stefamilien min....

[lensom]

Min samboer har en sønn fra før,som for 2 år siden flyttet til oss helt plutselig 10 dager før min temin med vårt første barn.Året etter fikk vi et barn til.Min samboer jobber mye borte,uregelmessig.Dette fører til at jeg har hovedomsorgen for min nå 5 år gamle stesønn,og våre 2 felles barn på 1 og2 år.

Min stesønns biologiske mor er et kapittel for seg selv.Da min samboer dro for å hente deres sønn til en weekend hos oss for 2 år siden,fikk han beskjed om at nå var det hans tur,og jeg måtte vise forståelse for at han hadde et barn fra før!Bagene var pakket,hun bestemte at han skulle bo hos oss fra da!De to neste årene ringte hun sin sønn nærmest aldri,reiste rundt i landet og festet(mye alkohol og det ryktes om narkotika,vi bor på en liten plass).Min eneste avlastning har vært hennes enestående foreldre når min samboer er på jobb.Hun jobber ikke og tar ikke noen form for utdannelse.Hun er 25 år.

Nå er hun flyttet hjem til sine foreldre og har sin sønn en del,men det er umulig å få etablert faste rutiner på dette,hun mener jeg er for lite forståelsefull siden hun bor hjemme hos sine foreldre.

Hennes sønn ser svært opp til sin mor nå,men han er og har vært fryktelig vanskelig,frekk/stygg i munnen og kan begynne å gråte plutselig uten grunn.Når han kommer fra henne vil han f.eks høre "tøff" musikk,hun har klippet hanekam på han og tegnet tatoveringer på kroppen hans med tusj.Jeg mener at slike ting ikke er sunt for et lite barn på 5 år.Men alt hun finner på er populært,mens jeg merker at han er stadig mer fiendtlig mot meg.Han blir stadig styggere i munnen "tøffere" og mere veslevoksen.

Jeg blir stadig mere sliten ,surere og bråsint.Og nå spekulerer jeg på å flytte fra min samboer for jeg føler ikke at jeg greier mer.Dette er historien i hovedtrekk, men jeg er alvorlig bekymret for guttungen,og dette i tillegg til at jeg elsker min samboer er grunnen til at jeg blir.Men nå er det nok,jeg klarer ikke mer å er så sliten...

Prøver min samboer å prate med sin eks er hun bare slibrig å frekk.Jeg har også prøvd men da prøver hun å så splid mellom meg og min samboer.Hvor langt skal jeg/vi egentlig strekke oss?

De har delt foreldrerett,kan vi ta barnet med oss å flytte hvis hun setter seg imot?

Vi vet at han opplevde mye skremmende/vondt før han flyttet til oss også,har jeg noen rettigheter her i forhold til min stesønn?

Min samboer og jeg greier på et vis å prate ut om ting og har egentlig et godt forhold på tross av alt,men det begynner å røyne på nå.Og vi er fryktelig glade i hverandre men jeg føler nå at det blir for mye.

[Gjest familievernkontoret]

Ta kontakt med familievernkontoret. Dere trenger hjelp til å løse denne knuten, og det er viktig at far forstår alvoret i det som skjer. Mor er veldig umoden og dette er ikke bra for gutten.

Dessuten, kanskje du kan vurdere å snakke med hennes foreldre, siden du sier at kontakten mellom dere har vært bra?

[Angela1365380318]

Du kan jo gi moren en siste sjangse, men si klart i fra at det er siste sjangse!

Hun høres veldig umoden og egoistisk ut, så forbedrer hun seg ikke, så kan det være en ide at dere gjør avtaler med foreldrene hennes, som kansje er mer stabile, så får hun dukke opp eller ei om hun vil. Feks de har barnet annen hver halg, eller hva som måtte passe for begge parter.

Det blir sikkert bra for gutten også med faste rutiner. Forstår veldig godt at du er frustret over situvasjonen og han, det høres ut som om han trenger hjelp. Hør i din komune, feks helsestasjonen hva de vil anbefale dere, feks barnepsykolog osv.

Han sitter sikkert inne med tanker og føleser han ikke får ut.

Du og din mann må spille på lag, ellers vil det aldri fungere, han må forstå din vanskelige situvasjon og du må godta at han har et barn.

Har sett at noen har anbefalt familievernkontror, vet lite om denne ordningen, men det høres fornuftig ut.

Ønsker dere lykke til iallefall:-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Her må noe gjøres snarest. Både av hensyn til dere to voksne som bor sammen og til barna dere har. Det er meningsløst å la samvær mellom barn og foreldre som har flyttet fra hverandre, gå etter innfallsmetoden.

Det høre ut til at 5åringens mor er i ferd med å regjere hele familien.

Alle som bor i en stefamilie vet hvor vanskelig det kan være å lage avtaler som holder.

Jeg vil derfor anbefale deg og din samboer snarest om å ta kontakt med familiekontoret der dere bor, for å få hjelp til å lage levelige avtaler mellom dere og barnets mor. Du kan ringe direkte og bestille time. Familiekontoret har mye erfaring med å ta seg av foreldresamarbeid.

Du har ingen rettigheter i forhold til din stesønn. Det er faren og moren som har alle de juridiske rettighetene. Men når barnet bor hos dere, er du husmor og kan på linje med faren sette grenser for styre gutten som du styrer dine egne to barna. Dette handler om et praktisk samarbeid mellom deg og din samboer.

Den foreldren som har omsorgen for gutten, altså der hvor gutten bor fast, kan flytte innen for landets grenser uten morens samtykke. Men det er naturligvis mest gunstig for barnet at hans foreldre bor så nær barnet som mulig, slik at kontakten kan være regelmessig.

Hold fast på det du sier om at du og samboeren din er fryktelig glade i hverandre. Det må ikke denne saken få ødelegge. Og søk faglig hjelp til å få til en avtale med moren for å komme inn i mer ordnete forhold med gutten. Famililekontoret vil innkalle moren til samtale.