flytte sammen

[Gjest private]

jeg og typen min har vert sammen i 1,5 år..vi forlovet oss i sommer, han er snart 19 og jeg er nettopp fyllt 18 år.

Nå i det siste har han blitt helt hekta på å flytte sammen med meg i leilighet(vi bor begge hos våre foreldre), men jeg føler meg ikke klar for å flytte verken hjemmefra eller sammen med han. For det første er han ikke intressert i å skaffe seg en jobb, men får arbeidsledighetstrygd, som han mener holder lenge.. For det andre så gidder han ALDRI å hjelpe til hjemme, eller hjelpe meg her hjemme viss jeg skal vaske rommet(som han har grist til like mye som meg) Jeg går også på skole og har ingen fast intekt.. I det store og det hele..min forlovede er en stor lat gris, og jeg vet ikke om jeg takler å ha han rundt meg 24 timer i døgnet..

er dette helt feil av meg?

Han sier også at det er normalt å flytte sammen når du forlover deg og "alle som han har snakket med synes det er helt teit at vi ikke har gjort det enda"

Han begynner også med barnslige fakter at han skal flytte sammen men en kompis, og de reiser rundt å ser på leiligheter sammen.. Sier også at grunnen til at vi ikke får så ofte besøk av venner o.l. er fordi vi ikke bor sammen..

han bryter meg rett og slett sammen, og jeg føler meg presset til noe jeg ikke føler meg klar for, og får meg til å få dårlig samvittighet

[Gjest Catinka]

eh? Hvis du ikke er klar til å flytte sammen med han, hvordan kan du da være klar for å forlove deg med han???????????? Vet du egentlig hva som er poenget med forlovelse? Da skal man gifte seg... kanskje best å teste om dere fungerer sammen i det hele tatt.. noe det ikke virker som om dere gjør. Er det han som har presset frem forlovelsen også eller?

Ikke flytt sammen med han hvis du ikke er klar, men ikke forlov deg heller!! Du må jo sende litt feil inntrykk til han da.. ikke rart han tror du vil flytte sammen med han!!!

[Gjest *kirsten*]

Åh, nok en gang må jeg utøse min fortvilelse over alle som forlover seg bare for å ha en ring på fingeren! Er man forlovet har man lovet å gifte seg, og forlovelsestiden er bare ventetiden fram til brylluppet. Som gift bor man gjerne sammen, gjør man ikke? Og hvis du ikke kan tenke deg å bo sammen med kjæresten (i gode og onde dager, resten av livet..), hvordan kan du i det hele tatt tenke på å forlove deg? Slike ting som dette er det teiteste jeg hører. Bli voksen først, lov deg bort etterpå. Forlove seg før man i det hele tatt er klar for å flytte hjemmefra?? *river seg i håret!*

[Gjest Bakom]

Iblant lurer jeg på om jenter ikke vet at 50 % av befolkningen er menn/gutter, og at man ikke trenger å velge slike teite sabber som han du beskriver.

[Gjest hawkwind]

Jeg har 3 ting å si:

1. Ikke flytt sammen med typen.

2. Bryt forlovelsen - du vil ikke kunne få muligheten til å få en fremtid med den typen.

3. Få deg en annen type; som har litt mer bakkekontakt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "private"

Jeg ser at du har fått klar tale fra andre nedenfor her.

Her er et innspill fra meg også.

Jeg synes slett ikke det er feil av deg å være uenig med din forlovede. Å være ærlig og tydelig i en så viktig sak som samboerskap, er et tegn på selvstendighet hos deg. Når du ikke er klar for sammenflytting, så håper jeg du ikke lar deg overtale mot din vilje.

Det du forøvrig sier om din partner høres ikke bra ut med tanke på et varig forhold.

Tenk deg godt om og bevar tilliten til din egen vurdering.

Kjærlighet som stikker dypt tåler uenighet mellom partene.

Det står respekt av din holdning.

[Gjest private]

Hei "private"

Jeg ser at du har fått klar tale fra andre nedenfor her.

