Søndagstrøbbel

[Gjest ikke akkurat nå..]

Så sitter jeg her igjen da, og kjæresten har atter en gang forlatt åsstedet etter en krangel og dratt hjem til seg selv. Jeg blir igjen hjemme og venter på at han skal komme tilbake når det måtte passe.

Vi sliter med en god del forskjellige ting, men akkurat nå er det min sjalusi, eller mangel på tillit som er problemet. Jeg hadde en dårlig opplevelse i mitt tidligere forhold, og dette får nå kjæresten unngjelde for.

Han får/har fått telefoner og tekstmeldinger fra flere jenter/damer som han kjenner. Dette er ikke jeg noe særlig happy for, og har etterhvert blitt mer og mer mistenksom. Kan liksom ikke tro at det er meg han vil ha. Jeg tror han vil ha denne andre kontakten med de kvinnelige vennene sine i tillegg, fordi han har blitt vant til det etter lengre tid som single.

Ser det er endel ulike oppfatninger av hva som er ok kontakt med det annet kjønn via sms. Vet ikke om dette har noe med alder å gjøre, men jeg vet bare at jeg synes faktisk ikke at dette er ok. Vi er nærmere 40 enn 30, har barn, og snakker om å flytte sammen og gifte oss. Da har vi et ganske forpliktende forhold, eller hva? Er det da ok med en sånn type kontakt med andre jenter?

Resultatet er at jeg har blitt mer mistenksom, og har sjekket mobilen hans ved et par anledninger. Der var det tekstmeldinger fra en av disse en lørdagskveld hvor han ikke var sammen med meg. Han hadde også ringt henne ved en senere anledning.

Når jeg konfronterte han med dette, så ble han (naturlig nok) sint fordi jeg hadde gått inn på mobilen og sjekket. Han sier tekstmeldingene er helt uskyldige, og han sier at han ikke har ringt henne. Han vet ikke hvordan det har seg at loggen på telefonen viser det.. Samtidig har jeg inntrykk av at han vokter denne telefonen sin veldig.

Vel, dette var et lite hjertesukk fra meg på en søndag morgen.

Nå sitter jeg her, som sagt, han dro i sinne hjem til seg. Vi skulle egentlig ha hatt hans foreldre på middag, og i morgen reiser han bort og blir borte resten av uka, fram til han skal ha barna sine neste helg..

Noen tips?

[Gjest cramer]

Det er mange måter man kan ødelegge et forhold på.

Du har tydeligvis valgt DIN måte.

Jeg skjønner godt at han vil beskytte forholdet mot en ukultur hvor alt dreier seg om kontrollering og mistenkeliggjøring.

[Gjest ikke akkurat nå..]

Det er mange måter man kan ødelegge et forhold på.

Du har tydeligvis valgt DIN måte.

Jeg skjønner godt at han vil beskytte forholdet mot en ukultur hvor alt dreier seg om kontrollering og mistenkeliggjøring.

Er det virkelig så enkelt som det?? Jeg synes ikke det.

[Gjest cramer]

Er det virkelig så enkelt som det?? Jeg synes ikke det.

På meg virker det som du er den mest destruktive i forholdet.

[Gemini]

Min mann og jeg har begge venner av begge kjønn (altså venner vi hadde fra før vi ble sammen), noen som er single, andre som er i parforhold. Det er til og med snakk om venner man har hatt en "tenning" på ut over vennskap. Vi er imidlertid trygge på at vi vil ha hverandre, og at det dermed er utelukket at disse vennene kan være noe mer enn nettopp venner. Ikke tror jeg noen av oss har den slags følelser for disse lenger heller.

Å få tekstmeldinger og telefoner fra venner og kjente av det motsatte kjønn er ikke i seg selv noen stor sak synes jeg. Og at han vokter telefonen, etter at du har snoket på den skjønner jeg veldig godt! Jeg har kun reagert på tekstmeldinger fra "gamle kjente" en gang, da jeg selv hadde en tøff periode psykisk, og en gammel "flamme" etter 8 år eller noe slikt plutselig gjenopptok kontakten pr telefon og sms. Da satte jeg foten ned og ga klart uttrykk for at jeg ikke taklet denne kontakten. Jeg har selvsagt ingen GARANTIER for at kontakten er kuttet helt ut, men jeg TROR på han når han sier det, jeg stoler på han - det er det som betyr noe. Vi elsker hverandre og har det godt sammen, og i det ligger det også at vi stoler på hverandre.

