Hmm..

[Gjest alic]

Jeg har sjekket min samboers mobil. Ja, jeg vet det er dårlig gjort. Men avogtil får en en følelse av at noe ikke stemmer. Ikke at jeg har direkte misstanker om at han er utro. Men vi "lever" på hver vår kant av forholdet, føler jeg.

Vi gjør sjelden ting sammen. Dette la jeg veldig godt merke til nå i sommer når jeg hadde en "vanlig" dagjobb. Og han jobbet på resturant om kvelden og i helgene. Når vi er hjemme sammen så er det tv og dataspill det går i. Jeg har jo forsøkt å snakke med han om dette, men det virker ikke som han skjønner det. Han er forsåvidt ikke den letteste å prate med heller.

Derfor har jeg i min "ensomhet" begynt å lure, og da er veien kort å sjekke mobilen hans. Nå var det ikke noen "romantiske" meldinger, men det var allikevel noe...En mob nr som det er blitt ringt til flere ganger og som også har ringt fra. Og en del sms`er....Som sagt ikke noen romantiske meldinger. Det kan være jeg tar HELT feil.

Men...jeg sjekket dette nr,og eieren er ei jente. Og da lurer jeg på hvem i alle dager er dette? Jeg har vært lite sjalu i de snart 4 årene vi har vært sammen. Han har jobbet med flere jenter, og har så klart fått sms av de. Og det er jo helt i orden, men da har jo nr vært lagret og jeg har visst hvem de var. Synest det er litt rart, om det er en person en har "mye" kontakt med og så ikke lagrer nr. Og er dette en tidligere kollega ( han jobber ikke på resturanten nå lenger) så synest jeg det er rart at jeg ikke har hørt om navnet...Men som sagt så KAN det jo være helt uskyldig. Kanskje det er en kompis som bruker telefonen som dama står regisstrert på. Hva vet jeg...

Men han fikk en sms av "dette nr" i går kveld med spørsmål om han skulle jobbe i dag...? Og når samboer var i dusjen i dag, så ringte mobilen hans. Tlf låg på stuebordet, så det var ikke det at jeg "sneik" heller, men da var det dette nr som ringte...Jeg hadde jo veldig lyst å svare, men fant ut jeg skulle la være.

Vel, jeg gikk på butikken og når jeg kom tilbake så var samboer klar til å gå. "Å hvor skal du"...Da skulle han på resturanten, den tidligere arbeidsplassen og hente noe papir. Og da tenker jeg at jeg kan jo være litt "sleip" å foreslå at jeg kunne være med da. Er fint vær ute, og vi kunne jo ruslet en tur etterpå, og gått på cafè. Men nei, jeg kunne ikke være med, det tok for lang tid. Og han ville ikke gå på noe cafè. Jaha...Jeg begynner jo å lure da.

Jeg kommer ikke til å ta opp dette med han enda. Jeg VET jo ikke. Jeg tror han vil bli skikkelig SUR.Og angrep er det beste forsvar...

Kan være jeg lager historier for meg selv, men det er jo sånn når en ikke VET. Og som sagt han er ikke den letteste å prate med heller.

Noen kommentarer?

[Craven]

Mitt sterke råd til deg er å være på vakt fra nå.

Jeg oppdaget selv utroskap via SMS-meldinger i sommer.

Når du nå har mistanke, skal du sjekke - og det helt uten dårlig samvittighet. Fordi: Han skal jo ikke skjule noe for deg sant, så da er det jo ingenting å oppdage.

Neste gang: TA TELEFONEN. Og opplevd hvordan vedkommende oppfører seg, f.eks slenger hun på røret?

Det du også kan gjøre er å bestille logg via Telenor på mobilnummeret hans for å se SMS-trafikken ut og inn av mobilen.

Jeg gjorde, og jeg fikk visshet.

[Gjest Ninnimor]

Har du forsøkt å spørre ham om hvem hun er?

[maiken76]

Mitt sterke råd til deg er å være på vakt fra nå.

Jeg oppdaget selv utroskap via SMS-meldinger i sommer.

Når du nå har mistanke, skal du sjekke - og det helt uten dårlig samvittighet. Fordi: Han skal jo ikke skjule noe for deg sant, så da er det jo ingenting å oppdage.

