Alene i verden!

[Hendel]

Alene i hele verden!

Hei!

Jeg er en gutt på 25 år som er i et samboerforhold med ei 20 år gammel jente.Forholdet har vart i nesten 3 år.

Forholdet begynte på østlandet der jeg kommer fra.Her bodde vi hver for oss.Nå har vi flyttet til vestlandet og bodd sammen her i 1.5 år.

Jeg flyttet fra alle jeg kjenner og det jeg har av familie.Begge foreldra mine døde under tragiske omstendigheter når jeg var liten.Jeg har liten kontakt med resten av familien, og de vennene jeg hadde på østlandet var mest dopvenner siden jeg var i et lettere belastet miljø før.

Jeg kom til vestlandet for å begynne alt på nytt og satse alt på jenta jeg elsker og har lyst til å dele livet sammen med.

Problemet mitt er at forholdet vårt har hatt problemer i over et år nå.Dvs. vi har sterke følelsesmessige utladninger hvor spesiellt hun konfronterer meg med mine feil og mangler.Hun har rett og slett mistet troen på meg.

Hun er en ganske utadvendt person og jeg er litt innadvendt,men vi erkjenner begge at vi har hatt både de beste og de verste stundene sammen.

På grunn av min innadvendthet har jeg ikke greid å skaffe meg noe særlig godt sosialt nettverk.Det gjør det ikke bedre at dette er en ny ukjent by.

Jeg føler at jenta mi er den eneste jeg har i hele verden akkurat nå!Hvis ho går fra meg så sitter jeg igjen helt alene i verden uten store muligheter til å skaffe meg et liv alene.Hvis jeg flytter tilbake dit jeg kom fra havner jeg sikkert i det gamle miljøet,og det vil jeg ikke.Jeg er kjemperedd for å bli sittende her helt alene, og greier nesten ikke holde ut tanken på det.Det kan også nevnes at jeg kvittet meg med det meste av mine egne møbler og hvitevarer før jeg dro hit.Så uten henne har jeg faktisk ingen kjæreste,familie,venner,jobb,eiendeler foruten denne pc'en her

Jeg studerer for tiden hjemme og har også problemer med å få meg en jobb ved siden av studiene.Jeg kommer meg veldig lite ut og er somregel hjemme når hun kommer fra jobb.Jeg er ofte den som varter henne opp med alt mulig.

Det var en periode hun maste på at jeg måtte få meg en jobb.Noe jeg også selvsagt ville,men syntes var veldig vanskelig å få.

Jeg fikk meg omsider en jobb i mars i år som jeg hadde til slutten av juli.Det gikk kjempefint på jobb selv om jeg følte dårlig sosial tilhørighet der.Det viste seg etterhvert at alle problemene i forholdet ikke forsvant av den grunn at jeg jobbet.Det kom fremdeles kvelder der hun ytret ønske om å gå ut av forholdet og at ting ikke funket.Jeg greide rett og slett ikke stå opp å gå på jobb når alle disse problema banket i hodet mitt. Jeg prøvde til og med å snakke med en på jobb om det,men til ingen nytte.

Ho har kommet med forslag om at vi kan prøve å bo hver for oss en stund,men da er jeg redd det bare blir vanskelig og få ting tilbake igjen og at ho forsvinner ut av livet mitt.Det gjør det ikke noe bedre at jeg fikk vite for få måneder siden at ho faktisk har vært utro med en annen for et år siden.Ho har også drevet å flørtet med en eldre mann i 40-åra et par ganger.Ho har også snakket om at vi kunne prøve å flytte inn i et bokollektiv sammen med noen andre.

Jeg kunne vært villig til å prøvd begge disse alternativene hadde jeg vært 100% sikker på at ho ikke ville være utro mot meg.

Hadde vi hatt bedre råd ville forholdet hatt en sjanse til å kunne utvikle seg tror jeg.Siden vi da kunne ha større mulighet til å gå litt mer ut å gjøre kjekke ting.Men jeg tjente ikke noe godt i den jobben jeg hadde.Det virker som jeg har det lettere for å fungere selv om vi har litt dårlig råd

Jeg har til og med i et par tilfeller truet med å ta mitt eget liv,selv om jeg vet det er en dårlig måte å prøve å beholde henne på.Det kan godt hende jeg hadde gjort det hvis hun hadde dratt sin vei,men jeg er for pysete til å kutte pulsen min eller henge meg.Kanskje jeg hadde greid det hvis jeg hadde hatt en pistol.Men dette er selvsagt siste løsning.

Ho sier ho ikke er sikker på om forholdet vårt kan repareres,i og med at hun har mistet troen på meg.Men jeg tror fortsatt at det er håp.

Vi hadde et følelsesmessig helvete i natt der hun ville dra og jeg ville vi skulle prøve å få ting til å funke.Vi har vært i denne situasjonen sikkert 10 ganger før,men ho har holdt ut.

Jeg vet jo ikke om denne gangen er den gangen da alt går dritt eller hva som skjer.Men om ho gir meg enda en sjanse er jeg redd jeg allikevel ikke greier å finne ut hva jeg må gjøre for å gjenvinne hennes tillit.

Jeg tror ting kan gå bra om jeg får meg en jobb som jeg tjener litt mer enn kun til livets nødvendigheter, og hvis jeg greier å skaffe meg et sosialt nettverk.

...men jeg tror det kan bli vanskelig

Så jeg stiller meg åpen til forslag fra allmennheten..

Skulle noen der ute i Stavangerområdet med muligheter for å ansette en person se dette,ta gjerne kontakt med meg på mail([email protected]).Jeg er en datakyndig fysisk sterk person som alltid har mestret de arbeidsoppgavene jeg har blitt pålagt på en god måte.Jeg studerer for tiden matte&fysikk på deltid for å skaffe meg inngangsnøkkel til et lengre studie på høyskolen.

