Hvorfor holder jeg igjen???

[Gjest Rådvill76]

Hei! Jeg er en kvinne på 27 år som lever i et fast forhold. Da jeg ble sammen med min nåværende samboer hadde jeg vært alene kun en måned etter et 6 års langt forhold. Jeg og min nye samboer flyttet sammen etter to måneder. Jeg har hele tiden følt at dette gikk for fort. Han på sin side hadde aldri hatt noe fast forhold tidligere og gikk inn i forholdet til meg med meget stor motivasjon og glede. Han har hele tiden vist at det er kun meg han vil ha og planlegge fremtiden sin sammen med. Han er en helt enestående person som stiller opp hundre prosent. Vi har mange felles venner men også venner på hver vår kant som vi omgås hver for oss. Jeg kan gjerne reise på fest uten han og omvent. Han er aldri sjalu. Hadde det vært opp til han hadde vi sannsynligvis hatt barn, hus og full pakke, MEN, jeg holder igjen og jeg vet ikke hvorfor... Han er jo perfekt! Han ville vært den perfekte far, han er utrolig glad i flink med barn. Hva er det som holder meg tilbake?? Enkelte ganger kan jeg synes han er både kjekk, snill og sjarmerende. Andre ganger synes jeg han er en ettergivende "dott", for snill, for innpåsliten, for opptatt av kos, for opphengt i å fokusere på fremtiden som han skal ha med meg osv ALT kan til tider irritere meg; måten han går på, lyder når han spiser, hva han har på seg, at han ikke er hjemme, at han ER hjemme, at han ikke hjelper meg i huset, AT han hjelper meg i huset.... absulutt alt kan til tider være feil... er jeg psykopatisk??? Jeg har tatt opp med han at jeg ikke vet om jeg elsker han, han er villig til å vente til jeg finner det ut.... jeg VIL gjerne elske han for jeg ser på han som et enestående menneske som har utrolige kvaliteter. Når det kommer til barn og hus har jeg som sagt klart å holde igjen, men jeg er 27 år og vil jo ikke bli for gammel før jeg etablerer meg. Jeg bruker P-piller og synes det er veldig greit forhold til det at jeg da er helt sikker på ikke å bli ufrivillig gravid, men disse gir meg en sexlyst lik null noe som også er med på å gjøre forholdet mellom oss vanskelig, han har jo behov for sex og nærhet, jeg kan til tider ikke tåle at han tar på meg eller gir meg en klem engang.... kan p-pillene ha noe med ågjøre at jeg ikkeklarer sette pris på hans "myke" verdier, har lest om det et sted at kvinner på piller gjerne ser etter mer Macho menn... kan noen hjelpe meg... har jeg rett og slett bare kjørt meg fullstendig fast, eller bør jeg se realiteten og avslutte forholdet? på forhånd mange takk!

[Gjest Rådvillig<40]

Ikke avslutt forholdet! Du finner ALDRI noen bedre enn H*m. Problemet ditt er vel kanskje at det er nettopp det du tror og håper. Leonardo di Caprio kommer jo aldri, han blir impotent av alt kjøret før han kommer til deg.. og er dessuten bare en dust! Du må slappe av!!

Tenk at han elsker deg så høyt at han både gir deg tid, rom og frihet!

Jeg forstår følelsene dine, men de glir lett inntil det nevrotiske, du må bare hengi deg, elske ham, gi opp alle de diffuse følelsene som ingensteds fører. Kast deg i armene hans, bli der, slapp av - for ever!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det høres brutalt ut å skulle avslutte et forhold du på mange områder synes er så bra. Slik jeg oppfatter det, så har du en flott kjæreste med de kvaliteter du er på jakt etter hos en partner.

Men jeg lurer på om du i din frustrasjon nå mer er på leting etter hvem du selv egentlig er og hva du vil. Det er mulig du ikke synes dette er relevant, men det er slik jeg tenker når jeg leser det du skriver.

Har det blitt for mye parforhold og fellesskap slik at du ikke har fått utviklet deg selv og dine egne talenter? Når du fra den ene dagen til den andre kan like samboeren din veldig godt til å vrake ham neste dag, er det noe galt. Du virker usikker på hva du liker og vil.

For å få mer klarhet i hva du skal gjøre videre med forholdet, vil jeg anbefale deg å opppsøke en terapeut eller famlierådgiver. Det er for slitsomt å gå lenge med så mye frustrasjoner og ikke vite hva du skal gjøre.

[Gjest vilhelmine]

Det høres brutalt ut å skulle avslutte et forhold du på mange områder synes er så bra. Slik jeg oppfatter det, så har du en flott kjæreste med de kvaliteter du er på jakt etter hos en partner.

Men jeg lurer på om du i din frustrasjon nå mer er på leting etter hvem du selv egentlig er og hva du vil. Det er mulig du ikke synes dette er relevant, men det er slik jeg tenker når jeg leser det du skriver.

Har det blitt for mye parforhold og fellesskap slik at du ikke har fått utviklet deg selv og dine egne talenter? Når du fra den ene dagen til den andre kan like samboeren din veldig godt til å vrake ham neste dag, er det noe galt. Du virker usikker på hva du liker og vil.

For å få mer klarhet i hva du skal gjøre videre med forholdet, vil jeg anbefale deg å opppsøke en terapeut eller famlierådgiver. Det er for slitsomt å gå lenge med så mye frustrasjoner og ikke vite hva du skal gjøre.

Rådgiveren her h ar sikkert rett, det høres veldig fornuftig og riktig ut. Likevel må jeg bare si dette: Da jeg giftet meg første gangen, var det med en kjekk, pen, snill og flott gutt som BARE elsket meg og ville ha meg og planla framtiden vår. Jeg var så usikker, men jeg tenkte det var fordi jeg var en nervøs og vanskelig person, og ikke ville våge uansett.

Lang historie kort: Det ble aldri bedre. Han fortsatte å elske meg, og jeg irriterte meg over ham. Og følte meg slemmere og slemmere.

Nå har vi vært skilt i snart 30 år - og jeg er gift på 28. året med en jeg elsker.

Forøvrig er jeg enig med rådgiveren i at du bør få deg noen å snakke med. Som ikke er Ham.

[Gjest Feig?]

Hei.

Jeg er en jente på 27 som er i ganske lik situasjon som deg, og vet heller ikke hva jeg vil gjøre. Det er fryktelig å skulle avslutte forholdet og jeg vet heller ikke om det er det riktige. Likevel tenker jeg at jeg har kun et liv og jeg orker ikke gå på akkord med meg selv. Det er vel mulig det er verdt å vente på "drømmeprinsen" og ikke ende opp med en mann du egentlig ikke elsker? Jeg tror det er bedre å gjøre noe med det nå og ikke vente til du sitter der med barn og hele pakka, da blir det mye verre. Du kan faktisk ikke tvinge frem følelser som ikke er der. Lykke til!

[AngelRose]

Les menn er fra mars, og kvinner fra venus - på stevnemøte. Les hvilke stadier av et forhold dere har hoppet over.. og hvordan du kan bøte på det.