Neste gang: TA TELEFONEN. Og opplevd hvordan vedkommende oppfører seg, f.eks slenger hun på røret?

Det du også kan gjøre er å bestille logg via Telenor på mobilnummeret hans for å se SMS-trafikken ut og inn av mobilen.

Jeg gjorde, og jeg fikk visshet.

Kan du gjøre det på en annens telefon da? Da må vel den personen vite om det?

[Gjest alic]

Ninnimor: Nei, jeg har ikke spurt han hvem hun er.Om jeg spør så må jeg jo avsløre at jeg har snoket, og må også avsløre at jeg har sjekket hvem sitt nr det er. Jeg føler vel det er litt tidlig enda.

Craven: Var det en liten mistanke som gjorde at du begynte å undersøke? Konfronterte du han med det?

Han har ikke Telenor ab,og jeg kommer nok ikke til å bestille noen utskrifter.Sånn som det er nå, så kommer det ikke til å bevise noen ting. Men jeg kommer til å være på vakt. I det skjulte fortsette å snoke. Se om jeg tar han i løgn.

[Gjest Ninnimor]

Ninnimor: Nei, jeg har ikke spurt han hvem hun er.Om jeg spør så må jeg jo avsløre at jeg har snoket, og må også avsløre at jeg har sjekket hvem sitt nr det er. Jeg føler vel det er litt tidlig enda.

Craven: Var det en liten mistanke som gjorde at du begynte å undersøke? Konfronterte du han med det?

Han har ikke Telenor ab,og jeg kommer nok ikke til å bestille noen utskrifter.Sånn som det er nå, så kommer det ikke til å bevise noen ting. Men jeg kommer til å være på vakt. I det skjulte fortsette å snoke. Se om jeg tar han i løgn.

Du trenger jo forsovidt ikke innrømme at du har snoket. Du skriver jo selv:

"Og når samboer var i dusjen i dag, så ringte mobilen hans. Tlf låg på stuebordet, så det var ikke det at jeg "sneik" heller, men da var det dette nr som ringte..."

Da kunne du jo bare si til ham i det han kom ut av dusjen: "telefonen din ringte mens du dusjet", og du kunne se hvordan han reagerte, og du kunne spørre ham hvem som ringte. Ikke "snokete" eller uhøflig det!

[Craven]

Kan du gjøre det på en annens telefon da? Da må vel den personen vite om det?

Jeg er mann, og hadde en bitteliten mistanke om at hun var utro. Eller mer en uro over at noe foregikk.

Så en dag hun var bortreist skulle jeg sende henne en SMS, og gikk inn på Telenors sider. Der dukket hennes nummer og passord automatisk opp, og jeg gikk inn der.

Og trykket utboks.... Taket kunne like gjerne falt ned over meg. Herregud for et sjokk.

Ja, vær på vakt og SJEKK. Kast alle betenkeligheter over bord. Vi er mange som har oppdaget utroskap via mobil.

[angelica2]

Hei!

Jeg forstår godt at du er mistenksom... - Det med intuisjon er noe som mange av oss har, og du har sikkert (som du også skriver) følt at dere lever litt "hvert deres liv" om dagen. Hvorfor har dere sklidd fra hverandre? Har du gjort noe for å forsøke å nærme deg han igjen?

Synes som de andre som har svart, at det kan godt hende det ligger noe bak her. At han har truffet en som han har et godt forhold til. Det trenger ikke å være utroskap, men det er umulig å si bare på de linjene du skriver.

Hvis jeg var deg, ville jeg satt meg ned og gjort opp status på forholdet. Er dette et forhold du selv ønsker å fortsette å være i (siden dere lever mye "hvert deres liv")? Eller er det redselen for å bli alene som gjør at du nå reagerer? Uansett om han er utro eller ei, tror jeg det er et viktig standpunkt i forhold til hvordan du skal gå videre.

Synes du bør sette deg ned å snakke med samboeren din om hvordan han synes dere har det om dagen, - og fortelle at du har vært litt usikker og føler at dere gjør lite sammen og er mye hver for dere. Du trenger ikke å konfrontere han med dine mistanker, men mye kommer vel frem i en sånn samtale, slik at du kan danne deg et bilde av hva han tenker om deg/dere...

Lykke til...