(jeg kunne sikkert hatt med mye mer her men akkurat nå er jeg ikke i stand til å skrive et lenger innlegg uten at det blir veldig usammenhengende rart.Så kanskje jeg må skrive et nytt innlegg når jeg får samlet tankene på nytt)

- Hendel

[mil1365380270]

Du må komme deg ut! Få deg noen venner, gjerne gjennom en lokal klubb, som driver med noe du liker. eller noen gjennom studiene.

Ikke sitt på rumpa og vent, dette må du ta tak i, ellers forsvinner kjæresten din helt sikkert.

Når man leser det du skriver, kommer det frem at du klamrer deg til henne. Sånn må det i alle fall oppleves for henne.

Få deg et eget fundament, du har ikke mindre forutsetning for det, enn andre mennesker. Få henne til å skjønne at du har et eget liv, og at du kan bli borte. Sånn som det er nå, har hun all makt, du henger bare etter henne.

Vis deg som det interessante, ansvarsbevisste, voksne mennesket du egentlig er, så skal du nok se at du får respons!

[Gjest strandhai]

Neste gang trykker vi bare èn gang på "send", ìkke sant.

[Hendel]

Du må komme deg ut! Få deg noen venner, gjerne gjennom en lokal klubb, som driver med noe du liker. eller noen gjennom studiene.

Ikke sitt på rumpa og vent, dette må du ta tak i, ellers forsvinner kjæresten din helt sikkert.

Når man leser det du skriver, kommer det frem at du klamrer deg til henne. Sånn må det i alle fall oppleves for henne.

Få deg et eget fundament, du har ikke mindre forutsetning for det, enn andre mennesker. Få henne til å skjønne at du har et eget liv, og at du kan bli borte. Sånn som det er nå, har hun all makt, du henger bare etter henne.

Vis deg som det interessante, ansvarsbevisste, voksne mennesket du egentlig er, så skal du nok se at du får respons!

Sorry for at innlegget mitt ble posta så mange ganger,men jeg fikk scripterror på siden og fikk ikke bekrefta at posten faktisk ble lagt ut før jeg så alle innlegga etter på...

[Gjest ikke sign]

Gå f.eks. på konsert på Folken, på café, fotballkamp (viking), platekompaniet (ved kulturhuset).. prøv å komme i kontakt med folk (uten for mye alkohol..!). Spør om noen du studerer med blir med på kino.

[Gjest Foreløpig Anno Nym]

Jeg har en partner som er akkurat som du. Skylder på alt det vanskelige rundt ham - som liksom skal unnskylde alt han foretar seg - og ikke foretar seg. Du har problemer. Snakk med en profesjonell. Han har alt han kan ønske seg i verden - en dame som er glad i ham, et hus, en jobb etc etc.

[Gjest Latham]

Jeg var sammens med en jente for en del år siden, var kanskje ikke helt på samme måten som ditt forhold, pga at vi bodde ikke sammens, og hadde i en periode et avstandsforhold som overhode ikke fungerte. Men tilbake til det du skrev. Du føler at du kun har kjæresten din, du har henne som venn, som kjæreste, som alt. Kun henne. Slik jeg ser det så er jo jenta du er sammens med veldig glad i deg, fordi hun enda ikke har forlatt deg, noe hun har truet med. Problemet ditt blir vel at all din fokus og tanker går over i hvordan du kan beholde henne videre på, og bruker lite energi på og skaffe deg venner utenom, dette er bare en påstand jeg kommer med. True med og ta selvmord,hvis det skulle bli slutt mellom deg og kjæresten, selvmord, nei, funker ikke, løser ingenting, og du vil angre dine tanker om feks 10 år. vanskelig når du er nede, laaangt nede. Men som sagt, er man nede, så går det bare en vei, opp..

Ta tak i problemet, og som noen andre sa, søk hjelp profesjonell hjelp, noe jeg ikke gjorde. Er ok nå da.

[Gjest jfgh]

Du truer med å ta livet sitt hvis hun gjør det slutt? Du har ikke noe liv utenom henne??! Gratulerer, du har funnet verdens mest effektive metode å miste noen på.

Skaff deg et liv! Tren, meld deg på noe, få egne venner! Så skal du se om du ikke blir mer interessant i hennes øyne også! Og blir du ikke det, så står du iallefall så sterkt at det ikke vil være verdens undergang dersom det ikke funker mellom dere!

[Gjest jfgh]

Jeg var sammens med en jente for en del år siden, var kanskje ikke helt på samme måten som ditt forhold, pga at vi bodde ikke sammens, og hadde i en periode et avstandsforhold som overhode ikke fungerte. Men tilbake til det du skrev. Du føler at du kun har kjæresten din, du har henne som venn, som kjæreste, som alt. Kun henne. Slik jeg ser det så er jo jenta du er sammens med veldig glad i deg, fordi hun enda ikke har forlatt deg, noe hun har truet med. Problemet ditt blir vel at all din fokus og tanker går over i hvordan du kan beholde henne videre på, og bruker lite energi på og skaffe deg venner utenom, dette er bare en påstand jeg kommer med. True med og ta selvmord,hvis det skulle bli slutt mellom deg og kjæresten, selvmord, nei, funker ikke, løser ingenting, og du vil angre dine tanker om feks 10 år. vanskelig når du er nede, laaangt nede. Men som sagt, er man nede, så går det bare en vei, opp..

Ta tak i problemet, og som noen andre sa, søk hjelp profesjonell hjelp, noe jeg ikke gjorde. Er ok nå da.

Trenger vel ikke kutte henne ut for det.