Her er et innspill fra meg også.

Jeg synes slett ikke det er feil av deg å være uenig med din forlovede. Å være ærlig og tydelig i en så viktig sak som samboerskap, er et tegn på selvstendighet hos deg. Når du ikke er klar for sammenflytting, så håper jeg du ikke lar deg overtale mot din vilje.

Det du forøvrig sier om din partner høres ikke bra ut med tanke på et varig forhold.

Tenk deg godt om og bevar tilliten til din egen vurdering.

Kjærlighet som stikker dypt tåler uenighet mellom partene.

Det står respekt av din holdning.

tusen takk for svaret Solveig Vennesland.

Det var godt å høre at jeg ikke var helt på villspor..

Saken er at han har forandret seg drastisk den siste tiden..han er ikke litt den samme som han var da vi forlovet oss.. Han er blitt barnslig, nekter å ta på seg skylden når noe skjer (veldig opphengt i at det ikke var hans skyld uansett), han hakker på meg hele tiden, prøver å ta full kontroll over livet mitt..bestemme hva jeg skal gjøre, blir sur viss jeg ikke har tid til å være med han en dag e.l., lyger VELDIG mye til meg og helt idiotiske småting som ikke er verd å lyge om engang..jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...det bare bygger seg opp..han har noe å kjefte på meg om hver dag.. dette bryter meg ned..men når jeg prøver å snakke om dette så sier han imot hele tiden , at det er noe iveien med meg..alt blir plutselig min feil uansett..så jeg tror det selv. Avogtil blir jeg hysterisk..hyler og skriker til han,,for jeg vet at jeg har rett..da bare ser han lenge på meg..og ler av meg, sier det er noe iveien med meg osv.

'

Jeg vil egentlig ut av dette forholdet, men jeg klarer det ikke... han har meg i sin hule hånd. Det går ikke ann å snakke med han. Er redd han gjør noe drastisk om jeg gjør det slutt(ikke vold..han har aldri slått meg) at han forfølger meg, setter ut rykter om meg..vi har jo nesten bare felles venner.. og jeg kan banne på at han får de imot meg på 1-2-3 Sukk.. det er faen ikke lett.

Unnskyld for dette rotete innlegget, men jeg ville bare få det ut til dere andre som har svart på innlegget mitt. Det var ikke dette som skulle skje da vi forlovet oss..hadde veldig lyst til å flytte sammen med han før, men nå vil jeg bare vekk vekk vekk fra han..

Det er sikkert veldig lett for dere å si nå "kom deg vekk fra han" "si det rett ut hva du føler" osv. men det skal jeg love dere at det er det ikke..

[Yamenya]

Åh, nok en gang må jeg utøse min fortvilelse over alle som forlover seg bare for å ha en ring på fingeren! Er man forlovet har man lovet å gifte seg, og forlovelsestiden er bare ventetiden fram til brylluppet. Som gift bor man gjerne sammen, gjør man ikke? Og hvis du ikke kan tenke deg å bo sammen med kjæresten (i gode og onde dager, resten av livet..), hvordan kan du i det hele tatt tenke på å forlove deg? Slike ting som dette er det teiteste jeg hører. Bli voksen først, lov deg bort etterpå. Forlove seg før man i det hele tatt er klar for å flytte hjemmefra?? *river seg i håret!*

Folk kan vel forlove seg når de vil vel?

At typen hennes er sånn nå, kan ikke hun hjelpe for. Særlig IKKE etter at de forlovet seg, nei.

Man trenger ikke å gifte seg selv om man er forlovet.

Jeg vet hva det betyr og alt det der. Jeg kjenner flere folk som "bare" er forlovet og som alldeles ikke har hastverk med og gifte seg ( noe de sikkert ikke kommer til å gjøre heller ).

