menstruasjonsforstyrrelser

[hav]

Hei!

Jeg er en jente på 25 år. Jeg fikk diagnosen hypotyreose for ca to og et halvt år siden. Jeg har vært svært syk denne tiden har merket noe bedring den siste tiden. Jeg vet at denne sykdommen også kan ha innvirkning på menstruasjonssyklusen, men ikke helt hvordan. Har hatt uregelmessig mens hele denne tiden, men det siste året har det blitt verre. Hadde tidligere en syklus som varte fra 29 til 35 dager. Har ikke hatt mens siden oktober, men har vært plaget med PMS(ømme bryster,humørsvingninger,oppblåst mage, mensmurring osv.) i mange uker. Dette er svært slitsomt både for meg og min samboer(som må leve med humøret mitt). Jeg har opplevd det siste året å ha en syklus på hele 3 måneder og når mensen endelig kommer blør jeg svært lite sammenlignet med tidligere menstruasjoner. Jeg er også svært sliten både fysisk og psykisk etter å ha vært syk så lenge. Kan menstruasjonsforstyrrelsene skyldes andre ting enn sykdommen eller har jeg grunn til å tro at dette vil bedre seg når jeg føler meg bedre? Kan det gjøres noe for at syklusene skal bli regelmessige igjen,uten at jeg må bruke tabelletter for dette for alltid? Dette bekymrer meg, da vi ønsker oss barn når jeg blir frisk. Kan jeg ha kommet i overgangsalderen altfor tidlig? Er det for tidlig å få en utredning av dette,da jeg fremdeles er svært dårlig?

hav

[Mette Moen, Gynekolog]

Man vet ikke sikkert hvorfor kvinner med hypothyreose har blødningsforstyrrelser.

Du har vel sjekket for graviditet? Hvis mensen ikke kommer innen tre måneder, synes jeg du skal få en utredning av hormonene. Hvis du er dårlig, bør du gå før.

Det kan være flere grunner til at mensen uteblir. Det kan ofte avklares ved en blodprøve. Hvis du ikke ønsker å bli gravid nå, kan man regulere blødningen med p-pille eller provera tabletter. Man kan sannsynligvis sette eggløsning i gang med tabletter, hvis du med tiden ønsker å bli gravid.

[EmmaN]

Hei du!

Jeg er selv 25 år og har hatt diagnosen lavt stoffskifte i snart ett år. Da diagnosen /endelig/ ble satt hadde jeg ikke hatt det helt topp på et par år, uten at noen lege hadde oppdaget det tidligere Hurra!

Jeg kjenner meg igjen i nesten alt du skriver, spes. ang. humøret. Jeg har en gang diskutert stoffskifte med en legestudent for å forhøre meg hva de lærte om det psykiske rundt sykdommen. Det spørsmålet skjønte ikke vedkommende. Jeg sliter masse, og ingen rundt meg skjønner noe om det, så da har det medført at jeg heller lar være å ha noe med de å gjøre.

Det er en liten lettelse å se at andre har det på samme måte - ikke fordi jeg unner noen å ha det så ille som jeg føler jeg har det, men da er det lettere å akseptere.

Lykke til videre - håper du finner svar på alle spm. du har!

Klem