Bare noen tanker

[x-woman]

Har bare noen tanker som jeg vil få ut av systemet. Vi har et vennepar som er gravide og snart fødende og hver gang vi møtes er kjæresten min skikkelig begeistret for veninnens mage. Har stryker og klapper på den og er kjempe engasjert når babyen sparker. Jeg føler det veldig sårbart ettersom vi har problemer å bli gravid. Må han være så engasjert i deres baby!!! ???

Jeg tok det såvidt opp med ham, og han sa at han måtte jo få være glad på deres vegne.Selfølgelig er vi begge glad for venner av oss som får barn, men vennene våre vet jo også at vi sliter med å få barn. Han trenger jo ikke å gjøre det får å være vennlig.

Jeg blir lei meg og sjalu og det får meg til å føle meg enda verre.

Det er ikke lett å se at venner får barn ihvertfall uten å streve slik som vi gjør, men det gjør det ikke lettere å være rundt dem og se kjæresten min være så begeistret!

Jeg blir så frustrert!

I tillegg får jeg ikke svar fra sykehuset når jeg kan starte mitt nye forsøk og begynne planen videre. Jeg føler at alt bare stagnerer.

Det har vært godt med en pause, men nå har jeg lyst å begynne påàn igjen ....

Godt å få blåst ut litt

[Gjest x-woman :(]

obs sorry for alle tre innleggene. Akkurat som det ene ikke var nok

Det var nok ett litt trøbbelsomt og tregt nettverk.

ARG

[Thea3]

Hei

Skjønner deg kjempegodt. Ville også syntes det hadde vært ekkelt. Føler også at alle rundt meg er gravid(det er de også).... Har ikke akkurat opplevd det samme som deg. Men kan godt tenke meg hvordan dette må føles for deg. Jeg kjenner det stikker hvis min samboer har god kontakt med andre sine barn.... Syntes det er så synd at ikke jeg kan gi han et lite nurk. Syntes du burde fortelle hva du føler.....han skjønner nok ikke hvor sårt det er for deg.

[tillajo]

Huff, det er ikke moro å gå å vente på å få komme igang igjen. ( Mitt beste tips når det gjelder andre gravide og unger, er å tenke på at det snart er din tur også. Da blir det plutselig litt mer hyggelig og interessant med andres unger.

Det er ikke slik at det alltid virker. Før jeg begynte med mitt første forsøk, var det en på jobben som slapp bomben om sin graviditet. Jeg engasjerte meg ganske mye i hennes graviditet fordi jeg selv skulle igang med forsøk, og trodde at jeg også ville bli gravid i løpet av forholdsvis kort tid - om ikke på første forsøk, så i alle fall i løpet av tre. Jeg skal innrømme at jeg holdt meg litt lenger unna etter at jeg aborterte. De andre på jobben visste også om aborten, så de skjønte at barnetemaet ikke var helt i min gate akkurat da. Heldigvis var det ingen andre rundt meg som ble gravide i den perioden.

Håper du får kontakt med sykehuset så dere får fastsatt tidspunkt for nytt forsøk.

Stor klem