[keiserinnen]

Åh, nok en gang må jeg utøse min fortvilelse over alle som forlover seg bare for å ha en ring på fingeren! Er man forlovet har man lovet å gifte seg, og forlovelsestiden er bare ventetiden fram til brylluppet. Som gift bor man gjerne sammen, gjør man ikke? Og hvis du ikke kan tenke deg å bo sammen med kjæresten (i gode og onde dager, resten av livet..), hvordan kan du i det hele tatt tenke på å forlove deg? Slike ting som dette er det teiteste jeg hører. Bli voksen først, lov deg bort etterpå. Forlove seg før man i det hele tatt er klar for å flytte hjemmefra?? *river seg i håret!*

Må bare si meg enig med *kirsten*

Er man ikke klar til å flytte sammen med noen og bo med dem,bør man heller ikke forlove seg.

Og å bo hjemme hos mamma og pappa når man har forlovet seg,er bare for teit,for en periode i nødstilfelle kan man bo hjemme ja,men ikke heletiden mens man er forlovet.

Nei dette tror jeg ikke du er klar for private,så tenk deg godt om før du gjør noe mer,sier man A får man også si B,for slik det er nå,tjener verken du eller forloveden din på.

Forøvrig høres dere begge litt for umoden ut til å binde dere til et slikt løfte så raskt.

Så kansje det er på tide å ta et valg?Hva vil du selv?

Gjør det DU vil med livet ditt,og ikke la noen presse deg.

Du har hele livet ditt foran deg så hvorfor ha hastverk.?:-)

klem fra

[Gjest private]

Må bare si meg enig med *kirsten*

Er man ikke klar til å flytte sammen med noen og bo med dem,bør man heller ikke forlove seg.

Og å bo hjemme hos mamma og pappa når man har forlovet seg,er bare for teit,for en periode i nødstilfelle kan man bo hjemme ja,men ikke heletiden mens man er forlovet.

Nei dette tror jeg ikke du er klar for private,så tenk deg godt om før du gjør noe mer,sier man A får man også si B,for slik det er nå,tjener verken du eller forloveden din på.

Forøvrig høres dere begge litt for umoden ut til å binde dere til et slikt løfte så raskt.

Så kansje det er på tide å ta et valg?Hva vil du selv?

Gjør det DU vil med livet ditt,og ikke la noen presse deg.

Du har hele livet ditt foran deg så hvorfor ha hastverk.?:-)

klem fra

har du lest mitt andre innlegg??

Som sagt VAR jeg klar for å flytte sammen..helt til den store forandringen hans skjedde.. dette høres kanskje helt idiotisk ut..men jeg har aldri opplevd noen forandre seg så fort.. når han kom hjem fra 2 måneder i millitæret var det sånn.. jeg vet ikke hvba jeg skal gjøre.. jeg foreslår at du leser mitt andre innlegg..

[midtimellom]

Hei san!

Vet du hva det betyr å forlove seg? Det betyr at du lover å gifte deg.

Jeg kan ikke forstå at du har forlovet deg med en du ikke engang kan klare å bo sammen med! !

Jeg synes forøvrig at din 19 årige kjæreste er alt for masete på deg, og det trenger du ikke å tolerere. Dere har jo tross alt bare vært sammen i 1,5 år og er ikke så gamle heller.

Jeg selv er 19 år og det er kjæresten min og, vi har vært sammen i 4 år og har nå begynt å sette av 2000 kr i mnd. til den dagen vi flytter hjemmefra. Og det er en mye bedre investering enn å kaste det dobbelte ut av vinduet hver mnd. til en bolighai!

Det er en ting jeg har skjønt og det er at det er dyrt å flytte hjemme fra og dyrt å bo alene. Så lenge dere ikke har jobber og fortsatt går på skole, er nok det beste å bo hjemme.

Dette er hvertfall min erfaring, det tar mer enn ett år å bli ordentlig kjent og sikker.

I tillegg er bolig prisene her til lands syke! også hvis man leier.

Du virker som en smart og oppegående jente som burde stå på for det du mener!

Med en som planlegger en fremtid med "lønn" fra sosialkontoret kommer du til å få mange problemer her i livet, du kommer sikkert til å bli dritt lei at han er lat og itillegg blir det helt sikkert vanskelig økonomisk.

