn fantasien, og hvis det er tilfelle så vil en oppleve det i fremtidige forhold også.

Alternativt kan du be om henvisning til psykolog for å få kartlagt _hvorfor_ du går rundt med usikkerheten din, da må du innom fastlegen. Det kan også være lurt å innvolvere samboeren i psykologtimene etterhvert.

Det kan absolutt være verdt det.

jeg ønsker deg riktig lykke til!

[Gjest Sjalusia]

Jeg tror ikke en psykolog kan hjelpe deg med dette egentlig.

Jeg tror det beste ville vært at du og samboeren i felleskap søkte hjelp hos en familierådgiver. Få snakket skikkelig ut, og prøve å få kartlagt hvorfor du er usikker. Sitter usikkerheten inni deg, eller er det ytre omstendigheter som gjør at du er usikker?

Er det ting han gjør, sier, væremåte som gjør at du er sjalu? Hvis det er det så kan det knapt kalles for sykelig sjalusi. Sjalusi er en forferdelig følelse. Alle mennesker kan bli sjalu i gitte situasjoner, det være seg berettiget eller ikke.

Noen mennesker er sjalu av natur og bare det at partneren samtaler, ler og flørter med en annen oppleves som tortur. mens andre ikke anfektes av det i det hele tatt.

Jeg tror det viktigste er god kommunikasjon og åpenhet om problemet slik at en i felleskap kan prøve å løse det.

Det ville være for dumt å ødelegge et godt forhold pga noe som ikke eksisterer i annet enn fantasien, og hvis det er tilfelle så vil en oppleve det i fremtidige forhold også.

Alternativt kan du be om henvisning til psykolog for å få kartlagt _hvorfor_ du går rundt med usikkerheten din, da må du innom fastlegen. Det kan også være lurt å innvolvere samboeren i psykologtimene etterhvert.

Det kan absolutt være verdt det.

jeg ønsker deg riktig lykke til!

Tusen takk for svaret ditt. God helg!

[Gjest stoiker]

Det burde det, men som jeg skrev trenger jeg hjelp. Fornuft og følelser henger ikke sammen alltid, vet du.

Jeg synes absolutt du skal finne fram til en terapeut som kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten din. Og troen på at du kan greie deg uten en mann. For når du er kommet dit, tror jeg, blir du tryggere i forholdet, også, fordi du er der fordi _du_ vil det. Sjalusi handler jo bl.a. om frykten for å bli bedradd eller forlatt, og er jo også ofte selvoppfyllende...

Lykke til!