Hvorfor skal det være så vondt....

[Gjest ikke-nick-idag]

Hei. Da sitter jeg her en flott høst-dag hvor solen skinner og jeg hører barnelek og latter utenifra. Alle er glade, spesielt våre bestevenner som fødte en liten baby i helgen. De holdt på å skifte bleie på den nyfødte og skulle bade henne om ikke lenge for første gang. Jeg hørte farens ydmyke stemme si at dette er noe av det mest fantastiske som har skjedd meg. Hun er så utrolig nydelig. I bakrunnen hørte jeg også henne pludre og grine litt. Dette er deres verden nå. De er blitt en familie som så mange andre. Men ikke alle......

Jeg er så utrolig glad for dem, og jeg er allerede kjempe glad i den lille jenten deres.Gleder og gruer meg til å se henne. Det vekker desverre enorme følelser inni meg som både er gode og vonde å bære.

Jeg tenker på hvor tøft det vil være i fremtiden å komme på besøk og se hvor lykkelig de er som familie. Jeg tenker på hvor alene vi kommer til å bli når alle våre venner har barn.Det kommer til å bli så ensomt.

Jeg skjønner ikke hvorfor verden er slik. Så urettferdig og vanskelig å forstå. Hvorfor skjer barnløsheten med oss. Alle sier jo at jeg kommer til å bli den perfekte mor. Jeg elsker barn!

HVorfor skal det være så vondt?

[Gjest det er trist....]

du får helt sikkert barn en dag du også, på den ene eller andre måten. Vet at veien dit er knall tøff og vond.

[Pella]

jeg var i ferd med å bli veldig lei meg, og ikke klare å glede meg over tantebarn og vennebarn.Men jeg bestemte meg for å ta vare på de små jeg har rundt meg. De er kanskje de eneste jeg får ha. Knytt dem til deg, og nyt dem... Ikke så lett å gjøre som det er sagt, men si det ofte nok til deg selv, så endrer ting seg sakte, men sikkert. Tankens kraft ...