utroskap..

[Gjest girlie21]

skremmer meg at så mange er utro..At så mange har opplevd å bli sveket på den måten.. livredd for å oppleve det der igjen, altså! Hvorfor tror dere folk er det? Dere som har vært utro? Blir man kanskje så desperat i et dårlig forhold at man bare MÅ ha bekreftelse fra en annen? Eller kommer man til et punkt der man gir blaffen i partneren? Eller er det ofte ekte kjærlighet med den nye man treffer???

[Gjest høstbladet]

Jeg kan ikke forstå at noen er utro mot en de er glad i! Det må da helst skje i fylla? Tenk om kjæresten deres var utro; hva ville de selv følt da? Man skal kunne stole på hverandre!

[Gjest girlie¨21]

Jeg kan ikke forstå at noen er utro mot en de er glad i! Det må da helst skje i fylla? Tenk om kjæresten deres var utro; hva ville de selv følt da? Man skal kunne stole på hverandre!

det er det jeg også synes, men det virker ikke helt sånn.. Føler det som om jeg "drev" x-en min til å være utro av forskjellige årsaker, og nå er jeg skikkelig redd for å gjøre det samme i mitt nåværende forhold... Det skal jo ikke være sånn? "heldigvis" har kjæresten min opplevd det samme, så vi er egentlig ganske trygge på hverandre der.

[på godt og vondt]

Har ikke vært utro selv, men har tidligere vært "den andre dama". Han som da var utro med meg, elsker fortsatt sin kone, ingen tvil om det, selvom jeg selvfølgelig da trodde at han skulle forlate henne og barna for min del. Nå har det gått noen år, jeg kjenner ham fortsatt, og de er tilsynelatende lykkelige sammen. Jeg var for ham bare et pusterom i en hverdag med forpliktelser, en lek som ga ham ny energi og litt spenning mellom barnehage, regninger og aftenposten. Han brydde seg nok om meg, men jeg vet jo nå at jeg aldri kunne måle meg med kona hans.

I tillegg har samboeren min også vært utro, helt i begynnelsen av forholdet vårt (tre år siden), og det var fryktelig vondt, vi brøt opp en stund, men vi elsker hverandre mer enn godt er, og nå angrer jeg ikke på det. Han var utro med eksen sin, og hun har forfulgt oss til dags dato. Den gang var han veldig rastløs, han ville ikke binde seg for fort, han ville gjerne holde litt på det gamle livet (som denne kvinnen også var en stor del av), han hadde også opplevd å bli sveket av henne! Men etter at vi kom oss over kneika, har vi vært som erteris, og hverken han eller jeg har tidligere opplevd noe i nærheten av den kjærligheten og tilliten som vi har til hverandre nå!

Så det er mange grunner til at folk er utro, den sløveste og minst akseptable, synes jeg er fylla!

[mil1365380270]

det er det jeg også synes, men det virker ikke helt sånn.. Føler det som om jeg "drev" x-en min til å være utro av forskjellige årsaker, og nå er jeg skikkelig redd for å gjøre det samme i mitt nåværende forhold... Det skal jo ikke være sånn? "heldigvis" har kjæresten min opplevd det samme, så vi er egentlig ganske trygge på hverandre der.

Det du skriver om å drive en annen til utroskap, mener jeg er tull.

De fleste voksne mennesker er i stand til å vurdere de valgene de gjør på forhånd. Å være utro i hemmelighet, og begrunne det med lite/dårlig sex, glidd fra hverandre o.s.v. er en feig unnskyldning, fordi man ikke vil ha et oppgjør. Ansvarsløshet, for å slippe å ordne opp i livet sitt, som f.eks. å gjøre det slutt!

[Gjest Odette]

det er det jeg også synes, men det virker ikke helt sånn.. Føler det som om jeg "drev" x-en min til å være utro av forskjellige årsaker, og nå er jeg skikkelig redd for å gjøre det samme i mitt nåværende forhold... Det skal jo ikke være sånn? "heldigvis" har kjæresten min opplevd det samme, så vi er egentlig ganske trygge på hverandre der.

Hvordan er det mulig å "drive" noen til utroskap? Er ikke hver enkelt ansvarlig for sine egne handlinger?

[Gjest Ikke i dag nei]

Med forrige type var jeg utro. Maaange ganger. Vet ikke helt hvorfor, men jeg synes det var deilig å få oppmerksomhet. (Ble ikke akkurat prioritert av typen)

Det værste var kanskje at jeg ikke hadde spesielt dårlig samvittighet heller.

Har nå ny type, og ikke vært utro med han. (Vi har vært sammen over 7 år.) Jeg er fortsatt kjempeglad i han, og vet at dersom jeg er utro og han får vite det, så er det over og ut for meg.

I starten av dette forholdet var jeg veldig nøye med å ikke oppsøke situasjoner som kunne "friste" meg. Nå stoler jeg heldigvis på meg selv, og vet at dette ikke er et alternativ for meg.

Det betyr kanskje at dyp kjærlighet også er en medvirkende faktor??? Respekt også.

Jeg var også veldig ung da dette forholdet startet. Bare 16 år.