Deppa for tida. Føler meg alene.

[Gjest Deppisen som synes litt synd på seg sjøl]

Hva bør jeg gjøre når jeg synes alt er trist og leit? Skjønner det ikke! Har en flott samboer, men føler ejg ikke får tilbrunget nok tid med han. Jeg har avtaler, han har avtaler, han jobber ekstra noen ganger.

Som f.eks to uker siden. Jeg måtte hente lommaboka mi hos ei venninne før 12 glemte den der fredag. Vi skulle spse frokost sammen, det er liksom end el av helgekosen. jeg vekte han, men han ville sove lenger. Da jeg var på vei ut døra sto han der og spurte om frokost, da måtte jeg gå. Helga som var nå var han på besøk hos en kamerat i Hamar. Jeg måtte da finne på noe annet, jeg kunne blitt med hvis jeg ville men følte det passa dårlig.

Nå til lørdag er vi bedt i bursdag til en venninne av meg, men han skal på firmafest. Jeg drar i bursdagen. Så forteller han i går at han har sagt ja til å jobbe på lørdagen også fra 9. Dvs jeg ikke ser han før søndag, og da sover han vel hele dagen tenker jeg.

Vi får aldri noe kvalitetstid sammen. Hverdagene er bare stress. Hvis vi ikke har avtaler, så blir det til at vi spiser middag og sovner på hver vår sofa, dårlig råd har vi også nå, så har lite penger til å gå ut for.

Så er jeg syk attpåtil, dønn forkjøla og problemer med galleblæra. Har ofte vondt og kaster stadig opp, plages konstant med sure opp støt. Skal kanskej operere. Føler meg rett og slett helt alene og ensom. Har ingen å snakke med. Blir liksom ikke tid til overs for verken meg eller forholdet. Vi var borte i går går hos venner, og da forteller samboern min dem masse som ikke jeg engang har hørt, og mye av det gjaldt borettslaget vi bor i. Føler meg tilsidesatt.

Sover dårlig og. Må ta sovepille. Våkner jeg kl 5 av en lys får jeg ikke sove mer.

Vet ikke om det er vinterdepresjon eller hva det er jeg? Vi lever jo i en stressende hverdag, og jeg merker på meg selv at jeg er fryktelig hårsår nå. Er lei av å være syk også, vært det nesten hele livet men har alltid tatt det med et smil og sett posetivt på hverdagen.

Vi planlegger barn også, vi er tross alt 28 og 32 så synes det er på tide med vårt første. Han gleder seg veldig. Det er alltid ejg som har vært mest ivrig på det med barn, men jeg går ikke å gleder meg over at det endelig skal bli min tur. Hva er det som skjer? Samboern min er en snill og blid mann, han vet ikke engang om dette. Føler ikke det har blitt tid til å snakke om det, tiden bare flyr. Håper inderlig dette går over og at jeg kan bli gravid og glede meg over det.

[snilen]

før dere har tid til å få et barn sammen og oppdra det, så bør dere vel få litt mer tid til hverandre... når skulle dere hatt tid til å ta dere av et barn sammen, og hatt kvalitetstid med barnet samt litt alenetid for mor og far oppi dette?

tror rett og slett dere må planlegge mer jeg. krydre livet med litt romantikk i kulden. tenn levende lys, skru av tv, spill et spill, sett på musikk... ikke bare helg eller morgen eller kveld, men gjerne midt på dagen, gjør noe ekstra ut av middagen, spis den på gulvet i stua, ettellerannet, og finn tid til en god prat...

når du føler du har overskudd til et barn og forholdet er på plass og du har det godt med deg selv, så synes jeg du kan begynne å tenke på barn...

[Gjest - Foreløpig Anno Nym]

For hvis du gjør det, så hadde jeg sagt det.

Det hjelper lite med forsøk på romantikk hvis man ikke føler at motparten deltar, og gir tilbake. Da kan man fort bli tom.

Det høres ut for meg som du kanskje er i en liten "vinter depresjon". Ta LITT sol, få litt farge i ansiktet. Det kan gjøre underverker.

[Gjest Deppisen som synes litt synd på seg sjøl]

For hvis du gjør det, så hadde jeg sagt det.

Det hjelper lite med forsøk på romantikk hvis man ikke føler at motparten deltar, og gir tilbake. Da kan man fort bli tom.

Det høres ut for meg som du kanskje er i en liten "vinter depresjon". Ta LITT sol, få litt farge i ansiktet. Det kan gjøre underverker.

Nei, føler ikke at han unngår meg. Han er velodig snill og kysser og koser meg mye, sier han elsker meg ofte. Kan ikke helt sette fingern på hva det er somplager meg. Blitt for mye på en gang i det siste.

Kan ikke ta sol pga høy kreftrisiko. Tok sol før, og det hjalp masse på humøret. Andre forslag til å komme ut av det mørke hullet?

