Jeg slites i stykker

[Gjest Et mareritt]

Jeg er fullstendig klar over at utroskap er skrevet side opp og side ned her - men jeg håper likevel på råd og innspill.

Jeg er mann - og er blitt bedratt over flere måneder før jeg selv oppdaget det. Begge ønsker intenst å fortsette - og vil gjøre det, uansett hva det vil koste.

Men jeg slites i stykker av tankene på hva hun har gjort. Tankene kverner og kverner. Hun stiller opp og svarer igjen og igjen på de samme spørsmålene. Og lider og sørger med meg. Så dette er ingen verkebyll slik sett, jeg holder aldri igjen.

Dere som har vært gjennom et mareritt som dette - som er blitt sviktet så voldsomt av det dere trodde var den siste personen på kloden som ville gjøre noe slikt - hvor lang tid tar det å komme over det når dere bestemte dere for å satse tross det som hadde skjedd?

Jeg har hørt at det ikke er uvanlig at det tar to år. Jeg oppdaget dette i sommer, og blir totalt matt av et slikt tidsperspektiv. Er det sant, tar det virkelig to år å komme over utroskap? Og veldig gjerne: Hva gjorde dere for å bli kvitt denne kreftsvultsen i forholdet?

Herregud, som jeg avskyr utroskap.

[fuji1365380447]

Jeg vet ikke om jeg kan svare deg på hvor lang tid det tar å komme over utroskap, men jeg kan forsøke å fortelle deg hvordan det føles å være på andre siden... Kanskje det kan gjøre det lettere å forstå hvorfor hun har gjordt som hun har gjordt.

Den desperate spenningen som ligger i å ha et ulovlig forhold, kan lett forveksles med å leve intenst i øyeblikket. Følelsene som bygger seg opp når man lengter etter forbudt begjær er så altoppslukende at man glemmer hvordan men egentlig er, og hvilke verdier man egentlig står inne for.

Man hater seg selv, men blir likevel litt avhengig av "rushet" av å gjøre noe ondt og farlig. Tro meg, ingen som er utro, gjør det uten at det gjør dem utrolig vondt (med mindre de er psykopater), men likevel kan man fortsette å bedra dem man egentlig elsker!

Det er kanskje vanskelig å forstå, og ennå mer vanskelig å tilgi - men hvis du elsker henne, så har du ikke noe valg.

Hold ut, og lev sammen gjennom smerten.

[Babette]

Det finnes vel ikke noe standardsvar for hvor lang tid det tar å komme over utroskap. I tillegg er det mye en viljessak. Tilgi, men ikke glemme....

Jeg tror man bør komme til et punkt der man er ferdig med å snakke om det som skjedde, og så blar over til et nytt kapittel og ser framover. Ikke sånn å forstå at tankene blir borte, men man må fokusere på å komme seg videre. Når det er sagt, tror jeg det går litt opp og ned. Du kan føle at du klatrer mange trinn oppover trappa til en lys og god tilværelse, og så raser du ned i kjelleren igjen. Men etter hvert vil smerten blekne. Dere har bestemt dere for å bli hos hverandre, og det er jo et flott utgangspunkt.

Og du er vel glad for at hun tross alt har valgt å satse på deg? Er kjærligheten sterk nok, vil dette gå bra. Hvis dere begge vil at det skal gå bra, så går det. Så enkelt er det.

[Gjest følermeddegjeg]

En kollega fortalte meg en gang at kona hadde vært utro. De var separert da han fortalte dette, og invitten var at jeg skulle synes synd på ham. Så spurte jeg ham: helt ærlig, jeg er ikke nysgjerrig, men har du noen gang vært utro??

Ja, jeg har nok det, men saken er at det vet hun absolutt ingenting om. Hun har spurt meg et par ganger, men jeg sa nei!!

Et spørsmål til deg, Et mareritt, har du noen gang vært utro? Jeg synes det er et relevant spørsmål, og du kan jo fritt svare her inne, men trenger selvsagt ikke, du har det jo virkelig vondt og jeg føler med deg!!

Hva med hevn? Det MÅ jo være en tanke som har slått deg, eller er det helt utenkelig? Hvis jeg hadde opplevd det samme, hadde jeg hevna meg tvert! Ikke no problem, for å sitere Montér-reklamen!

Så må jeg legge til at jeg aldri har vært utro. Ikke en gang FØR jeg gifta meg:)

[Gjest 5643]

En kollega fortalte meg en gang at kona hadde vært utro. De var separert da han fortalte dette, og invitten var at jeg skulle synes synd på ham. Så spurte jeg ham: helt ærlig, jeg er ikke nysgjerrig, men har du noen gang vært utro??

Ja, jeg har nok det, men saken er at det vet hun absolutt ingenting om. Hun har spurt meg et par ganger, men jeg sa nei!!

Et spørsmål til deg, Et mareritt, har du noen gang vært utro? Jeg synes det er et relevant spørsmål, og du kan jo fritt svare her inne, men trenger selvsagt ikke, du har det jo virkelig vondt og jeg føler med deg!!

