Savner han exen?

[Gjest belinda melinda]

vi snakket om det, jeg fortalte ham hvor mye han betydde for meg og hvor glad jeg var i ham. at jeg følte jeg hadde møtt mannen i mitt liv. vi har vært sammen i tre år nå, og vi bor nå sammen. men å snakke sammen og ut om alt, det var veldig viktig. tidlig i forholdet!

Jeg er litt redd for å ta opp ting, for av en eller annen grunn blir jeg så emosjonell når jeg skal snakke om viktige ting med ham. Begynner veldig lett å grine, og da virker alt så veldig dramatisk, selv om det ikke nødvendigvis er det.

Sluntrer derfor litt unna å ta opp ting som bekymrer meg, vet det er dumt..

Han har jo sagt det flere ganger at han er så heldig som fant meg, at han ikke skjønner at han kan fortjene det, og han har vel også sagt at han aldri har hatt det bedre enn sammen med meg.. det burde vel ha overbevist meg.. må vel kanskje ta meg selv i nakken.. men ikke så lett når tårene hans begynner å trille pga henne...

[Gjest belinda melinda]

kan også være han savner de vennene han hadde, gjengen liksom. man deler jo ofte vennene etter et brudd, og det er slutt på alle festene og hytteturene gjengen hadde sammen... slike ting.

Jeg har sklidd inn i den gjengen forsåvidt i hennes sted.. hun har andre venner.. dvs.. pga hennes sykdom ble han litt isolert, hun ville ha ham for seg selv liksom.. så de var lite ute..kan umulig savne det..

Tror muligens han husker feil ting.. tendens til å huske bare det gode vel..glemme alt det kjipe?

[snilen]

Sammenlikningen er riktig den.. savnet blir vel der uansett..

"men du kan jo såklart spørre ham, for å være sikker, om han ville valgt å bli sammen med henne igjen om han fikk sjansen. så får du jo fort vite om du er nummer en eller to. "

Har vel forsåvdt gjort det.. han sier jo at han ikke ville blitt sammen med henne igjen.. MEN det er fordi situasjonen fortsatt er som den var med henne (hun har en sykdom som gjør alt vanskelig)..

Da tenker jeg jo selvsagt at om hun blir frisk.. så kanskje han hadde villet (greid) å være sammen med henne igjen.. skjønner du hva jeg mener..? Det er ikke henne han ikke vil ha på en måte føler jeg, men han takler ikke sykdommen hennes, og derfor greide han ikke mer.. Føler derfor at han idealiserer henne, og ønsker at hun ikke hadde vært syk (selvsagt gjør han jo det, men du skjønner hva jeg mener kanskje).. komplisert.. føler meg som nummer to jeg uansett.. selv om han er veldig snill, øm, kjærlig, og sånn for meg..

du, her kommer samvittigheten hans inn i bildet også. da synes jeg ikke det er rart han sliter litt. han er såklart skuffet over seg selv, han føler han har sviktet henne, han føler seg kanskje som et dårlig menneske som ikke kunne takle at hun hadde en sykdom. tenker på om det er noe han kunne gjort annerledes som kunne gjort henne bedre. om det er hans skyld at hun har blitt værre, eller at hun fortsatt er syk... kanskje gir han seg ikke helt lov til å være lykkelig sammen med deg, når hun fortsatt er syk og alene.

ville tatt den praten en gang til jeg. og funnet ut om det kun er sykdommen ved henne som gjorde at han ikke kunne være sammen med henne lenger. snakker dere noe frem i tid? ser dere en fremtid sammen? har dere planlagt å reise bort sammen? kanskje hadde det vært fint å se litt fremover, og vite at det er dere to også frem i tid?

[snilen]

Jeg er litt redd for å ta opp ting, for av en eller annen grunn blir jeg så emosjonell når jeg skal snakke om viktige ting med ham. Begynner veldig lett å grine, og da virker alt så veldig dramatisk, selv om det ikke nødvendigvis er det.

Sluntrer derfor litt unna å ta opp ting som bekymrer meg, vet det er dumt..

Han har jo sagt det flere ganger at han er så heldig som fant meg, at han ikke skjønner at han kan fortjene det, og han har vel også sagt at han aldri har hatt det bedre enn sammen med meg.. det burde vel ha overbevist meg.. må vel kanskje ta meg selv i nakken.. men ikke så lett når tårene hans begynner å trille pga henne...

når han gråter så må du få lov å gråte også. si ifra at du kanskje begynner å gråte. at du ikke kan noe for det. at du synes dette er vanskelig, og at det blir veldig dramatisk når du gråter, men det skjer bare.

får han møte henne fortsatt? har han kontakt med henne? om han har mye kontakt burde han kanskje trappe ned, om han ikke har noe kontakt burde han kanskje pratet ut med henne?

du må jo bare stole på ham.

[Gjest belinda melinda]

du, her kommer samvittigheten hans inn i bildet også. da synes jeg ikke det er rart han sliter litt. han er såklart skuffet over seg selv, han føler han har sviktet henne, han føler seg kanskje som et dårlig menneske som ikke kunne takle at hun hadde en sykdom. tenker på om det er noe han kunne gjort annerledes som kunne gjort henne bedre. om det er hans skyld at hun har blitt værre, eller at hun fortsatt er syk... kanskje gir han seg ikke helt lov til å være lykkelig sammen med deg, når hun fortsatt er syk og alene.

ville tatt den praten en gang til jeg. og funnet ut om det kun er sykdommen ved henne som gjorde at han ikke kunne være sammen med henne lenger. snakker dere noe frem i tid? ser dere en fremtid sammen? har dere planlagt å reise bort sammen? kanskje hadde det vært fint å se litt fremover, og vite at det er dere to også frem i tid?

