Utroskap er vel helt okei?

[Gjest Klar for hett kjør!]

Jeg får vel kanskje en del sure miner her...? Ønsker helst svar fra voksne mennesker, som kanskje har et annet syn på saken?

Jeg HAR en samboende, men forholdet er mer som et vennskap etter flere år. Jeg tenner ikke på ham. Jeg krangler meget med ham. Og jeg tenner på en bekjent av meg...

Min bekjent er også forelsket i meg. Han er singel... og jeg må si at han ofte er i mine tanker. Stort sett hele tiden. Enda har vi ikke tatt noe steg videre, selv om vi begge vil.

Vil ikke slippe samboeren enda, liksom. Vi har barn sammen. Vil ikke miste ham om det skal vise seg at det IKKE er grønnere på den andre siden.

Er sex okei med den andre bekjente da? Jeg mener, så lenge det holdes helt tett, vil da ikke noen få vite om det? Liksom til jeg får funnet ut hvem jeg virkelig elsker...?

Eller er det helt sykt av meg å innlede noe forhold med han andre på denne måten?

Usikker og redd.

[Billy]

For å være helt ærlig så ja det er idiotiskt....

Jeg mener at hvis man har et forhold som skranter så skylder man seg selv og sin partner å prøve å ordne opp i de tingene som gjør at man lurer på om det er grønnere på den andre siden...

Av erfaring så er det den det ikke...

Jeg trur også at man en gang i livet blir betatt eller forelsket i noen andre kanskje fordi man har et forhold som ikke var det det engang var at ting har blitt borte på veien, ting som blir borte kan man som finne tilbake til..:-)

Man burde finne ut hva man føler før man går til et så drastisk skritt....Hadde jeg vært din partner så hadde jeg satt pris på at du hadde gjort det slutt framfor at du hadde vært utro....

Legg den andre på is og sett deg ned med din kjære å fortell hvordan du føler at deres forhold er "komuniser" snakk skrik men kom til en enighet om hvordan dere vil at framtiden skal bli.........

Dette ble kanskje litt rotete men jeg håper du forstår hva jeg mener....:-)

PS: Er selv 27 år og er samboer med ei herlig jente...:-)

Lykke til håper ting ordner seg for deg.......

[Gjest Klar for hett kjør]

For å være helt ærlig så ja det er idiotiskt....

Jeg mener at hvis man har et forhold som skranter så skylder man seg selv og sin partner å prøve å ordne opp i de tingene som gjør at man lurer på om det er grønnere på den andre siden...

Av erfaring så er det den det ikke...

Jeg trur også at man en gang i livet blir betatt eller forelsket i noen andre kanskje fordi man har et forhold som ikke var det det engang var at ting har blitt borte på veien, ting som blir borte kan man som finne tilbake til..:-)

Man burde finne ut hva man føler før man går til et så drastisk skritt....Hadde jeg vært din partner så hadde jeg satt pris på at du hadde gjort det slutt framfor at du hadde vært utro....

Legg den andre på is og sett deg ned med din kjære å fortell hvordan du føler at deres forhold er "komuniser" snakk skrik men kom til en enighet om hvordan dere vil at framtiden skal bli.........

Dette ble kanskje litt rotete men jeg håper du forstår hva jeg mener....:-)

PS: Er selv 27 år og er samboer med ei herlig jente...:-)

Lykke til håper ting ordner seg for deg.......

Men hvordan orke å ordne opp med samboeren, når man kun tenker på en annen??

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg skjønner atdu føler deg utrygg og redd over den situasjonen du befinner deg i. Du tenner ikke på ham og dere krangler mye dere i mellom. Begge deler er alarmerende tegn på at noe er i veien mellom dere. Hva skal dere så gjøre?

Du har rømt litt unna, funnet deg en elsker som gir deg det du ikke får til med din samboer. Det vil ikke holde i det lange løp. Det er tvilsomt om du klarer å holde det skjult for ham, og under alle omstendigheter bør du for din egen skyld innse at dette ikk er liv laga i det lange løp.

