Mette Marit.

[Gjest meg!!!]

- ønsker seg mange barn, det gjør jeg også, forskjellen på oss er at hun får ros fra Statsminister fordi hun er en drømmekvinne som passer til Krf`s visjoner ang. familiepolitikk... Jeg derimot, må for det første betale dyrt for de barna jeg vil ha, og dessuten er det jo ikke en menneskerett for alle å få barn i følge Krf. Ja livet er ikke alltid slik en ønsker...Fattig og Tankefull hilsen fra

[Gjest slutt og klag]

Det er da ikke så dyrt heller da. Synes egentlig staten gir mye penger til småbarnsforleldre jeg når en tenker etter. Det har jo bare blitt bedre og bedre økonomi for småbarnsforeldre.

[Gjest meg!!!]

Det er da ikke så dyrt heller da. Synes egentlig staten gir mye penger til småbarnsforleldre jeg når en tenker etter. Det har jo bare blitt bedre og bedre økonomi for småbarnsforeldre.

De som har barn ja, de får mye støtte, det er jeg enig i, men nå skrev jeg innlegget på ufrivillig barnløshet, og da kan du kanskje tenke deg sjøl hvorfor innlegget ble skrevet akkurat her!!!! Jeg tenker selvsagt på de som må ha hjelp til å få barn!! Adopsjon, og assistert befruktning, ikke mye støtte der..... You see????

[Gjest ...paradoks]

Det er da ikke så dyrt heller da. Synes egentlig staten gir mye penger til småbarnsforleldre jeg når en tenker etter. Det har jo bare blitt bedre og bedre økonomi for småbarnsforeldre.

Du tok vel ikke helt poenget......

Klager ikke, påpeker bare et lite ....

[tillajo]

Det er da ikke så dyrt heller da. Synes egentlig staten gir mye penger til småbarnsforleldre jeg når en tenker etter. Det har jo bare blitt bedre og bedre økonomi for småbarnsforeldre.

Joda, det er masse penger til de som greier å lage barn ved bruk av misjonærstillingen. Dessverre er det lite entusiasme fra myndighetene hvis man må ta i bruk andre metoder for å få barn.

Vi har hittil brukt ca. 150.000 kr. på å lage våre snart 2 barn. Det tilsvarer barnehagebetaling i 3 1/2 år. ( Til alt overmål klager de over at vi lager for få barn og venter for lenge !

[Goliath]

Hvorfor skal det være en menneskerett at staten (dvs "alle") skal betale for de som ikke kan få barn på den "naturlige" måten?

Jeg forstår at dette helt sikkert er svært viktig for de det gjelder. Men at det skal være noen "rettighet" man skal kunne påberope seg for "statens regning" mener jeg er helt galt.

At statsministeren roser Mette Marit for at hun vil ha mange barn kan jeg også godt forstå (selv om det er mye ved Bondevik jeg ikke forstår eller er enig i).

At du blir "tankefull" fordi han samtidig mener at det ikke er riktig at staten skal betale for alle de som ønsker seg barn men som ikke kan få det på den "naturlige" måten, gjør meg tankefull.

For det er svært mye som mange svært gjerne vil ha (og som mange har et stort behov for), men som de ikke kan få fordi de ikke kan ta seg råd til det.

[Gjest dame uten signatur]

Hvorfor skal det være en menneskerett at staten (dvs "alle") skal betale for de som ikke kan få barn på den "naturlige" måten?

Jeg forstår at dette helt sikkert er svært viktig for de det gjelder. Men at det skal være noen "rettighet" man skal kunne påberope seg for "statens regning" mener jeg er helt galt.

At statsministeren roser Mette Marit for at hun vil ha mange barn kan jeg også godt forstå (selv om det er mye ved Bondevik jeg ikke forstår eller er enig i).

At du blir "tankefull" fordi han samtidig mener at det ikke er riktig at staten skal betale for alle de som ønsker seg barn men som ikke kan få det på den "naturlige" måten, gjør meg tankefull.

For det er svært mye som mange svært gjerne vil ha (og som mange har et stort behov for), men som de ikke kan få fordi de ikke kan ta seg råd til det.

helt enig

jeg kommer heller ikke til å kunne få barn med min kjære, men at staten skal betale for eventuelle befruktningsforsøk synes jeg ikke er rett

[Gjest postitive tanker]

Bitterhet spiser deg opp innvendig. Forsøk heller å fokusere på alt du har framfor det du ikke kan få.

[lilium]

Hvorfor skal det være en menneskerett at staten (dvs "alle") skal betale for de som ikke kan få barn på den "naturlige" måten?

Jeg forstår at dette helt sikkert er svært viktig for de det gjelder. Men at det skal være noen "rettighet" man skal kunne påberope seg for "statens regning" mener jeg er helt galt.

At statsministeren roser Mette Marit for at hun vil ha mange barn kan jeg også godt forstå (selv om det er mye ved Bondevik jeg ikke forstår eller er enig i).

At du blir "tankefull" fordi han samtidig mener at det ikke er riktig at staten skal betale for alle de som ønsker seg barn men som ikke kan få det på den "naturlige" måten, gjør meg tankefull.

For det er svært mye som mange svært gjerne vil ha (og som mange har et stort behov for), men som de ikke kan få fordi de ikke kan ta seg råd til det.