Hva med hevn? Det MÅ jo være en tanke som har slått deg, eller er det helt utenkelig? Hvis jeg hadde opplevd det samme, hadde jeg hevna meg tvert! Ikke no problem, for å sitere Montér-reklamen!

Så må jeg legge til at jeg aldri har vært utro. Ikke en gang FØR jeg gifta meg:)

Hvilken hensikt skulle det ha å hevne det da? Er det sånn at du ikke har noe problem å ligge med noen andre hvis det er bare for å hevne, da er det greit liksom. Vil det altså si at du går rundt og kunne tenke deg å ligge med mange du treffer? Det i seg selv høres ikke helt bra ut. Å hevne noe sånt høres særdeles umodent ut...

[favn]

Hvilken hensikt skulle det ha å hevne det da? Er det sånn at du ikke har noe problem å ligge med noen andre hvis det er bare for å hevne, da er det greit liksom. Vil det altså si at du går rundt og kunne tenke deg å ligge med mange du treffer? Det i seg selv høres ikke helt bra ut. Å hevne noe sånt høres særdeles umodent ut...

Hevn er et utmerket middel til å føle seg bedre. Alle har hevntanker, noen setter dem ut i live, andre ikke.

For øvrig: Samfunnet hevner hver dag (straff).

[Gjest benn there done that]

Det er ikke sikkert dere kommer over det. Hvis dere ikke greier å takle det som har skjedd og gå videre i livet deres bør dere gå fra hverandre. Samlivet blir veldig vanskelig om utroskapen skal henge som en skygge over hverdagen.

For å bearbeide det som er skjedd kan dere prøve familieterapi.

[Gjest been there done that]

Det er ikke sikkert dere kommer over det. Hvis dere ikke greier å takle det som har skjedd og gå videre i livet deres bør dere gå fra hverandre. Samlivet blir veldig vanskelig om utroskapen skal henge som en skygge over hverdagen.

For å bearbeide det som er skjedd kan dere prøve familieterapi.

[Gjest følermeddegjeg]

Hvilken hensikt skulle det ha å hevne det da? Er det sånn at du ikke har noe problem å ligge med noen andre hvis det er bare for å hevne, da er det greit liksom. Vil det altså si at du går rundt og kunne tenke deg å ligge med mange du treffer? Det i seg selv høres ikke helt bra ut. Å hevne noe sånt høres særdeles umodent ut...

Ja, jeg er sikkert umoden! Men bryter den ene løftet om evig troskap, så er det så hjerteskjærende at jeg for min del ikke ville hatt problemer!

Om jeg går omkring og kunne tenke meg å ligge med den ene og andre? Nei, selvsagt ikke, men er matchen der.. kunne jeg ikke fornektet meg om jeg hadde noe å hevne. Hevnen er søt, veit du! Veldig mange tenker sånn, men jeg veit ikke hva statistikken sier. Kanskje 80/20-regelen gjelder også her? 80% kunne tenke seg en real hevn, resten er like modne som deg!! Når hun du elsker svikter på denne måten må det virkelig være hjerteskjærende, og jeg forstår godt at du slites istykker!

Et annet forhold kan f.eks. være at du hadde hatt mange før du traff henne du nå tydeligvis satser på, og at HUN følte for en hevn..? Det er mange usynlige momenter når en sak som dette legges fram for andre. Kanskje jeg ville forstått dama di hvis hun fikk fortalt meg sin historie til fulle?

Som jeg hentyder er utroskap ikke akseptabelt. Derfor har jeg for min del alltid vært tro, umoden som jeg er, selv FØR jeg gifta meg! Hvor lurt det var veit jeg ikke. Kanskje det er derfor jeg er så umoden?

Jeg FØLER meg ikke umoden da! Egentlig føler jeg meg ganske moden, men hvis jeg hadde opplevd det samme som deg, ville jeg vært overmoden og antagelig ligget nede (nesegrus) som et nedfalt eple og råtnet mot underlaget!

Lykke til - uansett! Du er virkleig en tapper fyr!!

[Babette]

Ja, jeg er sikkert umoden! Men bryter den ene løftet om evig troskap, så er det så hjerteskjærende at jeg for min del ikke ville hatt problemer!

Om jeg går omkring og kunne tenke meg å ligge med den ene og andre? Nei, selvsagt ikke, men er matchen der.. kunne jeg ikke fornektet meg om jeg hadde noe å hevne. Hevnen er søt, veit du! Veldig mange tenker sånn, men jeg veit ikke hva statistikken sier. Kanskje 80/20-regelen gjelder også her? 80% kunne tenke seg en real hevn, resten er like modne som deg!! Når hun du elsker svikter på denne måten må det virkelig være hjerteskjærende, og jeg forstår godt at du slites istykker!

Et annet forhold kan f.eks. være at du hadde hatt mange før du traff henne du nå tydeligvis satser på, og at HUN følte for en hevn..? Det er mange usynlige momenter når en sak som dette legges fram for andre. Kanskje jeg ville forstått dama di hvis hun fikk fortalt meg sin historie til fulle?

