splittet følelse

[Gjest kjempefrustrert]

Jeg er glad i samboeren min, vi er uten tvil et 'radar par'! Passer utrolig bra sammen, og jeg trodde egentlig ikke det var mulig å finne en som er så lik meg selv på mange måter...

Tidligere hadde jeg en venn som jeg hadde masse følelser for, men som hadde samboer og var uoppnåelig. Jeg måtte undretrykke de følelsene, og hadde det vondt. Til slutt trakk jeg meg unna, og sa det akkurat som det var.

Lenge har det vært stille, og i mellomtiden har jeg som sagt fått samboer.

Men her om dagen ringte han...

Alt stormet inne i meg, jeg var selvfølgelig 'naturlig' på telefon men når kaoset hadde lagt seg seinere, så sendte jeg han en mail og forklarte han at vi ikke skulle ha med hverandre å gjøre.

Jeg la ikke skjul på hvorfor.

Svaret hans på den mailen viste at han ikke tok meg alvorlig. Han skjønte ikke hvorfor venner ikke kunne ha kontakt.

Det plager meg at jeg skal ha sånne følelser for en person samtidig som jeg ikke vil bytte ut han jeg bor sammen med...

Er det meg som er sær og 'rar'? Som velger å kutte ut en som har betydd så mye?

Jeg gjør det jo for å være ærlig i mitt forhold i dag... -Tankene mine skal jo ikke være hos han andre!

Fy fanken så inviklet vi mennesker er følelsesmessig!

[snilen]

Er jo den forbudte kjæreligheten dette vet du, og de forbudte følelsene. Er akkurat som at hjernen vår funker sånn at den driver litt ekstremsport. At tanker på ekser og gamle flammer blusser opp når du er på det lykkeligste, som for å teste lykken og forholdet. Ellers som om vi jenter ikke kan leve uten litt intriger og drama i livet og derfor tiltrekkes av dette.

Jeg tror du gjorde rett i å kutte ut denne vennen jeg. Han forstår det såklart ikke, spesielt ikke om han er singel. Men du har et forhold å respektere og ta vare på. Det var jo en grunn til at det aldri ble dere to, og at du fant deg en ny og kom over ham. Det vil antageligvis aldri bli noe perfekt forhold med denne karen uansett, det vil bare ødelegge, og et vennskap med en du har vært forelsket i fungerer svært sjelden uansett.

Du har en samboer du elsker, du har en lys fremtid foran deg, du er lykkelig og har sikkert nok venner, det er ikke noe galt i å kutte ut denne karen, som plutselig har fått det for seg at han vil stupe inn i livet ditt igjen.

Han må rett og slett forstå at gjort er gjort, at han fikk sin sjanse, og at fortiden aldri kommer tilbake. Og at han må respektere deg og ditt valg.

[Adamson]

Du har gitt ham ditt svar. Du får la være å svare.. Svarer du positivt er du igang. Han får en hamp å holde it og gir seg ikke før han blir helt avvist. Synes snilen svarer godt, mye bedre enn nicket skulle tilsi:) Hør på henne (for det er vel en henne?) Ja, ja, lykke til med deg!

[Gjest kjempefrustrert]

Du har gitt ham ditt svar. Du får la være å svare.. Svarer du positivt er du igang. Han får en hamp å holde it og gir seg ikke før han blir helt avvist. Synes snilen svarer godt, mye bedre enn nicket skulle tilsi:) Hør på henne (for det er vel en henne?) Ja, ja, lykke til med deg!

Jeg har ikke svart på mail, og kommer ikke til å gjøre det heller.

Jeg er ganske sikker på at det er kun vennskap fra hans side, for han har jo sin samboer enda.

Men for min egen del må jeg kutte, noe han er pent nødt til å forholde seg til. Det irriterte meg 'litt' at han ikke tok det alvorlig.

Men tusen takk for svar begge to, jeg er visst ikke så 'unormal' som jeg var redd for...

hilsen en ikke fullt så frustrert