Det føles ikke som et ekteskap...

[Gjest frustrert kone]

Jeg har vært gift med denne mannen i ett år nå. Og det begynte kjempefint, som de fleste forhold gjerne gjør. Men i det siste har det blitt mindre og mindre fysisk berøring, selv om han var flink til å si at han var glad i meg, elsket meg osv. Nå er det nesten ingen fysisk kontakt i det hele tatt, og sex har vi ikke hatt på minst 3 måneder. Klart, det har vel sin naturlige årsak det med null sex... Først så var jeg høygravid, og han følte ikke særlig lyst akkurat da. Og så har det gått 6 uker bare siden fødsel.

Vi vil ikke bli gravide igjen, da vi har tre flotte barn, og ønsker ikke flere. Vi har snakket om, og bestemt at en av oss skulle la seg sterilisere. Og vi ble enige om at mannen skulle gjøre dette. Han har visst om dette en stund, og har enda ikke klart å få legetime engang! Jeg spurte om han var sikker at han ville det, og han sa at han var det. Men det virker jo rart. Ikke virker det som om han har lyst på meg, selv om han sier det. Og ikke gjør han stort med å få seg sterilisert. Jeg har begynt å tenke at jeg selv får vel gjøre dette i stedet da, for jeg har ikke noe problem med det, annet enn at vi ikke har råd.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, han virker for sta til å høre på meg, hva jeg har å si, og ikke vil han snakke om noe av dette selv heller. Jeg føler meg bare maktesløs. Ikke kan jeg alene kjempe for ekteskapet vårt heller. Men jeg føler at vi bare lever sammen, at vi ikke er som kjærester eller ektefeller. Jeg vet jo at alle forhold har sine opp - og nedturer, men det føles så tamt akkurat nå. Hvorfor vil han ikke ta på meg? Hvorfor vil han ikke snakke med meg om problemene, og ser han dem egentlig?

Jeg savner nærhet, sex og samarbeid. Jeg savner kjæresten min, men han ble visst borte i jobb, eksem og andre fritidsinteresser som jeg ikke er del av...

Kan noen gi meg noen trøstens ord?

Han har nemlig vært sur på meg i hele dag, og jeg vet ikke hvorfor, han vil ikke si det... jeg har ikke gjort han noe som helst jeg jo... *sukk*

[Gjest Kjekk og grei mann]

Han er ikke bare redd da?

[snilen]

hmh, var dere ikke så lenge sammen før dere var gift? slik at dere fortsatt var nyforelsket da dere giftet dere og du ble gravid? kan jo være det har gått litt fort, og at hverdagen derfor kommer som et sjokk.

jeg tror dette rett og slett kan være to ting. Det kan være han gruer for å sterilisere seg, noen menn føler de da mister manndommen sin, og får problemer med å ha sex og få lyst på sex.

men det kan også være babyen og unger som er litt mye akkurat nå. eller problemer på jobben. stress og sorg og slikt gjør at sex ikke blir så viktig, at man ikke har det ekstra overskuddet der.

jeg ville spurt ham om det var noe galt? om det var noe han gikk og slet med for tiden? noe slikt. at du er bekymret for ham.