Gravid og forvirret

[Gjest plus]

Jeg tok en graviditetstest bare for å forsikre meg at jeg ikke var gravid. Ventet mensen for 3 dager siden og den kom ikke som normalt. Graviditetstesten viste positivt!? Jeg forstår ingenting nå. I mitt siste forhold forsøkte vi å bli gravide i nesten 1 år, uten resultat, jeg trodde derfor jeg ikke kunne bli gravid. Det ble slutt på dette forholdet for noen mnd. siden nå, av forskjellige grunner. Jeg møtte en mann som jeg falt for, vi møttes noen ganger men det viste seg at han ikke var den jeg trodde han var, så jeg kuttet han ut. NÅ viser det seg at jeg ble gravid..... etter bare en natt med han. Jeg er veldig forvirret nå, mange spørsmål som kverner. Jeg har vært ute på fest etter jeg sanns. vis ble gravid. Hvordan påvirker dette? Livssituasjonen min er ikke veldig stabil for tiden, samtidig som jeg er godt voksen, kanskje dette blir min siste sjanse til å få barn? Noen med noen gode råd/tips så blir jeg veldig takknemlig. Sitter og er helt skjelven her nå. Vet ikke om jeg skal gråte eller le.

[Gjest megafonen]

Var i nesten samme situasjon som deg,det gikk fint, det. Valgte å beholde barnet, var redd for å angre etterpå. Tror ikke at en fest har gjort noe skade så tidlig i svangerskapet, men du kan jo ta det opp med lege. Mitt råd er å tenke nøye igjennom valget. Lykke til, uansett hva du måtte velge.

[Gjest plus]

Var i nesten samme situasjon som deg,det gikk fint, det. Valgte å beholde barnet, var redd for å angre etterpå. Tror ikke at en fest har gjort noe skade så tidlig i svangerskapet, men du kan jo ta det opp med lege. Mitt råd er å tenke nøye igjennom valget. Lykke til, uansett hva du måtte velge.

Hei

Takk for svar. Men lurte på en ting, hvordan gikk det etter du fant ut du var gravid? fortalte du det til barnefaren? ble du alene om ansvaret, eller fikk du noen til å hjelpe deg?

Selv blir jeg nok alene om ansvaret, er litt skremt med tanke på 9 mnd. alene.

[henny]

Hei Linjeskift virker visst ikke.... Har opplevd det samme, hadde såvidt vært sammen med en type i 2 mnd og hadde tenkt å gjøre det slutt da jeg fant ut jeg var gravid. Kunne nesten ikke tro at det var en blå strek der gitt! Til å begynne med fikk jeg panikk og tenkte at jeg får vel holde sammen med han da?! Men etter bare to uker skjønte jeg at det ville aldri gå, og gjorde det slutt med han. Jeg valgte å beholde barnet, tok kontakt med AAN, det er veldig greit å snakke med de. De vet alt om økonomiske og juridiske ting som du kunne lure på. Jeg var alene gravid, og alene til ett år etter fødselen. Bodde i nærheten av foreldrene mine som jo var med og hjalp meg når det trengtes, men for det meste greide jeg det selv. Jeg var 24 år da. Man vokser med oppgaven, og jeg har ALDRI angret på at jeg valgte å beholde barnet! Hvis du er det minste i tvil hadde jeg beholdt det, for hvis du tar abort og angrer må det være helt forferdelig. Men så spørs det om du synes du kan orke å ha et barn alene? Det kan bar du svare på! Men det er IKKE vanskelig og uoverkommelig, det kan jeg love deg. Du vil nok ha dine nedturer og slitsomme dager, men det har man selv om man har partner også, jeg har opplevd begge deler. Noen ganger lengter jeg tilbake til de dagene det bare var meg og min sønn, det er veldig spesielt også da! :-) Han har lite kontakt med faren dessverre, men har jo en farsfigur i min samboer nå da. Det ser ut til å gå greit det også! Lykke til hva du enn måtte velge! Klem fra

[Thea3]

Hei Plus. Vil og kan du ta deg av barnet. Ville gått inn på ufrivillig barnløshet-sidene. Hvis du er opp i årene, burde du kanskje tenke deg om? Bare sånn som jeg tenker......