[petter smart]

Ninnimor: Nei, jeg har ikke spurt han hvem hun er.Om jeg spør så må jeg jo avsløre at jeg har snoket, og må også avsløre at jeg har sjekket hvem sitt nr det er. Jeg føler vel det er litt tidlig enda.

Craven: Var det en liten mistanke som gjorde at du begynte å undersøke? Konfronterte du han med det?

Han har ikke Telenor ab,og jeg kommer nok ikke til å bestille noen utskrifter.Sånn som det er nå, så kommer det ikke til å bevise noen ting. Men jeg kommer til å være på vakt. I det skjulte fortsette å snoke. Se om jeg tar han i løgn.

Craven er en mann.

Og jeg ville ikke hørt altfor mye på han. Bare fordi han hadde rett så rettferdiggjør dette å snike i den andres private saker? Jeg mener ikke det.

Da er det bedre å spørre rett ut.

Et godt alternativ hadde vært å svart tlf når den ringte. Eller insistere på å bli med når han skal en plass. Evt overraske han, ta med en gave, bestill bord på en restaurant e.l. for å legitimere overraskelsen.

Jeg ville sagt at du har grunn til mistanke, men er slett ikke sikker på at han er utro.

[Gjest alic]

angelica2: Joda, jeg har tatt det opp med han at jeg føler vi sklir fra hverandre. Som jeg skrev i det første innlegget, så begynte jeg å tenke mye på det når vi hadde to forskjellige jobb tidspunkt.

Jeg sier til han at vi må prøve å finne på noe sammen.Men da blir han litt irritert. "Ja,ja....det skal alltid skje noe". Men da skjønner han ikke hva jeg mener. Det trenger ikke være de STORE tingene.

Bare sånn som i dag, så foreslo jo jeg at jeg kunne være med når han skulle hente de papirene. Sol og fint vær, kunne vi gått en tur. Men nei, det ville han ikke, for det tok for lang tid. Eh..lang tid...gjør det noe da?

Nå er det ikke sånn at han er ute hver kveld på "mystisk vis". Om han går ut, så er det alltid "fornuftige forklaringer på det". Men det er klart det KAN jo bare være løgn.

Ninnimor: Ja, du har rett jeg skulle spurt han om det der og da. Litt "uskyldig" hvem som ringte?...Men nå blir det litt "feil" å spørre når han kommer hjem senere. OM han holder på med noe muffens,så skal jeg prøve å ikke virke for misstenksom. For da blir han vel enda mer obs på å "skjule" sporene.

Craven: Jeg blir lei meg på dine vegne. Det er litt uvirkelig dette her. Føler meg som en (liten) skurk her jeg sitter. Hadde forholdet deres vart lenge?

Forholdet vårt har vel vært preget til tider dårlig kommunikasjon. Han er en utadvendt type. Men allikevel lukket. Jeg føler vel at han blir mer SUR nå enn tidligere dersom jeg skal snakke om OSS. Men allikevel kan han si at han elsker meg...

[Gjest alic]

Craven er en mann.

Og jeg ville ikke hørt altfor mye på han. Bare fordi han hadde rett så rettferdiggjør dette å snike i den andres private saker? Jeg mener ikke det.

Da er det bedre å spørre rett ut.

Et godt alternativ hadde vært å svart tlf når den ringte. Eller insistere på å bli med når han skal en plass. Evt overraske han, ta med en gave, bestill bord på en restaurant e.l. for å legitimere overraskelsen.

Jeg ville sagt at du har grunn til mistanke, men er slett ikke sikker på at han er utro.

petter smart: Om Craven er mann eller kvinne så spiller ikke det noen rolle. Selfølgelig trenger ikke min samboer å være utro fordi han har vært uheldig.Men det har han heller ikke sagt.

Ja,jeg er enig i at det er bedre å spørre rett ut. Så lenge en er sikker på å få et ærlig svar. Jeg har nemlig spurt. Mer på en litt "fleipete måte" riktignok. Men da har han sett dumt på meg. For det er han ikke, sier han.

Og det KAN jo stemme. Kanskje det er ei jente som han liker veldig godt, at det ikke er kommet til utroskapen enda. Kanskje det ikke gjør det heller.

Kanskje det er min egen fantasi som "lager historie".

