Har jeg mistet føleleser. eller er det typisk ?

[Gjest sliten og lei meg]

Hei

Er ei jente i 30 årene, som har tvillinger på 6 mnd. Vi jobbet i mange år for å klare å få barn... i den tiden så levde jeg kun for å få barn. Jeg har alltid følt meg ensom og kjedet meg mye i forholdet, men trodde det var som følge av barnløsheten. Nå så føler jeg det fremdeles slik, jeg kjeder meg vannvittig mye, jeg føler meg hele tiden ensom med han, jeg føler jeg har 3 barn, altså han og tvillingene... for han tar ikke ansvar for noenting.

Saken er at jeg har tatt opp mine følelser mange ganger, og vi har hatt 100 samtaler, men uten særlig forandring på ting og tang.

Nå tror jeg det har gått for langt, for jeg vil egentlig gjøre det slutt å få han til å flytte ut, og komme meg videre med livet mitt, MEN så blir det jo utrolig slitsomt å være alene med tvillingene, spesielt i den tøffeste alderen som kommer fremover, mellom 1-3 år.....

det er det som holder meg til han. Jeg veksler mening hver time omtrent fra, "Nei, nå er det slutt jeg orker ikke mer", han er ikke attraktiv for meg lenger heller, vi var ute på lørdag, hadde barnevakt og jeg tenkte at NEI, jeg vil ikke ha han, hadde egentlig tenkt til å ha sex da, siden vi endelig hadde barnefri, men jeg la meg og llata som jeg sov, for jeg synes han er motbydelig i fylla. Jeg orker ikke å kysse han eller gi noe annet av meg selv, jeg orker kun å ha sex uten kyssing men jeg orker at han tar på meg,,da .. men ikke noe mer !

Som sagt så ombestemmer jeg meg hver time om hva jeg vil, og innerst inne så ønsker jeg at det skulle fungert mellom oss, men jeg har ikke noe tro på det, ale de samtalene vi har hatt og så mye energi jeg har brukt på å få det til å fungere, uten at det gjør det, så har jeg ingen tro, og nå er jeg redd det er for sent, for det virker som mine følelser har kjølnet.....

ELLER, er mine følelser preget av tilværelsen ?? Har vært leenge hjemme, både i svangerskapet og nå, kommer meg lite ut, er mye sliten pga tvillingene..... eller er det derfor ??

En gang i tiden, helt i begynnelsen, så hadde jeg riktig følelser og slo meg til ro med han, men ikke siden....

Ja, jeg er frustert og veldig lei meg, og jeg klarer ikke å tenke på noe annet for tiden... for jeg trenger en beslutning for å slå meg til ro og konsentrere meg om barna som jeg elsker veldig høyt og vil det beste for....

Er det noen som kan gi meg noen råd eller få meg til å våkne opp.. kanskje.. ??

[bibbi33]

Hei hei

Kanskje livet blir litt mer moro hvis du får kommet deg ut litt på egen hånd? Da får du sannsynligvis et mer reflektert bilde av din egen hjemme situasjon og er bedre istand til å vurdere om du skal være sammen med fyren eller ikke. Det høres jo ut som situasjonen (tvillinger på 6 måneder ) er full av utfordringer i alle tilfeller, det er ikke sikkert at det hadde vært bedre med en annen mann eller alene.

Prøv å få han til å ta ungene en kveld iblant så du får være litt med venninner eller familie! Så får du det litt mindre kjedelig iallefall!

Lykke til!

[Rhodi]

Hei!

Jeg kunne skrevet brevet ditt for 1 1/2 år siden Jeg kjenner meg med andre ord igjen i det du skriver. Jeg valgte å gå da tvllingene mine var to år. Hvis du vil kan du maile meg: [email protected]

[Gjest tvillingmamma1]

Hei!

Jeg kunne skrevet brevet ditt for 1 1/2 år siden Jeg kjenner meg med andre ord igjen i det du skriver. Jeg valgte å gå da tvllingene mine var to år. Hvis du vil kan du maile meg: [email protected]

Hei, jeg har sendt deg en mail , :-)