Men - om det er et så stort problem for deg, så burde du klare å ta det opp på en saklig, ikke-beskyldende måte slik at han vet hvor du står. Dersom problemet er av varig art, altså at det er sånn du er, du mener du ikke klarer forandre deg, så er det DU som har problemet med din egen mangel på tillit og utrygghet, og han som må velge om han orker holde ut med det. Alternativt er det du som må finne ut hvor mye du er villig til å jobbe med deg sjøl for å komme litt lenger, hvis du ikke har gitt deg sjøl helt opp på dette området?

Dersom du ikke klarer bygge opp din selvtillit, og tillit til han, hvilken fremtid har da forholdet deres? (eller ditt forhold til menn i sin alminnelighet...). Forhold der man ikke har tillit til hverandre og respekt for hverandre er skjøre saker...

[Gjest ikke akkurat nå..]

Min mann og jeg har begge venner av begge kjønn (altså venner vi hadde fra før vi ble sammen), noen som er single, andre som er i parforhold. Det er til og med snakk om venner man har hatt en "tenning" på ut over vennskap. Vi er imidlertid trygge på at vi vil ha hverandre, og at det dermed er utelukket at disse vennene kan være noe mer enn nettopp venner. Ikke tror jeg noen av oss har den slags følelser for disse lenger heller.

Å få tekstmeldinger og telefoner fra venner og kjente av det motsatte kjønn er ikke i seg selv noen stor sak synes jeg. Og at han vokter telefonen, etter at du har snoket på den skjønner jeg veldig godt! Jeg har kun reagert på tekstmeldinger fra "gamle kjente" en gang, da jeg selv hadde en tøff periode psykisk, og en gammel "flamme" etter 8 år eller noe slikt plutselig gjenopptok kontakten pr telefon og sms. Da satte jeg foten ned og ga klart uttrykk for at jeg ikke taklet denne kontakten. Jeg har selvsagt ingen GARANTIER for at kontakten er kuttet helt ut, men jeg TROR på han når han sier det, jeg stoler på han - det er det som betyr noe. Vi elsker hverandre og har det godt sammen, og i det ligger det også at vi stoler på hverandre.

Men - om det er et så stort problem for deg, så burde du klare å ta det opp på en saklig, ikke-beskyldende måte slik at han vet hvor du står. Dersom problemet er av varig art, altså at det er sånn du er, du mener du ikke klarer forandre deg, så er det DU som har problemet med din egen mangel på tillit og utrygghet, og han som må velge om han orker holde ut med det. Alternativt er det du som må finne ut hvor mye du er villig til å jobbe med deg sjøl for å komme litt lenger, hvis du ikke har gitt deg sjøl helt opp på dette området?

Dersom du ikke klarer bygge opp din selvtillit, og tillit til han, hvilken fremtid har da forholdet deres? (eller ditt forhold til menn i sin alminnelighet...). Forhold der man ikke har tillit til hverandre og respekt for hverandre er skjøre saker...

Jeg takker for et utfyllende og fornuftig svar fra deg som kanskje kan hjelpe meg/oss videre!

Kan også legge til at jeg aldri har vært sjalu eller mistenksom i tidligere forhold, så dette er ikke et problem jeg "pleier" å ha. Jeg føler meg bare ikke konfortabel med all denne nye type kontakt med mer eller mindre venner pr. sms, og synes vel kanskje at det ikke er ok. Hvorfor skal man drive og småflørte med andre når man er videre over i neste fase med kjæresten etter å ha vært sammen en god stund? Jeg vet bare med meg selv at det ønsker jeg ikke.

[Gemini]

Jeg takker for et utfyllende og fornuftig svar fra deg som kanskje kan hjelpe meg/oss videre!

Kan også legge til at jeg aldri har vært sjalu eller mistenksom i tidligere forhold, så dette er ikke et problem jeg "pleier" å ha. Jeg føler meg bare ikke konfortabel med all denne nye type kontakt med mer eller mindre venner pr. sms, og synes vel kanskje at det ikke er ok. Hvorfor skal man drive og småflørte med andre når man er videre over i neste fase med kjæresten etter å ha vært sammen en god stund? Jeg vet bare med meg selv at det ønsker jeg ikke.

