Livets ironi? (veldig langt)

[Gjest veronica74]

Etter fire års prøving har vi nå for andre gang prøvd Pergotime for å se om det ville ha noen positiv innvirkning. Har den siste uken gått å hatt skikkelig ømme brystvorter og syntes det var litt uvanlig. Men som alle her vet så har man lært at man ikke skal ta gleder på forskudd, da blir man som oftest skuffet. Men da jeg sto opp i morges måtte jeg bare ta en test, selv om jeg ventet mensen i dag. Tok testen og ventet ca. 36 aek. før jeg begynte å studere vinduene. Det var rosa i begge vinduene....? Kunne det være sant???? Jeg var nesten lammet.... snakket høyt med meg selv... Men.... det var jo ikke to tydelige streker, bare rosa flekker, Så etterhvert som sek. gikk begynte en strek å komme frem i kontrollvinduet, men ikke i det andre.... Da begynte i tillegg det rosa å trekke seg tilbake fra det andre vinduet og jeg skjønte at den ikke var positiv likevel. Skikkelig skuff!!! Kasta testen i søpla og sa noen ord som aldeles ikke passer på trykk! Så ringer plutselig telefonen på ettermiddagen... det er min seks år yngre lillebror som forteller at han skal bli pappa. Det var litt av et sjokk! Er selvfølgelig kjempe-glad for å bli "super"tante, og glad på deres vegne, og ikke minst glad for de som endelig blir besteforeldre etter å ha ønsket seg barnebarn så lenge, men..... ja livet er ikke alltid så forutsigbart, og det er ikke alltid det føles rettferdig, men hva skal man gjøre? Det var i alle fall godt å få skrevet det ned. Håper dere har bedre lykke enn meg som sitter å venter på mensen og trøstekoser litt med pus! Klem fra

[Gjest Det blir din tur og!]

Gi ikke opp! Det blir din tur også! Gled deg over nyheten til broren din. En venninne av meg prøvde i 10 år og det gikk fint til slutt.

Du har lov til å deppe og synes synd på deg selv og at livet er urettferdig. Bare gjør det, men gi ikke opp!

[Gjest reese]

huff så trist at den testen var "falsk" Kjenner den følelsen du hadde så innmari.Jeg er i samme båt og har prøvd like lenge og opplever nedtur på nedtur.

MEN håper og ønsker at alle vi som ønker oss barn skal få det til, bare tidsspørsmål...

Ønsker deg lykke til )

[Stonewild]

Skjønner deg veldig godt. Var egentlig derfor jeg gikk inn her i dag (er veldig skjelden her), for å søke trøst i at jeg ikke er alene, og at det er mange som skjønner hvordan jeg føler det akkurat nå. Jeg fikk nemlig vite i går at jeg skal bli tante, min søster skal få sitt første barn, familiens første barnebarn. Det er et planlagt og ønsket barn, og jeg unner min søster alt godt i verden, men likevel er jeg utrolig lei meg og er på gråten hele tiden.. Det skulle vært meg! Det er JEG som har ønsket meg barn i 10 år, og HUN som har sagt at "det er da bare griseri med sånne"... Håper denne følelsen går over snart, så vi kan glede oss over å bli tanter!!