Du og din samboer må kontakte et familierådgivningskontor eller psykolog for å få drøftet situasjonen, særlig dette at du ikke tenner på ham. Så får dere vurdere, sammen med en tredjeperson som er utenforstående, om du bør bryte forholdet til samboer, eller finne en bedre måte å leve sammen på.

[joette]

Hvorfor ikke gå ifra samboeren din først da?

[Gjest blame]

Men hvordan orke å ordne opp med samboeren, når man kun tenker på en annen??

Dersom du kun tenker på en annen mann, så er vel det motivasjon nok til å orke å ordne opp med samboeren din? Eller?

Det virker på meg som du vil ha i både pose og sekk... At du går tilbake til det 'nest beste' dersom det du holder på å involvere deg i ikke utvikler seg slik du ønsker.

[Lothlorien]

Det kan virke som om du har gått lei samboeren din. Han er gammelt nytt, liksom... Kan skjønne det frister å gå over bekken etter vann! Forstår deg godt, jeg!

Men, og det er alltid et 'men', det gresset du tror er grønnere på andre siden, kan vise seg å innebære dårlig samvittighet, skyldfølelse overfor ikke bare samboeren din, men også barnet deres.

Det finnes ikke noe som heter 'hemmelighet' så lenge flere enn en vet om det.

På den annen side kan det vise seg at gresset _er_ grønnere på andre siden. Det kan være at den mannen du tenker mest på er han du skal bli gammel med. Han som skal trøste deg når tunge stunder kommer over deg, han du skal våkne opp ved siden av hver eneste dag resten av ditt liv. Kanskje dere aldri kommer til å krangle en eneste gang...

Hvis du kun ønsker å ha sex med ham, så ville jeg tenkt meg om tusen ganger før jeg gjorde noe som helst. Tusen ganger.

Og det der med at "til du har funnet ut hvem du virkelig elsker" tullet, det har aldri fungert for noen. Det er råttent gjort mot samboeren din, den andre mannen og deg selv. Du nedverdiger deg selv på en måte jeg selv aldri ville vært bekjent av.

Livet skal ikke være lett. Så sier de, hvertfall...

[deniseh]

Ville du synes at det var OK hvis han gjorde det samme mot deg?

Hva med å snakke med ham, fortelle ham hvordan du føler det?

Du vet jo at dette er noe du må gjøre før eller siden, og det blir ikke bedre av å vente. Ingenting blir heller bedre i forholdet til mannen din om du "har deg litt på si`"

Jeg har ikke sansen for å gå bak ryggen på den man lever sammen med.

[Leken kattepus]

Helt ærlig: Jeg tror ikke du blir sikrere på hva du vil om du *prøver ut* han andre. Min er faring er at det bare roter det mere til...

Bruk energien på å få det bedre i ditt nåværende forhold!

[kozy]

vil bare si at HVIS du bestemmer deg for å gå videre med denne bekjente, bør du passe på at barnet ditt ikke finner det ut....jeg har funnet ut at faren min er har en "på si'" og det er ikke akkurat en behagelig følelse......bare sånn lite OBS!

klem

[lorca]

Utroskap i seg selv er ikke selve løsningen på ditt problem. Slik jeg forstår deg virker det som om dere ikke har den sexuelle tenningen/begjæret etter hverandre som dere har hatt.

Hvis du ikke elsker ham, skylder du både deg selv, dine barn og ham en sjanse til å forstå dette. Rådgivning kan være en løsning men ikke hvis du vet innerst inne at du er ferdig med ham.

Er det den sexuelle tenningen som mangler, så kan det være på tide å gå litt utradiosjonelt til verks. Vi har alle mer eller mindre hemmelige fantasier.

Hvis det seksuelle har stangnert kan det være på tide st dere åpner et av disse rommene for hverandre.

Hvordan føler din mann det? Har han samme holdning. Prøv på en åpen måte å diskutere sexualitet med ham. Kanskje dere kan finne en felles hemlighet som at dere ønsker trekant, ønsker å teste rollespill, sm, ekshibisjonisme, voyerisme eller rett og slett kanskje dere kan filme hverandre?

