Hvordan ovelever man kjærlighetssorg??

[Gjest Dutchie]

Her sitter jeg da... Forholdet til verdens beste mann er over, han vil ikke mer... Han sier han fortsatt elsker meg og alt det der, men han ser ingen løsning på floken vi har kjørt oss oppi nå.

Begynte med et par krangler om detaljer, som ble blåst fullstendig ut av proporsjoner. Jeg skjønner ikke helt hvordan vi gikk fra det til dette?? Alt hadde vært så enkelt og fikse dagen etter kranglene, men han låste seg inne i studioet og gikk online i flere døgn. Skjønner ikke hva han tenker nå... Han gjør en så innmari stor feil her, ser han ikke det??

Han er 30 om et par mnd, og jeg har mine mistanker om at dette er en "30 års krise" som han ikke ser enda. Han vil være fri sier han. Han vil ha tid bare til seg selv og ikke ha noen forpliktelser osv. Jeg er visst bare en klamp om foten eller no'...

Jeg har gjort det helt klart at alt jeg vil er og fikse forholdet. Jeg vil gjøre hva som helst, men han har visst bestemt seg. Jeg savner han noe så innmari, og vi har ikke flytta fra hverandre enda.

Jeg bor i utlandet, og han er ikke nordmann, og heler ikke "innfødt" her vi bor.

SÅ nå må jeg pakke opp hele livet jeg har bygd opp her, jeg elsker byen og landet, men alt her minner om han. Jeg har sagt opp en god jobb, og bestilt flybillett hjem neste fredag. At jeg skulle dra herfra uten han ved min side, og hjem til Norge av alle steder-- det hadde jeg ALDRI trodd. Hadde heller aldri trodd jeg skulle tilbake til Norge... Etter 6 år ute, og 6 år med han.

Jeg elsker denne mannen mer enn jeg kan beskrive, finnes ikke ord som dekker. han er alt jeg har drømt om i en partner. Hver gang jeg ser han har jeg lyst til å skrike ut "hvordan kan du gjøre dette??" Har gjort det allerede, det hjalp ikke, så nå holder jeg det inne...

De siste 2 mnd mens alt dette har spilt seg ut her borte, har vært mildt sagt jævlige!! Har ikke sovet, har ikke spist, klarer ikke slutte tenke og komme på ville ideer om hvordan jeg kan fikse dette... Men nå må jeg innse at slaet er tapt. Jeg kan ikke tvinge han til og være i et forhold han ikke vil være i. Men det er fremdeles feil!! Ingentin kan få meg til og tro noen annet, og det at jeg skal våkne alene uten han, ikke høre stemmen hans, ikke se han, ikke kjenne nærheten hans-- jeg klarer ikke tro det. Det slår meg vel når jeg står i Oslo uten jobb, uten et sted og bo; bare gode venners sofaer og uten inntekt...

Her drar jeg fra eget hus, bil, jobb og mannen i mitt liv. Bryllups planene nesten klare og ikke en sky på himmelen, ikke som jeg så hvertfall. Jeg klarer helt ærlig ikke dette, orker ikke mer... Hvordan har dere kommet dere gjennom slike situasjoner??

Alle sier "det går over", "alltids en ny start" og annet bullshit... Tror ikke på det, ser ingen fremtid for meg selv nå. Alle drømmene, planene alt er i grus...

Jeg har ikke lyst til Norge, har ikke lyst til å begynne på nytt igjen. Endelig fant jeg alt jeg ville ha også tar livet det fra meg igjen...

Alt jeg har drømt om, alt jeg noensinne hadde håpet på fant jeg i dette forholdet. jeg har aldri i mitt liv hatt det så bra som sammen med han. Har vel heller aldri helt trodd på "den store kjærligheten", men nå gjør jeg det...

Jeg er så innmari lei meg...

[Lillemus]

Han er ikke som mannfolk flest da - det har gått opp for ham at han er på vei inn i A4-livet og blir pisseredd?

Har dere prøvd å snakke med fagfolk?

[Gjest Dutchie]

Han er ikke som mannfolk flest da - det har gått opp for ham at han er på vei inn i A4-livet og blir pisseredd?

Har dere prøvd å snakke med fagfolk?

Har foreslått det hundre ganger men han sier at det ikke vil gjøre noen forskjell.

Jo jeg tror han er redd, ser det på han også. Men han er så forb... sta at når han først har tatt en avgjørelse så står han på den. Uansett om det er rett eller feil...

Det verste er at jeg vet han har det like vondt som meg, hele anskitket og kroppsspråket forteller meg det. Alt han trenger og gjøre for og ordne opp er å be meg om å bli...