Kanskje du burde tenke deg om en gang til?

du fortjener MYE bedre!

lykketil

[midtimellom]

tusen takk for svaret Solveig Vennesland.

Det var godt å høre at jeg ikke var helt på villspor..

Saken er at han har forandret seg drastisk den siste tiden..han er ikke litt den samme som han var da vi forlovet oss.. Han er blitt barnslig, nekter å ta på seg skylden når noe skjer (veldig opphengt i at det ikke var hans skyld uansett), han hakker på meg hele tiden, prøver å ta full kontroll over livet mitt..bestemme hva jeg skal gjøre, blir sur viss jeg ikke har tid til å være med han en dag e.l., lyger VELDIG mye til meg og helt idiotiske småting som ikke er verd å lyge om engang..jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...det bare bygger seg opp..han har noe å kjefte på meg om hver dag.. dette bryter meg ned..men når jeg prøver å snakke om dette så sier han imot hele tiden , at det er noe iveien med meg..alt blir plutselig min feil uansett..så jeg tror det selv. Avogtil blir jeg hysterisk..hyler og skriker til han,,for jeg vet at jeg har rett..da bare ser han lenge på meg..og ler av meg, sier det er noe iveien med meg osv.

'

Jeg vil egentlig ut av dette forholdet, men jeg klarer det ikke... han har meg i sin hule hånd. Det går ikke ann å snakke med han. Er redd han gjør noe drastisk om jeg gjør det slutt(ikke vold..han har aldri slått meg) at han forfølger meg, setter ut rykter om meg..vi har jo nesten bare felles venner.. og jeg kan banne på at han får de imot meg på 1-2-3 Sukk.. det er faen ikke lett.

Unnskyld for dette rotete innlegget, men jeg ville bare få det ut til dere andre som har svart på innlegget mitt. Det var ikke dette som skulle skje da vi forlovet oss..hadde veldig lyst til å flytte sammen med han før, men nå vil jeg bare vekk vekk vekk fra han..

Det er sikkert veldig lett for dere å si nå "kom deg vekk fra han" "si det rett ut hva du føler" osv. men det skal jeg love dere at det er det ikke..

Måtte bare svare deg på dette og!

Hvis vennene dine faller for hans taktikk på 123, så synes jeg du ikke har noen gode venner heller...

Tenk etter, det er MYE viktigere at du har det bra, enn hva "vennene" dine slarver om. Du finner deg helt sikkert nye venner!

lykke lykke til, føler med deg STÅ PÅ!!!

[ziggyZ]

Du er klar for å forlove deg med ham, men ikke flytte sammen med ham? Helloooooo?

Grow up!

[Gjest jisses]

Jammen i alle dager da...hvorfor i alle dager forlover du deg med en du ikke kan tenke deg å ha rundt deg 24 timer i døgnet? tror du trenger å vokse noen år før du verken forlover deg eller noe. jeg skal snart bli samboer med han jeg elsker. Jeg kan ikke tenke meg i ikke ha han rundt meg hele tiden..etterhvert skal vi forlove oss og så gifte oss.

En forlovelse er starten på det som skal bli et giftemål. tror du må tenke deg om - ikke bare en gang. dette er du ikke klar for i det hele tatt!!

[Gjest private]

Jammen i alle dager da...hvorfor i alle dager forlover du deg med en du ikke kan tenke deg å ha rundt deg 24 timer i døgnet? tror du trenger å vokse noen år før du verken forlover deg eller noe. jeg skal snart bli samboer med han jeg elsker. Jeg kan ikke tenke meg i ikke ha han rundt meg hele tiden..etterhvert skal vi forlove oss og så gifte oss.