Heftig flørting ville ikke jeg heller satt pris på, men er det det er snakk om da?

En klem mellom venner (enten det er i RL eller på sms) er jo helt greit, men noe særlig ut over det blir fort for mye ja.

[Gjest jfgh]

Er vel noe med det at det å stole på en mann, ikke har noe med å gjøre om han er til å stole på, men med din evne til å stole på deg selv såpass at du vet at du vil takle det uansett hva som måtte skje.

Tøft når man har opplevd store svik selv, ja...

Men så var det dette med kompromiss da, hva med at han kutter ned litt på kontakten, og du aksepterer at han har noe kontakt, så lenge dette er damer som vet at han er opptatt og respekterer det (og han selvfølgelig kutter ut alle som er interessert i han)?

Selvtilliten må du jobbe med uansett... og kanskje en dag, når du er "hel" igjen, så vil du stole på han så totalt (og han vil kanskje faktisk også vise seg som en som er verdig den tilliten), at du ikke har noe problem med den mengden av kontakt han har per dags dato? Hvem vet...

[Gjest jfgh]

Er vel noe med det at det å stole på en mann, ikke har noe med å gjøre om han er til å stole på, men med din evne til å stole på deg selv såpass at du vet at du vil takle det uansett hva som måtte skje.

Tøft når man har opplevd store svik selv, ja...

Men så var det dette med kompromiss da, hva med at han kutter ned litt på kontakten, og du aksepterer at han har noe kontakt, så lenge dette er damer som vet at han er opptatt og respekterer det (og han selvfølgelig kutter ut alle som er interessert i han)?

Selvtilliten må du jobbe med uansett... og kanskje en dag, når du er "hel" igjen, så vil du stole på han så totalt (og han vil kanskje faktisk også vise seg som en som er verdig den tilliten), at du ikke har noe problem med den mengden av kontakt han har per dags dato? Hvem vet...

og ellers, beklager ræva setningsoppbygging, dårlig dag

[Gjest jfgh]

På meg virker det som du er den mest destruktive i forholdet.

Skjerp deg da?

Det handler vel om samarbeid for faen! Ikke å tviholde på frihet og prinsipper!

[Gjest cramer]

Skjerp deg da?

Det handler vel om samarbeid for faen! Ikke å tviholde på frihet og prinsipper!

Gjeeeesssp...

[Gjest jfgh]

Gjeeeesssp...

gikk trøtt underveis i prosessen med å finne et eller annet desperat motargument, kanskje?

[Gjest cramer]

gikk trøtt underveis i prosessen med å finne et eller annet desperat motargument, kanskje?

Jeg syns ærlig talt at hennes behov for mistenkeliggjøring og kontroll, er destruktivt for forholdet.

[Gjest ikke akkurat nå..]

Er vel noe med det at det å stole på en mann, ikke har noe med å gjøre om han er til å stole på, men med din evne til å stole på deg selv såpass at du vet at du vil takle det uansett hva som måtte skje.

Tøft når man har opplevd store svik selv, ja...

Men så var det dette med kompromiss da, hva med at han kutter ned litt på kontakten, og du aksepterer at han har noe kontakt, så lenge dette er damer som vet at han er opptatt og respekterer det (og han selvfølgelig kutter ut alle som er interessert i han)?

Selvtilliten må du jobbe med uansett... og kanskje en dag, når du er "hel" igjen, så vil du stole på han så totalt (og han vil kanskje faktisk også vise seg som en som er verdig den tilliten), at du ikke har noe problem med den mengden av kontakt han har per dags dato? Hvem vet...

Takk for fornuftig svar. Det er nok der skoen trykker for meg. Vi har nå pratet igjennom det, og jeg tror at det ordner seg! Jeg er ikke generelt sjalu, men denne konflikten/sjalusien har vært i forhold til sms venninner. Jeg tror aldri han ville vært utro, så det er ikke der det ligger i det hele tatt.

Uansett, takk for at du tok deg tid til å svare. Det hjelper ofte å få satt ting litt på trykk og få respons fra andre.

[Gjest jfgh]

Jeg syns ærlig talt at hennes behov for mistenkeliggjøring og kontroll, er destruktivt for forholdet.

Og hans kontakt på sms er destruktivt for forholdet sett fra et annet synspunkt, ikke sant!

Derfor møtes man på midten.