Er dette helt rart???

[Gjest separert eller ei?]

Saken er at vi har separert oss og flyttet fra hverandre. Rett og slett fordi vi krangler for mye og kranglene tar helt overhånd. Vi har forsøkt rådgivning, kurs osv. osv og føler selv at vi har gjort et hederlig forsøk. Vi har et barn på 4 år.

Så - til saken - vi er inderlig glad i hverandre og etter at vi nå flyttet fra hverandre har nærmest en ny forelskelse dukket opp mellom oss! Vi flørter og koser oss sammen. Har god sex også. Er ikke for mye sammen, men innimellom. Samtidig gir vi hverandre frihet til å gjøre andre ting med venner og slikt. Det er altså et helt uforpliktende forhold som virker helt bra.

Men så lurer jeg på inni meg, er dette helt normalt? Burde vi ikke klare å bo sammen når vi kan ha det slik nå? Hvis vi skulle velge å ha et kjæresteforhold hvordan vil barnet takle dette? Og ikke minst vi?

Noen som har noen erfaringer?

[Gjest zachariassen]

Dette er et eksempel på at folk har det best sammen hvis de lar sex være det eneste de deler.

[vilhahenne]

Heisann

Jeg og min X er i neste samme situasjon, men vi har enda ikke hatt sex. Vi kranglet også mye, men etter at det ble slutt har vi aldri kranglet. Vi deler omsorgen for våre 2 barn alt går veldig bra. Vi håper jo at vi finner tilbake tilhverandre igjen etterhvert.

Jeg tror at enkelte ganger må man ta en pause for å finne ut av ting. Både henne og meg har fått det mye bedre, og når vi er sammen så har vi det bare kjempefint.

Håper det ordner seg for dere også.

[pjusken]

Heisann

Jeg og min X er i neste samme situasjon, men vi har enda ikke hatt sex. Vi kranglet også mye, men etter at det ble slutt har vi aldri kranglet. Vi deler omsorgen for våre 2 barn alt går veldig bra. Vi håper jo at vi finner tilbake tilhverandre igjen etterhvert.

Jeg tror at enkelte ganger må man ta en pause for å finne ut av ting. Både henne og meg har fått det mye bedre, og når vi er sammen så har vi det bare kjempefint.

Håper det ordner seg for dere også.

Ja det håper jeg også...

vi hadde en lang god prat i går om dette. Bakdelen her er at vi har flyttet fra hverandre en gang før, og begge føler vel egetnlig at "toget er gått" mht. til at vi klarer å bo sammen...

Men begge er på den andre siden enige om at dette "forholdet" vi har er basert på mange flere følelser enn behov for sex, så vi får bare se.

Foreløpig er vi enige om å ta det litt som det kommer, gi hverandre tilstrekkelig frihet og være dønn ærlig med hverandre (spes med tanke på om man treffer en annen...).

Hvordan gjør dere det forresten mht. barna? Er dere sammen slik at barna ser det, eller etter deres leggetid?

Lykke til dere også!!!