En forlovelse er starten på det som skal bli et giftemål. tror du må tenke deg om - ikke bare en gang. dette er du ikke klar for i det hele tatt!!

herregud..

vær så snill å les mitt andre innlegg før dere i det hele tatt gidder å svare..det siste jeg trenger akkurat nå er de spydige kommentarene deres.. dere skjønner faen meg ingen verdens ting.. hvor mange ganger må jeg si at JEG VILLE FLYTTE SAMMEN MED HAN DA VI FORLOVET OSS...MEN SÅ BEGYNNTE TING Å SKJE..

Dere må tenke dere LITT om før dere bruser ut med ting det virker som dere ikke har litt peiling på en gang!!!

[Gjest hawkwind]

herregud..

vær så snill å les mitt andre innlegg før dere i det hele tatt gidder å svare..det siste jeg trenger akkurat nå er de spydige kommentarene deres.. dere skjønner faen meg ingen verdens ting.. hvor mange ganger må jeg si at JEG VILLE FLYTTE SAMMEN MED HAN DA VI FORLOVET OSS...MEN SÅ BEGYNNTE TING Å SKJE..

Dere må tenke dere LITT om før dere bruser ut med ting det virker som dere ikke har litt peiling på en gang!!!

Etter å ha lest ditt andre innlegg, vil jeg bare understreke det jeg skrev i mitt første.

Det at han forandrer oppførsel såvidt drastisk rett etter at dere ble forlovet, gjør at jeg får gryende mistanker om at typen din har en del personlighetstrekk som man finner hos mennesker som kalles psykopater.

Et kjennetegn der (av mange) er at de opptrer "friere" i forhold til sin egentlige natur når de føler seg trygge på at de har en eller annen form for kontroll over sin partner.

De vil da også prøve å sørge for å få bedre kontroll; og det å flytte sammen i deres situasjon ville nok gitt ham mye større "kontroll" of "makt" over deg enn i den nåværende situasjonen.

Jeg skalm ikke si sikkert at din type har disse trekkene, eller for den saks skyld er en psykopat; men jeg liker ikke tegningen - om du skjønner hva jeg mener.

[Gjest private]

Etter å ha lest ditt andre innlegg, vil jeg bare understreke det jeg skrev i mitt første.

Det at han forandrer oppførsel såvidt drastisk rett etter at dere ble forlovet, gjør at jeg får gryende mistanker om at typen din har en del personlighetstrekk som man finner hos mennesker som kalles psykopater.

Et kjennetegn der (av mange) er at de opptrer "friere" i forhold til sin egentlige natur når de føler seg trygge på at de har en eller annen form for kontroll over sin partner.

De vil da også prøve å sørge for å få bedre kontroll; og det å flytte sammen i deres situasjon ville nok gitt ham mye større "kontroll" of "makt" over deg enn i den nåværende situasjonen.

Jeg skalm ikke si sikkert at din type har disse trekkene, eller for den saks skyld er en psykopat; men jeg liker ikke tegningen - om du skjønner hva jeg mener.

jeg leste faktisk om psykopat i et leksikon for ikke så lenge siden..jeg begynnte å grine, forde det var så skremmendes likt.. jeg skalv av redsel..

Jeg er helt sikker på at han går under det vi kaller psykopater, og det skremmer meg at jeg er sammen med en.

[Gjest hawkwind]

jeg leste faktisk om psykopat i et leksikon for ikke så lenge siden..jeg begynnte å grine, forde det var så skremmendes likt.. jeg skalv av redsel..

Jeg er helt sikker på at han går under det vi kaller psykopater, og det skremmer meg at jeg er sammen med en.

I så fall - bryt forholdet. Umiddelbart.

Du får trøste deg med at psykopater har en sterkt omskiftelig vennekrets, og de av deres felles venner som da vil støtte ham, vil komme tilbake til deg etterhvert.

De av vennene som støtter deg, vil derimot være virkelig gode venner...

Uansett, lykke til!

[Gjest private]

I så fall - bryt forholdet. Umiddelbart.

Du får trøste deg med at psykopater har en sterkt omskiftelig vennekrets, og de av deres felles venner som da vil støtte ham, vil komme tilbake til deg etterhvert.

