Hvordan gå ut av samlivet??

[Gjest tulla]

Hvordan går man frem for å gå ut av et 6 års langt forhold som jeg slett ikke vil være i?? Om mulig på en skånsom måte i og med at det er barn med i bildet.

Jeg vil ut av forholdet,men vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Noen som har erfaringer å dele?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei tulla

Det kom en mann til familierådgiveren og ba om hjelp til å bli separert fra sin kone slik at kona ikke merket det!

Jeg forstår at du vil være skånsom og hensynsfull. Men når et samliv over flere år skal avsluttes, må du være forberedt på at det både kan bli vanskelig og vondt. Det gjelder både voksne og barn. Det gjør som regel minst skade å si ting rett frem.

Er du gift og har barn under 16 år må du til barnemekling, for å avtale hvordan barna skal ha det etter samlivsbruddet.

Jo mer du og din partner snakker sammen og forklarer hvorfor samlivet ikke kan fortsette, jo lettere blir det å forsone seg med bruddet. Det motsatte kan skje hvis det snakkes lite.

[Gjest Liker flørting jeg]

Altså.... jeg og kona driver med seperasjonen nå (hun flytter etter jul)... det går bare bra... har hatt våre tunge stunder. vi har også byttet på å ville ut av forholdet. akkurat er vi vel enige begge to. barna vet det og er inneforstått med det. vi har lagt det frem på en morsom måte og det ser ut til at det virker men spesielt kommer det til å bli tungt mht ungenene. kona mi er veldig grei mens jeg

[Gjest mari]

Det kunne like godt ha vært meg som stilte det samme spørsmålet.

Jeg vil ut av det, men klarer det ikke.

Det har gått mange år likevel ser jeg ingen muligheter til å klare det.

[Gjest mari]

Altså.... jeg og kona driver med seperasjonen nå (hun flytter etter jul)... det går bare bra... har hatt våre tunge stunder. vi har også byttet på å ville ut av forholdet. akkurat er vi vel enige begge to. barna vet det og er inneforstått med det. vi har lagt det frem på en morsom måte og det ser ut til at det virker men spesielt kommer det til å bli tungt mht ungenene. kona mi er veldig grei mens jeg

Det høres bedre ut når dere er enige, verre hvis den andre parten motarbeider det , da blir det vanskelig.

[Gjest tulla]

Det høres bedre ut når dere er enige, verre hvis den andre parten motarbeider det , da blir det vanskelig.

akkurat slik har jeg også det. HAN motarbeider det. Og da blir det ekstra vanskelig.

[Gjest mari]

akkurat slik har jeg også det. HAN motarbeider det. Og da blir det ekstra vanskelig.

Har nettopp pratet med min mann igjen i kveld, om at jeg ikke vil lenger.

Det vi har snakket om er at fra nyåret, skal jeg og ungene prøve og bo i en annen leilighet.Han får bo i huset vi nå bor i , og så skal vi liksom ha en prøveperiode hver for oss.

Det virker som det er lettere når det er snakk om å bare "prøve"

Hvis jeg greier dette, kommer jeg til å gjøre hva jeg kan (tror jeg), for å komme meg videre etter denne perioden.

Kanskje en må ta det skritt for skritt.

Av og til tenker jeg at det kanskje hadde vært lettere om jeg faktisk fant en ny mann allerede nå, for å liksom ha enda sterkere grunner til å bryte ut.

[Gjest mari]

Ville bare fortelle om tanker jeg har hatt om dette.

Jeg tror det handler om MOT.

Enkelte har så lett for å bare gjøre det en har bestemt seg for og som en vet at en må.

Det handler også om FRYKT, for hva en går til for at en kanskje skal få det værre med å gå, en har jo hørt om alle skrekkhistoriene om de som blir alene etter brudd ,selv om en har valgt det selv.

Det handler også om hvordan en får det materielt, og om ungene kanskje vil ta skade av det.

Så tenker en på den andre siden hva en går glipp av med å leve sammen med en mann som en ikke har det noe godt sammen med.

En tror jo at det finnes noen der ute som kan passe bedre.

Det er en kjempevanskelig avgjørelse å ta etter så lang tid, spesielt når en har barn sammen.

Etter å ha tenkt svært lenge, er ihvertfall jeg sikker på hva jeg vil.

[Gjest tulla]

Har nettopp pratet med min mann igjen i kveld, om at jeg ikke vil lenger.

Det vi har snakket om er at fra nyåret, skal jeg og ungene prøve og bo i en annen leilighet.Han får bo i huset vi nå bor i , og så skal vi liksom ha en prøveperiode hver for oss.

Det virker som det er lettere når det er snakk om å bare "prøve"

Hvis jeg greier dette, kommer jeg til å gjøre hva jeg kan (tror jeg), for å komme meg videre etter denne perioden.

Kanskje en må ta det skritt for skritt.

Av og til tenker jeg at det kanskje hadde vært lettere om jeg faktisk fant en ny mann allerede nå, for å liksom ha enda sterkere grunner til å bryte ut.

Din heldiggis. Han vil ikke det heller. Jeg er ikke redd. Det er ikke det, men det er det at jeg hater å såre folk,spesielt folk som ikke greier å innse hva problemene er. Som har fått det i hodet at det er egoistisk og usselt av meg å flytte. Da er det liksom bedre å bite sammen tennene...Igjen.