[Adamson]

Har dere forsøkt å snakke med fagfolk, spør lillemus, og det er jo klart et relevant spørsmål, MEN i mine ører lyder det også som: Har dere forsøkt å snakke med metrolog? FOR, jeg forstår Dutchie, at du virkelig møtte Den store kjærligheten, og at han nå ikke vil mere. Jeg for min del har møtt denne bare én gang i livet, og henne får jeg nok dessverre aldri. Jeg kan jo prøve å leve meg inn i hvordan det ville vært og fått henne for så å bli sviktet..! Skulle gjerne grått med deg, forstår hvor inderlig vondt du har det!

Hvis jeg på den annen side skal være litt kynisk og ta mannens plass, er svaret gitt. Hvis jeg lever sammen med Den eneste ene, henne jeg skulle elske over alt på jord, hvorfor skulle jeg da plutselig rygge - uten at jeg hadde fått en annen i tankene? Min store kjærlighet er OGSÅ helt vanvittig nydelig fra innsiden - jeg kjenner den meget godt!! Og våre interesser, humor, intellekt m.m. passer sammen som et lite, enkelt puslespill. Jeg ville ALDRI forlatt henne! Da måtte det være fordi jeg gikk lei og fant meg en annen! Dette vil han selvsagt benekte og du vil i det lengste tro på akkurat det, fordi noe annet vil være for ubehagelig. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske..osv.

Dette med at du kan starte pånytt osv. er jeg enig i at er bullshit i din nåværende tilstand. Du er selvsagt langt nede, men trøst deg litt forsiktig med at du ikke er aleine! Jeg for min del er helt fastlåst og må sannsynligvis forsone meg med at jeg må bli i mitt ulykkelige forhold. Bare et eneste menneske kunne fått meg bort fra min ulykke, men jeg tror ikke hun verken tør eller risikerer den prisen (den er større enn du kan fatte). Men jeg har ikke noe alternativ utenom henne - aldri i mitt liv! Der ser du, sånn er det du også har følt det.. Og når du sier "aldri høre stemmen mer osv" kan jeg føle sorgen trykke, ja. Eneste jeg kan si er at jeg føler veldig med deg, skulle gjerne gitt deg en stor klem! Du får få den (((her)))!!

[Adamson]

Jeg ser at du skriver at han sier han fortsatt elsker deg.. Men det er et relativt begrep! Du er jo ikke en unge så han må ri prinsipper: har jeg sagt nei, så er det nei! (Er han lærer;)? Nei, da holder jeg en knapp på at det ligger noe mere bak. MEN GJØR DET IKKE DET, ABSOLUTT IKKE, da MÅ DU IKKE GI DEG!! Fjellvettregelen! Han er vel ikke helt dust i hue heller? Han finner ALDRI en som vil elske ham høyere ..slik du har beskrevet.. ALDRI!!

[Gjest Dutchie]

Har dere forsøkt å snakke med fagfolk, spør lillemus, og det er jo klart et relevant spørsmål, MEN i mine ører lyder det også som: Har dere forsøkt å snakke med metrolog? FOR, jeg forstår Dutchie, at du virkelig møtte Den store kjærligheten, og at han nå ikke vil mere. Jeg for min del har møtt denne bare én gang i livet, og henne får jeg nok dessverre aldri. Jeg kan jo prøve å leve meg inn i hvordan det ville vært og fått henne for så å bli sviktet..! Skulle gjerne grått med deg, forstår hvor inderlig vondt du har det!

Hvis jeg på den annen side skal være litt kynisk og ta mannens plass, er svaret gitt. Hvis jeg lever sammen med Den eneste ene, henne jeg skulle elske over alt på jord, hvorfor skulle jeg da plutselig rygge - uten at jeg hadde fått en annen i tankene? Min store kjærlighet er OGSÅ helt vanvittig nydelig fra innsiden - jeg kjenner den meget godt!! Og våre interesser, humor, intellekt m.m. passer sammen som et lite, enkelt puslespill. Jeg ville ALDRI forlatt henne! Da måtte det være fordi jeg gikk lei og fant meg en annen! Dette vil han selvsagt benekte og du vil i det lengste tro på akkurat det, fordi noe annet vil være for ubehagelig. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske..osv.

