Arbeidsliv/sosialisering

[Gjest sjøngløren]

Hei

Jeg sliter en del med hvordan jeg er på jobben i forhold til andre. Jeg kommer på jobb for å jobbe, og er dermed ikke veldig sosial. Dette blir alltid sett veldig negativt på, og jeg blir som regel en enstøing. Ikke så rart kanskje.

Når jeg jobber er jeg veldig "perfeksjonist." Jeg irriterer meg over andres "tabber" (som gjerne kommer fordi de er sløve rett og slett), og dette har flere ganger ført til at jeg har skiftet jobb. Det er ikke bare dette som er grunnene, men siden jeg ikke har så mye utdanning får jeg jobber som jeg kjeder meg i.(Lite utfordringer.)

Jeg har store problemer med å finne ut "hva jeg vil" her i livet. Jeg er til tider veldig deprimert og vil som regel ingen ting. Mister lysten til det meste. Og når jeg da ikke klarer å innordne meg på de arbeidsplassene jeg får...ja, så sliter jeg.

Uff, er så mye mer jeg vil skrive, men jeg orker ikke. Dette går sånn inn på meg. Jeg føler meg ubrukelig og blir bare mer og mer deprimert. Arbeid og utdanning står høyt i fokus hos mine foreldre, og det er jo dette alle spør om når du treffer folk. "Hva driver du med..?" osv.

Jeg føler at jeg ikke passer inn noe sted.

[Gjest Pricilla]

kandskje du bør slappe av et par hakk og ha det fint på jobben? da mener jeg ikke å slutte å jobbe og bare sløve, men være med på sosiale ting, prate mer med folk, få deg venner på jobben.. Da går jobben såmye bedre! Hadde det ikke vært for mine gode kollegaer som gir meg masse nyttig livserfaring og glede hadde jeg nok slutta for lengst...

Ikke vær så besatt på tanken at du MÅ jobbe hele tida! Alle er like viktige i en bedrift, enten man er en liten eller stor brikke i puslespillet. Føler du at du har mer og gii og vil ha ny jobb, så kan du vel studere samtidig hjemme? http://www.nks.no

Så kan du bytte jobb til noe du liker og trives med når du er feridg med studiene dine..

Kan hende du ikke føler deg bra nok siden foreldrene dine er oppatt av utdanning og arbeid.. Men man lever ikke for å jobbe, man jobber for å leve! Og med det mottoet kommer du til å skli bedre inn i jobbsammenheng, løsne litt opp og lære deg å takle stress, eller lettere sagt - du kommer ikke til å stresse! : )

Og du... ikke still for høye krav til deg selv heller, man gjør så godt man kan. bedre kan man ikke, vi er bare mennesker...

Lykke til!

[enamorado]

Kjære deg.

Noen har det slik at de får overskudd av å være sosiale og ha mange mennesker rundt seg, mens andre tappes for overskudd av å være sosiale. Selv hører jeg til sistnevnte gruppe, og har vanskelig for å ha utbytte av sosialt samvær dersom det er noe som tynger meg eller jeg er sliten.

Det kan virke som om du ikke føler deg vel på din arbeidsplass, og at du tar inn over deg dine foreldres forventninger om en høyere utdanning m.m.

Å føle seg på feil hylle er ikke noe godt alternativ i lengden. HVis det er overvekt av ting i livet ditt som du er misfornøyd med, så forsøk å gjøre noe med det. Meld deg på et kurs og bli kjent med nye mennesker, ta etterutdanning på kveldstid eller skaff hund!

HVis det er andres forventninger du sliter med, så prøv å frigjøre deg fra disse. Jeg vet det ikke er så enkelt som det høres ut, men andres uforstand kan desverre skape mye grunnløs fortvilelse. HVis dine foreldre ikke vet å sette pris på og være stolt av deg slik du er, så er det dem det er noe i veien med og ikke deg!!

Prøv å fokusere på det du synes er positivt og gi blaffen i hva andre måtte synes. Man er faktisk på jobb for å få arbeidet gjort. Man har ingen forpliktelser til å delta i en sosial klikk. Sett av tid til deg selv og det du liker. Etter at jeg begynte å prioritere meg selv har jeg fått mye mer overskudd til å være positiv overfor andre.

Lykke til, jeg er sikker på at ting ordner seg til det bedre for deg hvis du tar tak i tilværelsen!!

[Gjest mina77]

Jeg hadde det på samme måte som deg og vet du hva jeg gjorde. jeg hoppet av hele møllen med hjertet i halsen og tok meg en utdanning. Nå er det to år siden og det føles herlig. Noe av det beste jeg har gjort.

DEssuten husk at livet ikke er så alvorlig, det er lov å kose seg av og til også...