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

[Gjest ikke signert]

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

og så kan man spørre seg hvorfor homofile kvinner ikke engang får lov til å få insiminasjon...

de får ikke lov... ufattelig spør du meg

[serendipity]

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

Veldig godt skrevet :-)

[Gjest dame uten signatur]

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

enig med serendipity

og du fikk jommen overbevist meg rimelig kjapt også

[soleil]

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

Adopsjon kan jo være en mulighet..

[Gjest meg!!!]

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

Godt skrevet!!

[Jakobine]

Adopsjon kan jo være en mulighet..

Ja, for adopsjon er jo "gratis"... (*ironi*).

Adopsjon er en fin måte å få barn på, og absolutt ikke mindreverdig enn egne barn, noen vil hevde at de som adopterer er mer edle enn de som får egne barn. Vi ufrivillig barnløse møtes i allefall med den holdningen av mange - at det er mer riktig å adoptere fordi man da kan påberope seg "edle motiver" om å "redde" foreldreløse små barn.

Ikke fullt så enkelt, om du spør meg...

Jeg er så absolutt enig med lilium i dette her!

[Gjest linniett]

Har også tenkt masse "rart" ang det å få barn. Ønsker meg mange barn, men stopper nok med mine tvillinger. De har kostet oss over 150.000 kr å få.

Samfunnet er vel sånn at alle vil ha, alle vil kreve, og vår egen situasjon er oss selv nærmest.

Det er ikke lett dette.

Føler at dette forumet ikke er noe sted å sette igang diverse diskusjoner om hva er rett og hva er ganl ang økonomisk støtte eller menneskeretter - med det er fristende. Å diskutere i skriftlig form og anonymt med mennesker en ikke alltid så vellykket. Har vært mange diskusjoner her inne som har gått over til store krangler.

Det er lov å være sår og bitter på systemet, men.....jeg unner Mette Marit mange barn hvis det kan la seg gjøre for henne. Hun er i mine øyne et flott menneske!

[Gjest mgst]

Man kan diskutere dette opp og ned uten kanskje å bli enige. Men det er mange elementer å ta i betraktning her der jeg tillater meg å påpeke bare noen;

Vi lever i et velferdssamfunn, der solidaritet er en fellesnevner. MINE skattepenger (som ufrivillig barnløs) går med til å dekke både kontantstøtte, barnehager og skole for "alle" andres barn. Skal ikke jeg har rett til å få den hjelp fra storsamfunnet som jeg trenger? Rettferdighet?

Fremstående politikere, statistikere og byråkrater står stadig frem og beklager at det fødes for få barn. Tatt i betraktning at ufrivillig barnløshet er stadig økende burde det være samsvar mellom politikernes ønske om flere barnefødsler i Norge og økonomisk støtte til assistert befruktning.

Mange politikere byr over seg i den hensikt å stimulere til økt befolkningsvekst i Norge. Hvis man først har fått barn får man nærmest talt pengene "kastet" etter seg. Hvis man har litt problemer med å få ønskebarna derimot skal man måtte ut med tusner på tusner for å få lov til å forsøke. Når man har innsett sammenhengen mellom økonomiske incentiver og barnefødsler bør man også se sammenhengen mellom antall barn født og andel ufrivillig barnløse i Norge som ikke får økonomisk bistand til å få ønskebarn.

Fremtredende økonomer (bl.a. Skånland i en kronikk) har tatt til orde for at assistert befruktning bør være dekket over trygdebudsjettet fordi det faktisk er SAMFUNNSØKONOMISK lønnsomt. Et barn som har blitt til etter assistert befruktning vil også bli en skattebetaler i fremtiden - og kanskje det er en person som har blitt til vha. assistert befruktning som skal stelle deg når du blir gammel og syk......

Infertilitet er et stadig økende problem, som oftest som en følge av sykdommer påført en av den moderne livsstil, forventninger fra samfunnet om å være ferdig med utdannelse osv. før barn, eller hormonhermere, kjemikalier mv. Det er mao et økende samfunnsproblem med ufrivillig barnløshet som vi i et velferdssamfunn må ta på alvor.

Det er mange helsetjenester i Norge som ikke er livsnødvendige eller livsviktige som tilbys over helsebudsjettet. Det er ingen selvfølge at man skal få dekket tilstander og sykdommer over helsebudsjettet, men man bør i anstendighetens navn ikke pålegge enkeltmennesker store økonomiske kostnader for ting som er et samfunnsproblem og -ansvar.

Nemlig det å få nødvendig medisinsk hjelp til å få ønskebarnet, og å skaffe fremtidige skattebetalere og arbeidstakere til landet Norge!

Utrolig bra skrevet! Mennesker som ikke har vært i denne situasjonen selv BURDE prøve å sette seg inn i hvordan det FAKTISK kunne vært for de og!Samtidig vil jeg OGSÅ påpeke at disse barna som kommer til verden ved hjelp av IVF-beh.tross alt er svært ØNSKET av sine foreldre og resten sier seg selv...!! Jeg har heller ikke f.eks bedt om at mine skattepenger skal gå til å betale b.hageplasser,kontantstøtte for andres barn ei heller sosialstøtte til de mange som lever med barn på statens regning...??Slapp jeg unna alle disse samfunnskostnadene hadde jeg saktens hatt ganske så god råd til x-antall prøverørsforsøk! OG DET SKULLE BARE MANGLE AT OGSÅ VI INKLUDERES NÅR VI ER MED PÅ Å BETALE ANDRES UTGIFTER! Tenk dere om!