Du bør ikke gå tilsengs med tredjemannen før du er helt klar over hvilke valg du vil gjøre.

[regvatia]

Sykt og sykt.....

Det høres jo ut som om at du allerede har bestemt deg.Og så lenge du mener at du har samvittighet til å gjøre det,og at du klarer å holde kjeft,så gjør det da vel.

Personlig så hadde jeg ikke kunnet gjøre det,da jeg har en lav terskel som samvittigheten lett kryper over.

[flisa]

Det er forståelig at du på en måte vil "sikre" deg i og med at dere har barn sammen. LIKEVEL vil jeg fraråde deg i å være utro. Om det så skulle komme samboeren din for øre, og dere går fra hverandre, - tenk da på at dere også i fremtiden skal klare å være foreldre sammen, ta viktige avgjørelser sammen etc. Og det kan være veldig vanskelig om ikke bruddet var helt "rent" - om du forstår meg.

Du skal dessuten leve med deg selv etterpå!

Og tenk deg da denne situasjonen:

Du "har deg" på si, finner ut at dette er noe du vil fortsette med med denne mannen. Tenk om han da ikke vil ha deg, da han kanskje tenker at "når du klarte å være utro med meg, kan du kanskje være det MOT meg også..." Folk KAN være slik!

Eller du etter at du har vært utro, og ikke sagt noe, men likevel skilt deg etter en tid....så møter du en ny mann som du bare ELSKER OVER ALT PÅ JORD ...så ser han deg dypt inn i øynene og spør om du noengang var utro mot han du har barn med? Hva svarer du da? "joa, men atte, han var jeg jo se lei..."

Det er lurt å tenke litt fremover før en jumper ut i det.

[Gjest Klar for hett kjør!]

Utroskap i seg selv er ikke selve løsningen på ditt problem. Slik jeg forstår deg virker det som om dere ikke har den sexuelle tenningen/begjæret etter hverandre som dere har hatt.

Hvis du ikke elsker ham, skylder du både deg selv, dine barn og ham en sjanse til å forstå dette. Rådgivning kan være en løsning men ikke hvis du vet innerst inne at du er ferdig med ham.

Er det den sexuelle tenningen som mangler, så kan det være på tide å gå litt utradiosjonelt til verks. Vi har alle mer eller mindre hemmelige fantasier.

Hvis det seksuelle har stangnert kan det være på tide st dere åpner et av disse rommene for hverandre.

Hvordan føler din mann det? Har han samme holdning. Prøv på en åpen måte å diskutere sexualitet med ham. Kanskje dere kan finne en felles hemlighet som at dere ønsker trekant, ønsker å teste rollespill, sm, ekshibisjonisme, voyerisme eller rett og slett kanskje dere kan filme hverandre?

Du bør ikke gå tilsengs med tredjemannen før du er helt klar over hvilke valg du vil gjøre.

Min mann tenner på meg. Han savner MEG, og ha elsker meg. Han forsøker seg konstant. Selv er jeg bare sliten av alt sammen. Jeg har levd alene i lang tid, og har tatt ham tilbake for en tid tilbake. Mest for å se hvordan det gikk. Innerst inne savner jeg fritida mi. Det single liv. Frie helger, venner og gøy. Forholdet med ham har i alle år vært veldig strengt. Har aldri, uten sure miner, fått dra steder alene, osv. Selv om han lovet bot og bedring, selv om jeg dro fra ham over lengre tid, nå tilbake, er han akkurat som før. Om mulig, enda mer egoistisk og betenkt, snarsur, o.l.

Om han på jobben bare er noe jeg lengter etter fordi JEG savner det fri liv. Fordi jeg savner å leve som JEG vil, vet jeg ikke. Det ER mulighet for at jeg virkelig liker, og kan få et bra liv med han andre.

Selv blir jeg mest usikker... Jeg har forsøkt og feilet før, men vil ikke skade barn ved å være så ubestemt...

tusen takk ford det fineste svar noen har gitt meg før...

mvh