[Lillemus]

Etter 18 forandret eks'en min seg til nesten det ugjenkjennelige. Han grodde bl.a. fast i mobilen sin omtrent og om jeg hadde hatt aldri så mye lyst til å sjekke den så hadde jeg ikke hatt sjangs (det falt meg forøvrig ikke inn heller).

Uansett - i sommer kom det for en dag at han ville skilles og et par mnd senere at han hadde blitt glad i en annen.

Hør på magefølelsen din du og konfronter ham med det! Får du et svar du føler ikke er riktig så prøv igjen, jeg var så dum at jeg slo meg til ro med det første svaret...

[Craven]

Craven er en mann.

Og jeg ville ikke hørt altfor mye på han. Bare fordi han hadde rett så rettferdiggjør dette å snike i den andres private saker? Jeg mener ikke det.

Da er det bedre å spørre rett ut.

Et godt alternativ hadde vært å svart tlf når den ringte. Eller insistere på å bli med når han skal en plass. Evt overraske han, ta med en gave, bestill bord på en restaurant e.l. for å legitimere overraskelsen.

Jeg ville sagt at du har grunn til mistanke, men er slett ikke sikker på at han er utro.

Hvor privat er ens partners liv i forhold til den man lever med?

Det er min bestemte mening at det omtrent ikke kan finnes et privatliv i et forhold. For dersom det er slik at den ene vil skjule noe, er dette av grunner som forholdet som sådan ikke tåler.

Jeg har ingen hemmeligheter overhode for den jeg lever med, like lite som jeg NÅ forventer at hun ikke har vis a vis meg.

Når man bor sammen skal man kunne dele alt. Det ligger i sakens natur: Kan man ikke det, kan man heller ikke leve sammen.

For: Poenget med å leve sammen, er jo nettopp for å dele alt - sorger og gleder. Jeg ble lurt trill rundt i mange måneder fordi jeg nettopp som du sier hadde en misforstått respekt for hennes "privatliv". Det vil si, jeg sjekket ikke mobiltelefonen. Jeg stolte på henne.

Jeg er ikke lenger naiv, og tror alic heller ikke skal være det.

[petter smart]

Hvor privat er ens partners liv i forhold til den man lever med?

Det er min bestemte mening at det omtrent ikke kan finnes et privatliv i et forhold. For dersom det er slik at den ene vil skjule noe, er dette av grunner som forholdet som sådan ikke tåler.

Jeg har ingen hemmeligheter overhode for den jeg lever med, like lite som jeg NÅ forventer at hun ikke har vis a vis meg.

Når man bor sammen skal man kunne dele alt. Det ligger i sakens natur: Kan man ikke det, kan man heller ikke leve sammen.

For: Poenget med å leve sammen, er jo nettopp for å dele alt - sorger og gleder. Jeg ble lurt trill rundt i mange måneder fordi jeg nettopp som du sier hadde en misforstått respekt for hennes "privatliv". Det vil si, jeg sjekket ikke mobiltelefonen. Jeg stolte på henne.

Jeg er ikke lenger naiv, og tror alic heller ikke skal være det.

Jeg mener også at en ikke bør ha hemmeligheter for hverandre, uten at det betyr at en må dele alt. En er fortsatt individer og jeg krever ikke fullt innsyn i min samboers affærer og hun ikke i mine. Men dersom vi spør den andre sier vi alt.

Jeg har også opplevd å bli lurt trill rundt over en lengre periode og fant det ut ved en tilfeldighet. Hadde jo mistanker, men ville ikke sjekke telefonen hennes.

Hva om du hadde tatt feil? Og enda verre, enn om du hadde tatt feil og hun hadde oppdaget deg.

Har en ikke tillit i et forhold er det ikke liv laga. Enten skyldes det sykelig sjalusi eller at den ene eller begge ikke fortjener tillit. Da må en enten gjøre noe med dette eller bryte opp.

Må en sjekke den andres telefon er det kanskje best å avslutte forholdet. Men en kan jo spørre om å få se, det ville jeg ikke sagt nei til, nettopp fordi jeg ikke har noe å skjule.

Det kan jo også stå andre ting på telefonen som er til henne og som ikke angår deg, ting den som sendte meldingen ikke mente at du skulle se. Private ting som ikke angår deg på noen måte.

Synes du det også er greit å lese brev, mail, tyvlytte på telefonen og spionere på den andre?

[snilen]

men det kan virkelig bare være ei god kollega da...