De av vennene som støtter deg, vil derimot være virkelig gode venner...

Uansett, lykke til!

men det er ikke bare å gå ifra han.. det er mye verre enn som så..hva skal jeg gjøre??

Hva skal jeg si..uansett hva jeg sier så er det jo feil. Men han kan jo si hva han vil. Holdt på å gjøre det slutt med meg i sommer..sa han hadde mistet følelsene for meg bla bla bla.. han begynnte å grine og sa han kunne ikke noe for det. Jeg ble selfølgelig sjokkert, hvorfor oss? tenkte jeg..alt har jo gått så bra mellom oss. Jeg ble helt stumm.. SI NOE DA!! skrek han.. DET ER JO IKKE MIN FEIL.. Hva faen skal jeg si da.. sa jeg.. han satt der å gren og synes veldig synd på seg selv. Jeg reiste hjem, og han kom tilbake noen timer etter, sa at alt var som før, han var like forelsket i meg bla bla bla... Og jeg, dum som et brød, tok han tilbake. Avogtil håper jeg at det skal skje igjenn.. så er det ivertfall hans feil..

Jeg gråter meg i søvn, jeg ber til Gud.. vet ikke hvor jeg skal snu meg lenger, for uansett møter jeg veggen.. Ingen kan hjelpe meg, utenom meg selv..men hvorfor må jeg være så jævla svak?? Det blir jo bare verre og verre for hver dag, og jeg synker dypere og dypere i denne bunnløse hengemyren jeg har forvillet meg inn i.. Har konstant vondt i magen..har lyst til å dø..men det kommer jeg aldri til å gjøre..så egoistisk er jeg ikke..ønsker å falle i koma i 20 år, da har han vel glemt meg..ønsker at han forelsker seg i en annen..men uansett..han kommer aldri aldri til å gi slipp på meg, det vet jeg...

[Gjest hawkwind]

men det er ikke bare å gå ifra han.. det er mye verre enn som så..hva skal jeg gjøre??

Hva skal jeg si..uansett hva jeg sier så er det jo feil. Men han kan jo si hva han vil. Holdt på å gjøre det slutt med meg i sommer..sa han hadde mistet følelsene for meg bla bla bla.. han begynnte å grine og sa han kunne ikke noe for det. Jeg ble selfølgelig sjokkert, hvorfor oss? tenkte jeg..alt har jo gått så bra mellom oss. Jeg ble helt stumm.. SI NOE DA!! skrek han.. DET ER JO IKKE MIN FEIL.. Hva faen skal jeg si da.. sa jeg.. han satt der å gren og synes veldig synd på seg selv. Jeg reiste hjem, og han kom tilbake noen timer etter, sa at alt var som før, han var like forelsket i meg bla bla bla... Og jeg, dum som et brød, tok han tilbake. Avogtil håper jeg at det skal skje igjenn.. så er det ivertfall hans feil..

Jeg gråter meg i søvn, jeg ber til Gud.. vet ikke hvor jeg skal snu meg lenger, for uansett møter jeg veggen.. Ingen kan hjelpe meg, utenom meg selv..men hvorfor må jeg være så jævla svak?? Det blir jo bare verre og verre for hver dag, og jeg synker dypere og dypere i denne bunnløse hengemyren jeg har forvillet meg inn i.. Har konstant vondt i magen..har lyst til å dø..men det kommer jeg aldri til å gjøre..så egoistisk er jeg ikke..ønsker å falle i koma i 20 år, da har han vel glemt meg..ønsker at han forelsker seg i en annen..men uansett..han kommer aldri aldri til å gi slipp på meg, det vet jeg...

Om du har et noenlunde ålreit forhold til din mor, ta opp problemet med henne.

Flaut; muligens; men fornuftig.

Om du har noen storesøstre eller kvinner i din nærmeste familie du har et godt forhold til; prøv å ta opp problemet med dem og. De kjenner deg tross alt; og vil kunne gi bedre råd enn meg.

Håper det er til litt hjelp...