For en verden vi har!!

[Gjest Lei-i-dag]

Jeg blir så deprimert av å lese alt på dette forumet...så hvorfor gjør jeg det? Jo, fordi jeg har behov for å være her inne... Behov for å få bekreftet at jeg ikke er alene i min elendige situasjon. Jeg har vært både på den ene og den andre siden. D.v.s at jeg er den som har ignorert min partner, og jeg er den som er blitt ignorert. Jeg har vært "delvis" utro,jeg er sjalu, jeg har en sjalu mann, vi krangler, vi er venner, vi vil gå fra hverandre og vi vil bli. Hva skjer? Jeg blir så forvirret noen ganger... ER det dette som er å være i et parforhold, eller skal det egentlig være helt annerledes? Føler jeg at alt er helt "miserabelt" uten grunn.. Jeg mener, har alle det sånn? Kan jeg vente noe annet på andre siden av gjerdet?

Beklager at jeg bare øser ut.. Det føles bare så vanvittig vanskelig av og til. Jeg elsker og misliker min kjære på en og samme tid. Jeg vil ikke være uten ham, men vi fikser ikke tilværelsen sammen - slik den "bør" være. Og hvordan bør den være? Er det noen som aldri kjemper i motvind? Er det mennesker som ikke sliter i parforhold? Er dette livet? Hvordan er det egentlig mulig å føle at man er ulykkelig, midt i sin egen lykke....? Det er jo slik jeg føler det!!!! Grrrr....

Takk for at du leste... Måtte bare få det ut.

[Gjest waldemar]

Et samliv skal ikke være et "ork". Da er det like greit å forberede seg på et brudd.

[Gjest forstår deg,jeg]

Enkel løsning han Waldemar har.

Jeg er enig med deg, det virvler opp gørr overalt, er det sånn det skal være, ingen tar hensyn til hverandre. Men det var sånn før også, det har vært det til alle tider, men da var det som oftest kvinnene som led og tålte, mens mennene gjorde som dem ville. Nå kan de ikke holde på oss pga økonomien, så de er kommet i klemme.