Dette er egentlig ikke noe samlivsproblem, er ikke problem med samboern. Bare at jeg analyserer og grubler fælt om dagen. Føler meg deppa uansett hva jeg/vi gjør.

[Gjest - Foreløpig Anno Nym (jente)]

Nei, føler ikke at han unngår meg. Han er velodig snill og kysser og koser meg mye, sier han elsker meg ofte. Kan ikke helt sette fingern på hva det er somplager meg. Blitt for mye på en gang i det siste.

Kan ikke ta sol pga høy kreftrisiko. Tok sol før, og det hjalp masse på humøret. Andre forslag til å komme ut av det mørke hullet?

Dette er egentlig ikke noe samlivsproblem, er ikke problem med samboern. Bare at jeg analyserer og grubler fælt om dagen. Føler meg deppa uansett hva jeg/vi gjør.

Uff, det er ikke lett å komme ut av en sånn hengemyr.

Hvis du ikke føler deg bedre etter å ha snakket litt med venner, så tror jeg at å snakke med proffe kan være tingen...

En annen ting er å faktisk bare erkjenne at denne tiden på året er pyton. Pakk deg inn i sofaen og vær i litt dårlig humør uten dårlig samvittighet på toppen av det hele...

Er du glad i dyr?

Hvis du er det, så kan de livne din tilværelse så til de grader. Har du venner du kan låne en hund eller katt av i noen dager/uker?

[Gjest unnskyldmegmen...]

Nei, føler ikke at han unngår meg. Han er velodig snill og kysser og koser meg mye, sier han elsker meg ofte. Kan ikke helt sette fingern på hva det er somplager meg. Blitt for mye på en gang i det siste.

Kan ikke ta sol pga høy kreftrisiko. Tok sol før, og det hjalp masse på humøret. Andre forslag til å komme ut av det mørke hullet?

Dette er egentlig ikke noe samlivsproblem, er ikke problem med samboern. Bare at jeg analyserer og grubler fælt om dagen. Føler meg deppa uansett hva jeg/vi gjør.

Nå ble jeg nysgjerrig... Hvordan vet du at du har høy kreftrisiko? Mange føflekker o.l?

Lurer bare på om jeg kanskje bør slutte å ta sol...

[fuji1365380447]

Nei, føler ikke at han unngår meg. Han er velodig snill og kysser og koser meg mye, sier han elsker meg ofte. Kan ikke helt sette fingern på hva det er somplager meg. Blitt for mye på en gang i det siste.

Kan ikke ta sol pga høy kreftrisiko. Tok sol før, og det hjalp masse på humøret. Andre forslag til å komme ut av det mørke hullet?

Dette er egentlig ikke noe samlivsproblem, er ikke problem med samboern. Bare at jeg analyserer og grubler fælt om dagen. Føler meg deppa uansett hva jeg/vi gjør.

Apropos solarium og vinterdepresjoner:

Jeg har kjøpt meg en "dagslys-lampe" på Elkjøp. Det er en lampe med sterkt lys som har samme frekvens som dagslys, og som stimulerer hjernen til å produsere seratonin (stoffet som gjøre at vi føler oss våkne og levende).

Det fungerer kjempefint for meg som har sterke tendeser til vintertrøtthet og vinterdepresjoner.

Sitter foran lampen en halv time om morgenen (mens jeg leser avisen, spiser frokost og sminker meg) og en halv time når jeg kommer hjem fra jobb.... Da blir jeg ikke så trøtt om kvelden.

Lykke til.

[Gjest werty]

Sov sammen på sofaen da vel.. Gjør underverker å bare ligge å kose inntil hverandre.. Kanskje dere kan kose snakke litt og kanskje får dere lyst til noe mer?

[Gjest Deppisen som ikke lenger synes så synd p seg selv]

Nå ble jeg nysgjerrig... Hvordan vet du at du har høy kreftrisiko? Mange føflekker o.l?

Lurer bare på om jeg kanskje bør slutte å ta sol...

jeg har høy kreftrisiko fordi jeg har veldig lys hud og rødt hår. Får mange føflekker på en sommer hvis ejg er mye i sola og blir fort brent hvis jeg ikke smører meg med høy faktor. legen min sier at alle med lys hud og blondt eller rødt hår bør være ekstar forsiktig i sola og unngå solarium.

[Mirejam]

Hvis dere alltid lager avtaler, så lag en avtale med ham! Be han f.eks. på date en kveld hjemme hos dere. Si et klokkeslett, og lag god mat og tenn stearinlys. Ta på deg noe som du synes du er fin i. Jeg har gjort dette med kjæresten min, og det har vært så bra! Jeg har f.eks. sagt kl.8 til han, og han har kommet hjem i 7-tida, og gått i dusjen. Så kommer han i en pen skjorte og lukter veldig godt, og man setter seg til bords og har en romantisk middag! Koselig!