Som jeg hentyder er utroskap ikke akseptabelt. Derfor har jeg for min del alltid vært tro, umoden som jeg er, selv FØR jeg gifta meg! Hvor lurt det var veit jeg ikke. Kanskje det er derfor jeg er så umoden?

Jeg FØLER meg ikke umoden da! Egentlig føler jeg meg ganske moden, men hvis jeg hadde opplevd det samme som deg, ville jeg vært overmoden og antagelig ligget nede (nesegrus) som et nedfalt eple og råtnet mot underlaget!

Lykke til - uansett! Du er virkleig en tapper fyr!!

Hæ? Skulle hun hevne seg fordi han har hatt andre partnere før han traff henne?

Det denne mannen trenger, er støtte og konstruktive innspill i forhold til det valget han har tatt. Det er ingenting i innlegget hans som tyder på hevnlyst.

[Gjest Lykkejegern]

Min kone hadde et forhold før vi kom sammen. Fyren fulgte som en skygge den tida vi var forlova, ødela denne tida fullstendig, deltok under bryllupet .. alt ble ødelagt liksom. Siden har jeg truffet på denne fyren (som gliser som en hund) til stadighet - og blitt minnet om det. Det har nå vart i 25 år. Jeg har aldri blitt ferdig med det.

[Gjest jfgh]

Har du vært utro selv da?

(Ja eksen min ble i drapshumør han når han tok meg i utroskap, men selv hadde han vært utro gang på gang på gang på gang....)

[favn]

Søk hjelp. Dette fikser du ikke alene.

[Zirine]

Har du vært utro selv da?

(Ja eksen min ble i drapshumør han når han tok meg i utroskap, men selv hadde han vært utro gang på gang på gang på gang....)

Hva i all verden har DET med saken å gjøre?

[Gjest jfgh]

Hva i all verden har DET med saken å gjøre?

Jo, at i tilfelle han er en av de mange som selv har vært utro (uten å si noe) - og så får problemer når det viser seg at damen også har vært det (fremdeles uten å innrømme det selv), så bør han kanskje våkne opp og koble sammen at "hei, hun har vært utro? Men det har jo jeg også vært!". Så blir det litt lettere.

[Ørkenvandreren]

Det finnes ingen mal for hvor lang tid det tar - sorry.

Selv har jeg ikke opplevd det (og ville heller ikke akseptert det), og kan derfor ikke "øse" av egne erfaringer.

Men siden du sliter såpass som du gjør, vil jeg råde dere til å kontakte en rådgiver/terapeut (f.eks familievernkontor).

[Gjest nei til utroskap]

Jeg tror vel egentlig ikke det er mulig å komme over utroskap hvor en føler seg dypt såret og krenket og bedratt.

For meg betyr utroskap over og ut, ingen vits i å pine seg selv med å forsøke å reparere et forhold hvor all tillitt er borte.

Mistanken og de vonde følelsene vil alltid komme tilbake.

[Gjest girlie21]

vet jeg er ung og uerfaren her, men... Opplevde at han jeg stolte mest på var utro... Det er nå halvannet år siden, og jeg sliter ennå litt med det. Vi gjorde det slutt, og jeg hadde det kjempevondt i nesten et år. Selvom jeg faktisk ble sammen med en ny i løpet av det året. Ikke spør hvorfor, men... Skulle ha venta med det der... Synes det høres ut som om du har det utrolig vondt. Er enig med en som har skrevet her at du bør få hjelp, selvom jeg VET at det ikke er lett.. Tror nok det er eneste mulighet for at dere to skal kunne fortsette et forhold...

[Gjest usignert]

Hvilken hensikt skulle det ha å hevne det da? Er det sånn at du ikke har noe problem å ligge med noen andre hvis det er bare for å hevne, da er det greit liksom. Vil det altså si at du går rundt og kunne tenke deg å ligge med mange du treffer? Det i seg selv høres ikke helt bra ut. Å hevne noe sånt høres særdeles umodent ut...

Det finnes faktisk flere måter å "hevne" seg på.

Og om det i mitt itlfelle ikke var "modent", så føltes det GODT.

[molli]

For det første; det finnes INGEN fasit på dette, og det at det kan ta "to år" er jo bare tull. Hvem i all verdem har innbildt deg at etter to år så er alt over? Så er det liksom bare bra igjen?

Det kan like gjerne ta resten av livet ditt. Det kan godt hende du ALDRI kommer over det.

Det høres for meg utenkelig ut å kunne tilgi noen, virkelig tilgi innerst i dypet av sitt hjerte, en slik handling som har pågått over mange måneder. Om igjen og om igjen. Du har altså ikke bare ETT tilfelle, type one-night-stand, å tilgi. Du har forferdelig mye å tilgi...

Jeg synes det høres umenneskelig ut å klare noe slikt. Si meg, har dere barn sammen, siden du er villig til å fortsette forholdet "koste hva det koste vil"?

Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med familierådgiver. De hjelper par også, ikke bare familier med barn.

Det kan også være en god idè å kontakte en prest, dersom dere har et livssyn som ikke avviser den slags. Mange prester fungerer jo som rådgivere og sjelesørgere i slike vanskelige situasjoner hos par.