flytte sammen

[Gjest private]

Om du har et noenlunde ålreit forhold til din mor, ta opp problemet med henne.

Flaut; muligens; men fornuftig.

Om du har noen storesøstre eller kvinner i din nærmeste familie du har et godt forhold til; prøv å ta opp problemet med dem og. De kjenner deg tross alt; og vil kunne gi bedre råd enn meg.

Håper det er til litt hjelp...

jeg vil ikke fortelle det til mamma, det ville knuse henne, men min søster har merket det, og hun vet alt. Men hun forstår det liksom ikke på samme måte, forde hun er jo så glad i meg, og vil ikke at jeg skal utsettes for dette, og derfor forstår hun ikke at det ikke er så lett å gjøre slutt på dette, selv om jeg vil aldri så mye.. Men uansett det er deilig å ha en skulder å gråte på..hun er helt fantastisk og jeg er så glad for at jeg har henne

[Gjest hawkwind]

men det er ikke bare å gå ifra han.. det er mye verre enn som så..hva skal jeg gjøre??

Hva skal jeg si..uansett hva jeg sier så er det jo feil. Men han kan jo si hva han vil. Holdt på å gjøre det slutt med meg i sommer..sa han hadde mistet følelsene for meg bla bla bla.. han begynnte å grine og sa han kunne ikke noe for det. Jeg ble selfølgelig sjokkert, hvorfor oss? tenkte jeg..alt har jo gått så bra mellom oss. Jeg ble helt stumm.. SI NOE DA!! skrek han.. DET ER JO IKKE MIN FEIL.. Hva faen skal jeg si da.. sa jeg.. han satt der å gren og synes veldig synd på seg selv. Jeg reiste hjem, og han kom tilbake noen timer etter, sa at alt var som før, han var like forelsket i meg bla bla bla... Og jeg, dum som et brød, tok han tilbake. Avogtil håper jeg at det skal skje igjenn.. så er det ivertfall hans feil..

Jeg gråter meg i søvn, jeg ber til Gud.. vet ikke hvor jeg skal snu meg lenger, for uansett møter jeg veggen.. Ingen kan hjelpe meg, utenom meg selv..men hvorfor må jeg være så jævla svak?? Det blir jo bare verre og verre for hver dag, og jeg synker dypere og dypere i denne bunnløse hengemyren jeg har forvillet meg inn i.. Har konstant vondt i magen..har lyst til å dø..men det kommer jeg aldri til å gjøre..så egoistisk er jeg ikke..ønsker å falle i koma i 20 år, da har han vel glemt meg..ønsker at han forelsker seg i en annen..men uansett..han kommer aldri aldri til å gi slipp på meg, det vet jeg...

Nei, han kommer nok aldri til å gi slipp på deg; det er dessverre du som må komme deg vekk fra ham.

En annen ting du kan vurdere, er å snakke med en fagperson (psykolog) om saken - situasjonen gir deg åpenbart emosjonelle problemer - eller ihvertfall ta opp problemet med primærlege/helsesøster på skolen.

Du vil da ihvertfall få noen råd.

[Gjest hawkwind]

jeg vil ikke fortelle det til mamma, det ville knuse henne, men min søster har merket det, og hun vet alt. Men hun forstår det liksom ikke på samme måte, forde hun er jo så glad i meg, og vil ikke at jeg skal utsettes for dette, og derfor forstår hun ikke at det ikke er så lett å gjøre slutt på dette, selv om jeg vil aldri så mye.. Men uansett det er deilig å ha en skulder å gråte på..hun er helt fantastisk og jeg er så glad for at jeg har henne

Tenk litt over dette og:

Hva ville være verst for din mor: Å bli satt inn i situasjonen nå; eller å bli konfrontert med situasjonen om si en 10 års tid; å da få greie på at du har hatt et "helvete" i så lang tid?