Stemmer nok at samvittigheten hans virker inn.. han har sagt det at han følte et ansvar ovenfor henne, at han ikke hadde taklet det om hun hadde dødd osv.. Hn ble heller ikke skikkelig sammen med meg før hun fikk seg ny kjæreste (vet ikke om de fortsatt er sammen men) Kanskje for at han da var trygg på at hun greide seg?

det var vel ikke kun sykdommen, hun var også mye utro, men han legger skylden for det litt over på sykdommen tror jeg..

vi snakker litt frem i tid.. dvs mest han siden jeg er usikker på om det blir noe fremover.. han sa det en gang han ringte til meg (han var full) at han trodde han kom til å gifte seg med meg.. vi har også snakket om barn osv.. virker jo som han ser oss sammen i framtida da.. hvorfor kan jeg da ikke bare la det styret med henne ligge, å være lykkelig med ham.. ?

-

[Gjest belinda melinda]

når han gråter så må du få lov å gråte også. si ifra at du kanskje begynner å gråte. at du ikke kan noe for det. at du synes dette er vanskelig, og at det blir veldig dramatisk når du gråter, men det skjer bare.

får han møte henne fortsatt? har han kontakt med henne? om han har mye kontakt burde han kanskje trappe ned, om han ikke har noe kontakt burde han kanskje pratet ut med henne?

du må jo bare stole på ham.

De hadde lite kontakt en stund etter vi ble sammen (så vidt jeg vet hvertfall) men så ble det litt mer rundt jubileumsdatoen for da de ble sammen.. han snakket lenge med henne på tlf (men jeg hørte på) og han fortalte henne hvor koselig det var at hun hadde ringt osv (sårende for meg å høre..) etter det har jeg ikke hørt noe om de har kontakt så jeg vet ikke.. han sier ikke noe om det hvertfall, men jeg har heller ikke spurt..

[snilen]

Stemmer nok at samvittigheten hans virker inn.. han har sagt det at han følte et ansvar ovenfor henne, at han ikke hadde taklet det om hun hadde dødd osv.. Hn ble heller ikke skikkelig sammen med meg før hun fikk seg ny kjæreste (vet ikke om de fortsatt er sammen men) Kanskje for at han da var trygg på at hun greide seg?

det var vel ikke kun sykdommen, hun var også mye utro, men han legger skylden for det litt over på sykdommen tror jeg..

vi snakker litt frem i tid.. dvs mest han siden jeg er usikker på om det blir noe fremover.. han sa det en gang han ringte til meg (han var full) at han trodde han kom til å gifte seg med meg.. vi har også snakket om barn osv.. virker jo som han ser oss sammen i framtida da.. hvorfor kan jeg da ikke bare la det styret med henne ligge, å være lykkelig med ham.. ?

-

du må på en måte klare å se på henne som en venn han har som trenger litt støtte og vennskapet hans, uten at det er noe mer enn det.

prøv å fokusere på alle de postitive tingene. jeg personlig har oppdaget at jenter på en måte fremprovoserer intriger i hverdagen. at vi lager problemer som ikke er der... da er det kanskje på tide å aktivisere seg litt for å få ut innestengt energi og slikt, gå ut med ei venninne, dra på trening... slike ting.

livet er jo uansett slik at vi er nødt å leve i nået, man vet tross alt aldri hva som skjer, sykdom og ulykker er en trussel på lik linje med redsel for utroskap og brudd, en kan rett og slett ikke gå og bekymre seg hele tiden, til det er livet alt for verdifullt.

jobb litt med deg selv, tenk for flott du er, hvor heldig han er som har deg, og hvor heldig du er som har møtt ham, hvor fint dere har det sammen. fortell ham hvor mye han betyr for deg.

lykke til!

[tiliti]

Ok.. tror jeg skjønner litt bedre, selv om kjæresten min ikke kan savne det rolige og forutsigbare, det var det absolutt ikke i det forholdet han hadde..

Vel, var egentlig ikke mitt heller.

Utroskap, kom aldri dit han skulle når han lovte, spillenarkoman, gjeldsslave ..

Men av en eller annen grunn var det noe slikt hodet mitt klarte koke sammen. Rolig og fredelig. Haha.

[favn]

selv tre år senere, kan jeg få vondt i magen av å tenke på det. her er det masse følelser ute og går. er kanskje ikke savnet, men hvor såret man ble som er vondt. alt man hadde planlagt som ikke ble slik en hadde trodd. frykten for at det skal skje igjen. usikkerheten på hva som gikk galt. og ikke minst, vennskapet man mistet.

det betyr ikke at han ikke er forelsket i deg fordet, og det betyr ikke at han ville blitt sammen med henne igjen om han fikk sjansen, men det er som en sorg når noen er død, å miste sin store kjærelighet og sjelevenn, og innse at livet går videre...

vær der for ham du, så går det nok gradvis over, og lykken deres vil gjøre han trygg og sikker på fremtiden.

Det var litt av et råd... skal belinda melinda sitte der og holde ham i hånden, trøste og vente til det går over? Så lite stolthet kan det umulig være mulig å ha.

[snilen]

Det var litt av et råd... skal belinda melinda sitte der og holde ham i hånden, trøste og vente til det går over? Så lite stolthet kan det umulig være mulig å ha.

Det kommer som sagt helt an på hva dette er da! Jeg tror ikke han savner eksen og vil bli sammen med henne om han får muligheten eller hun blir frisk liksom, han er bare litt deprimert. Men samtidig er han jo forelsket og ser en fremtid med henne, og om han da er verdt det, så bør han vel få lov å bli ferdig med denne depresjonen sin, uten å miste kjæresten sin samtidig? Om det virkelig er henne han vil ha, og hun vil ha ham?