Dette med at du kan starte pånytt osv. er jeg enig i at er bullshit i din nåværende tilstand. Du er selvsagt langt nede, men trøst deg litt forsiktig med at du ikke er aleine! Jeg for min del er helt fastlåst og må sannsynligvis forsone meg med at jeg må bli i mitt ulykkelige forhold. Bare et eneste menneske kunne fått meg bort fra min ulykke, men jeg tror ikke hun verken tør eller risikerer den prisen (den er større enn du kan fatte). Men jeg har ikke noe alternativ utenom henne - aldri i mitt liv! Der ser du, sånn er det du også har følt det.. Og når du sier "aldri høre stemmen mer osv" kan jeg føle sorgen trykke, ja. Eneste jeg kan si er at jeg føler veldig med deg, skulle gjerne gitt deg en stor klem! Du får få den (((her)))!!

Klemmen hjalp den...

Nei, jeg har ikke tenkt og gi meg enda. Må bare hjem og hente litt styrke hos venninnene mine et par mnder. kanskje han får tenkt litt og savna meg litt på den tida også. Er hvertfall det jeg håper på, at når han sitter igjen her alene så ser han hva han gir slipp på....

Uansett så må jeg tilbake hit i desember for å hente det største flyttelasset, nå rømmer jeg bare med klær og litt sånn. Jeg må ganske enkelt bare stoppe opp litt nå, tenke og komme meg litt ovenpå. Så får vi sette oss ned når jeg kommer tilbake og se om det er noe igjen for han.

Har lurt litt på om jeg gjør det for enkelt for han, han vet jo at jeg ville tatt han tilbake når som helst i fremtiden. Kanskje litt enkelt og bare "ta seg en pause" da.

Og jeg vet det ikke er noen annen. Det ville vært enklere for han om det var det, for da hadde jeg måttet gå selv for og beholde litt selvrespekt. Dette er noe han alltid har visst, at om han er utro, så går jeg. (mest sansynlig ikke, men det vet ikke han)

Livet suger noe så innmari hardt!!

[Adamson]

Klemmen hjalp den...

Nei, jeg har ikke tenkt og gi meg enda. Må bare hjem og hente litt styrke hos venninnene mine et par mnder. kanskje han får tenkt litt og savna meg litt på den tida også. Er hvertfall det jeg håper på, at når han sitter igjen her alene så ser han hva han gir slipp på....

Uansett så må jeg tilbake hit i desember for å hente det største flyttelasset, nå rømmer jeg bare med klær og litt sånn. Jeg må ganske enkelt bare stoppe opp litt nå, tenke og komme meg litt ovenpå. Så får vi sette oss ned når jeg kommer tilbake og se om det er noe igjen for han.

Har lurt litt på om jeg gjør det for enkelt for han, han vet jo at jeg ville tatt han tilbake når som helst i fremtiden. Kanskje litt enkelt og bare "ta seg en pause" da.

Og jeg vet det ikke er noen annen. Det ville vært enklere for han om det var det, for da hadde jeg måttet gå selv for og beholde litt selvrespekt. Dette er noe han alltid har visst, at om han er utro, så går jeg. (mest sansynlig ikke, men det vet ikke han)

Livet suger noe så innmari hardt!!

Godt å høre at du er sikker på at han ikke har noen annen. Kjempebra!

Og elsker har deg, kommer han selvsagt til å savne deg, så da kan oppholdet bli en seier, selv om det selvsagt også er en sjanse at det bikker i motsatt lei.

Nå som du har bestemt deg for å dra, kan jeg bare ønske deg lykke til og håpe for deg og dere at dere finner tilbake til hverandre. Så høyt som du setter ham må det da finnes en mulighet? ..?

[snilen]

Du må rett og slett gjøre akkurat som du har tenkt nå. Dra hjem, være med venninner, trene, shoppe, aktivisere deg. Du må finne ut hvem du er oppi alt dette, hvem er du uten han? Og så må du rett og slett bli glad i deg selv, og ditt liv og ditt selskap.

Og han må savne deg, du ringer han ikke du kontakter han ikke, du møter han ikke. Du er ikke venn med ham, du er enten kjæresten hans, eller ingenting. Han skal ikke få i pose og sekk.

Håper du har venner og familie som kan støtte og trøste deg nå, som kan hjelpe deg til å se livets lyse sider, og hvordan du kan overleve uten ham.

[Gjest love hurts]

Eg vet ikke hvordan man overlever...prøver bare å holde hodet over vann selv eg..eg har elsket en mann for mye og meg selv for lite...i 12 år. Det endte ikke godt.Eg gir aldri hjertet mitt helt til noen igjen. Så hardt det enn virker...gi slipp på han...du må ha selvrespekt og elske deg selv. han har nok en god grunn for å gjøre det slutt og vil han ikke ha deg vil du vel egentlig ikke ha han heller... ? men savne han det vil du garantert..