sjalusi ang barnemor

[Gjest mirandaf]

hei..jeg er sammen med manen i mitt liv...og han har et nydelig lite barn på to år fra før..i går møtte jeg barnemoren og det endte med enorm sjalusi fra min side..ble veldig misunnelig og i dag sliter jeg med tanker..vil bare gråte..det gjør vondt..er detet normalt???

[snilen]

Klart dette er vanskelig i begynnelsen, hun har på mange måter levd det livet du ønsker å leve sant? Hun fikk barn med mannen i ditt liv! Noe du også håper på i fremtiden. Og uansett om han vil være din første barnefar, så kan du aldri bli den første moren til hans barn. Det er klart dette er trist. Men du har valgt ham, og du har valgt "bagasjen" hans, og jeg er sikker på du klarer å takle dette. Gi det litt tid du, og så vil du nok komme sterkere gjennom dette. Det er jo en grunn til at det ble slutt mellom dem, og han elsker jo deg, det er deg han har valgt. Og du ser han er en god far og vil bli en god far til deres felles barn også.

at kjæresten har en fortid er alltid vanskelig, og man tenker at kjæresten tidligere ikke var like lykkelig og hadde en kjæreste som kanskje var styggere eller dummere eller dårligere enn en selv. OG så ser man at han har vært lykkelig i et liv uten en selv.

Kan nesten bli sjalu på barndomskamerater som har fått kjenne kjæresten min på barneskolen og sånt også jeg, for jeg ønsker jo at jeg hadde kjent ham mye lenger, delt mye mer av livet med ham. Men, det er det vi har fremtiden til da, du må bare tenke på det, at fremtiden tross alt er deres, og at det sånn sett er mer synd på henne en på deg, du har ham jo! Og i tillegg får du sjansen til å være reservemamma for dette barnet, i tillegg til fremtidige egne barn kanskje, det må jo være flott!

[Gjest mirandaf]

Klart dette er vanskelig i begynnelsen, hun har på mange måter levd det livet du ønsker å leve sant? Hun fikk barn med mannen i ditt liv! Noe du også håper på i fremtiden. Og uansett om han vil være din første barnefar, så kan du aldri bli den første moren til hans barn. Det er klart dette er trist. Men du har valgt ham, og du har valgt "bagasjen" hans, og jeg er sikker på du klarer å takle dette. Gi det litt tid du, og så vil du nok komme sterkere gjennom dette. Det er jo en grunn til at det ble slutt mellom dem, og han elsker jo deg, det er deg han har valgt. Og du ser han er en god far og vil bli en god far til deres felles barn også.

at kjæresten har en fortid er alltid vanskelig, og man tenker at kjæresten tidligere ikke var like lykkelig og hadde en kjæreste som kanskje var styggere eller dummere eller dårligere enn en selv. OG så ser man at han har vært lykkelig i et liv uten en selv.

Kan nesten bli sjalu på barndomskamerater som har fått kjenne kjæresten min på barneskolen og sånt også jeg, for jeg ønsker jo at jeg hadde kjent ham mye lenger, delt mye mer av livet med ham. Men, det er det vi har fremtiden til da, du må bare tenke på det, at fremtiden tross alt er deres, og at det sånn sett er mer synd på henne en på deg, du har ham jo! Og i tillegg får du sjansen til å være reservemamma for dette barnet, i tillegg til fremtidige egne barn kanskje, det må jo være flott!

tusen takk for et flott svar!!!

[Lillemus]

Barnemoren har det sikkert likedan, om det er noen trøst. Jeg skal love deg at det ikke er lett å vite at mannen i ditt liv fant en han heller vil dele livet med enn deg og barna...

[MsSophie]

Barnemoren har det sikkert likedan, om det er noen trøst. Jeg skal love deg at det ikke er lett å vite at mannen i ditt liv fant en han heller vil dele livet med enn deg og barna...

Nå er det vel ikke sånn at man velger bort barna sine selv om man velger bort barnas mor?

Dessuten så kan det jo være barnemoren som var den som gjorde slutt på forholdet.

[Lillemus]

Nå er det vel ikke sånn at man velger bort barna sine selv om man velger bort barnas mor?

Dessuten så kan det jo være barnemoren som var den som gjorde slutt på forholdet.

Det har du selvfølgelig rett i. ) Men det kan jo like gjerne være omvendt?

Man velger som regel ikke bort barna sine helt, men vanligvis blir jo kontakten med barna adskillig mindre ved et samlivsbrudd, for begge parter.

[barnløsenda]

Jeg har også samboer med barn fra tidligere forhold. Selv om jeg gikk inn i forholdet i vishet om dette, kan jeg ikke legge skjul på at jeg følte stikk av sjalusi innimellom. Fordi hun har hatt et seriøst forhold med ham, gått hele veien å fått barn etc. Fått alt det jeg ønsker med ham... Det er helt naturlig å føle et stikk av sjalusi. Bare husk at det er en grunn til at de ikke lengre er sammens. Det er deg han ønsker å være sammens med.

Jeg var heldig, fordi barnets mor ganske sjapt etablerte seg, har fått et barn til, er nå forlovet og skal gifte seg til neste år. Både jeg og samboeren er faktisk bedt i bryluppet deres, vi feirer 17 mai sammens dem, feirer datterens bursdag sammens etc, så utfallet ble så bra som det kan bli, vi har nesten blitt et vennepar. Tror nesten at barnets mamma i dag hadde blitt vel så lei seg hvis det skulle blitt slutt med meg og samboen, som samboen selv. Hun ser at datteren har godt av en mors-figur på begge plassene, dette har hun forltalt meg. Har fortalt at det gjør utrolig godt til hjertet hennes å se jeg tar godt var på pia hennes.

Eksen lot meg ganske fort forstå både i ord og handlinger at det definitivt ikke er følelser mellom dem, om de ikke var venner etter bruddet, så har de blitt det nå.

Prøv om du kan legge sjalusi-stikkene til side, ikke vis det ovenfor henne i allefall, prat heller med kjæresen din om det. Vær samarbeidvillig i forhold til barnet ovenfor henne, vær blid og trivelig. Da har du vist ovenfor henne at du aksepterer situasjonen og at du er trygg på at kjæresten har startet et nytt liv med deg,ikke henne...