Nytt forhold og ekskone

[Makromus]

jeg er på vei inn i et nytt forhold og har plutselig en del nye ting å forholde meg til som jeg ikke har noen livserfaring på. Trenger råd og hjelp.

Min kjæreste har en eks. Merker at jeg blir en smule sjalu på henne. De to har et så godt forhold at de deler alle intime betroelser om erobringer. Han snakker også veldig mye om henne. Nevner henne i mange setninger..

Mona gjør ditt, og Mona synes datt...

Jeg blir VELDIG usikker. Er han klar for å gå inn i et forhold med meg, eller virker det som han er en del bundet til henne ennå? Det var hun som forlot ham fordi hun var utro. Han sier han ikke føler noe for henne mer.

De har barn sammen, og jeg setter pris på at de kan samarbeide.

Men jeg blir også veldig usikker på dette. Har aldri hatt meg mann med eks før. Og de jeg har hørt om.. hater hverandre som pesten.

ER det noen som har noen tanker om dette? Vær så snill??

Føler meg så på gyngende grunn her.

[Gjest sjelden uproblematiske]

Kjære deg,

Siden du alt har begynt å lure, og det tydeligvis plager deg -det blir ikke enklere siden. Slike konstellasjoner er....

[Ørkenvandreren]

Det er i utgangspunktet veldig bra at de snakker greit sammen, så lenge de har barn som de har felles ansvar for.

Men her er kommunikasjonen både i omfang og temaer på et slikt nivå at jeg reagerer. Har nok litt vondt for å tro at han er helt ferdig med henne. Var jeg deg, ville jeg ta dette opp i klartekst med ham. Endrer ikke adferden seg, bør du kanskje legge ting litt på is?

Men generelt er det ingen grunn til å styre unna folk med eks’er, slik "sjelden uproblematiske" indikerer under her. Men det er kanskje ingen objektiv uttalelse fra min side....*s*

[flisa]

Du må huske på at dere to ikke har noen historie sammen før det har gått en tid. Så det han har opplevd før, altså hans førhistorie, handler kanskje mye om henne og barna.Det er da bare naturlig, og det tror jeg du skal være glad for. Han er jo ærlig og åpen.

Jeg har selv vært gift - og sammen med eksen fra jeg var 17 år og frem til jeg var 31. Det var derfor slik at jeg nesten måtte bite meg i tunga for ikke å nevne "den gamle familien" hver gang jeg skulle snakke om noe, enten det var en reise eller hvordan man lager pannekaker. Man har tross alt levd hele voksenlivet sitt sammen med en annen, og blitt preget av det. Med tiden blir den fortiden mer fjern og det er det nye man blir mer og mer festet i, man kan plutselig med den NYE huske tilbake på ting man har hatt sammen, og det er deilig!

Du skal være glad for at han samarbeider så fint om barna, for det er ikke noe som vil ta slutt noengang. Og..han snakker helt sikkert ikke om "Mona" for å være ekkel med deg. Det bare "detter" utav han, sikkert! :-)

Om du holder ut, er litt åpen og "snill" - så skal du se at du får igjen i mangfold.

Jeg ville tro det hadde skapt værre situasjoner over tid med en som aldri nevnte noe som helst om fortiden sin.

Lykke til! :-)

[Gjest det går nok over]

Hei,

jeg slet med det samme da jeg var på vei inn i det forholdet jeg når er i. Typen min hadde hatt et forhold over en del år, og det ble slutt som følge av hennes utroskap. De hadde ikke mye kontakt, men jeg synes han snakket unormalt mye om henne i begynnelsen, og var overbevist om at han ikke var ferdig med henne.

I ettertid, som vi har fått snakket om dette, har jeg blitt klar over at han kanskje ikke var FERDIG med henne da, men at hun var en viktig brikke i de foregående årene i livet hans. Selv om han ikke var helt ferdig med henne, så var han likevel ferdig "kjærlighetsmessig", hvis du skjønner. Og etterhvert som han ble mer og mer forelsket i meg, kom navnet hennes sjeldnere opp. Og nå? Sjelden eller aldri. Nå har vi vært kjærester og samboere noen måneder, og har allerede rukket å lage vår egen lille "historie" sammen. Nå er det oss det gjelder.

Ikke vær så bekymret. Si til ham hva du føler, og be ham tenke seg om - slik at du ikke går inn i noe nytt på feil grunnlag.

[Makromus]

Kjære deg,

Siden du alt har begynt å lure, og det tydeligvis plager deg -det blir ikke enklere siden. Slike konstellasjoner er....

Takk for mange gode svare. Det er godt å høre begge sider av saken. Jeg undrer jo fælt hvor ferdig han er med henne og føler jo det er riktig når dere sier at han ikke har noen historie sammen med meg. Like lite som jeg har en historie med ham. Vi var i utgangspunktet ikke klar til å møte hverandre noen av oss, men ble bare kjempeforelsket. Så vi er enige om å ta det veldig veldig med ro, for å se hva som skjer videre. Jeg må ha mere tid på meg...og det må sikkert han også.

Det er godt å høre at noen gidder å svare på mitt sp.mål. Tusen takk!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Makromus!

Slik jeg oppfatter brevet ditt handler dette mest sannsynlig om at du har havnet midt oppi i annen fersk familie. Det er en kjempestor forskjell på å få kjæreste med og uten familie. Så du er på rett vei: ta det rolig selv om du er forelsket. Fyll tiden din med andre inntrykk, så du ikke blir sittende og vente. Det er lettere for deg å tre inn i din kjærestes familie (barn), når tingene har gått seg til etter samlivsbruddet. Det høres ut som om kjæresten din trenger tid til det også.

[Gjest Lulla]

Jeg og min eks har vært gode venner i tretten år og vi har ikke tenkt å gå tilbake til å hate hverandre som vi gjorde rett etter bruddet. Tross alt betyr vi mye for hverandre, selv om han har ny kjæreste og jeg ikke vil tilbake til ham ever again. Han har sagt at hans nye damer blir sjalu om vi har mye kontakt - det er kanskje to ganger i uken eller mindre - men han vil ikke kutte ut heller. Vi ER gode venner selv om vi ikke er samboere lenger og det er klart - jeg ville ha reagert jeg og om jeg traff en mann som var så god venn med sin eks.

MEN.

Og det MEN'et er stort: Ingen kan ta bort de elleve årene vi har vært sammen. Heldigvis. De er en del av oss akkurat som alt annet vi opplever og gjør. Jeg håper min nye mann - når han kommer - vil forsøke å forstå selv om jeg skjønner at det kan være vanskelig. Men jeg skatter det at vi er venner. Jeg har sett så altfor mange eksempler på det motsatte, og jeg har innsett at jeg er virkelig heldig.