Hvordan får dere kjæreste?

[Gjest Niels Henrik]

Mange treffer kjæreste i forbindelse med jobb eller studier.

[Zirine]

Jeg kniste fordi jeg syns det var komisk at mitt lett ironiske, overdrevne innlegg ble tolket så bokstavelig.

Du tror det ikke før du får se det

[Gjest bare skjer det?]

Jeg kniste fordi jeg syns det var komisk at mitt lett ironiske, overdrevne innlegg ble tolket så bokstavelig.

Her inne på forumet finnes det alle slags folk. Det finnes faktisk en del jenter som "snakker akkurat som du gjorde i innlegget".

[Gjest bare skjer det?]

Du tror det ikke før du får se det

Hva mener du med det?

[nanna]

Her inne på forumet finnes det alle slags folk. Det finnes faktisk en del jenter som "snakker akkurat som du gjorde i innlegget".

Mulig, det. Men da er det jo bare bra at du får litt trening i å skille klinten fra hveten.

[fuji1365380447]

Jeg traff kjæresten min på internett - på Spray Date. Jeg syntes at det er en like bra måte å treffe nye mennesker på, som på byen eller på jobben. På nettet har man muligheten til å leter etter de egenskapene man syntes er viktig, og så får man se om tiltrekningen er der i tilleg.

[Gjest Majestic]

Jeg blei sammen med kjæresten min for 7 år siden, da var jeg 17. Husker at jeg spurte "blir vi sammmen, elelr?" Og det blei vi. Har egentlig ikke noe tro på at en bare får en kjæreste, de fleste må nok jobbe litt aktivt for det.

Jeg lurer også på når i alle dager jeg skal finne Han med stor H!? Og en annen ting jeg lurer på er om det er mange som ikke får sin første ordentlige forhold før i 20-årene? Jeg er 22 og har foreløpig bare hatt kortvarige små kjæresteforhold. kan nesten ikke kalle det forhold engang. Men jeg elsker å flørte og har ikke noe problem å snakke med gutter...tror jeg da. Kanskje lettere på byen. Men når skal jeg finne HAN da? Er det uvanlig å ikke ha hatt et seriøst forhold når man er 22? Begynner å få litt panikk....egentlig ikke med tanke på meg selv...for jeg vært syk i noen år, og føler jeg har gått "glipp" av endel ting, så det er kanskje ikke så rart jeg henger litt etter. Men jeg føler at andre kanskje begynner å lure på om jeg ikke skal finne meg noen snart? hmmm... Noen som har noen tanker om dette?

[Gjest Niels Henrik]

Jeg lurer også på når i alle dager jeg skal finne Han med stor H!? Og en annen ting jeg lurer på er om det er mange som ikke får sin første ordentlige forhold før i 20-årene? Jeg er 22 og har foreløpig bare hatt kortvarige små kjæresteforhold. kan nesten ikke kalle det forhold engang. Men jeg elsker å flørte og har ikke noe problem å snakke med gutter...tror jeg da. Kanskje lettere på byen. Men når skal jeg finne HAN da? Er det uvanlig å ikke ha hatt et seriøst forhold når man er 22? Begynner å få litt panikk....egentlig ikke med tanke på meg selv...for jeg vært syk i noen år, og føler jeg har gått "glipp" av endel ting, så det er kanskje ikke så rart jeg henger litt etter. Men jeg føler at andre kanskje begynner å lure på om jeg ikke skal finne meg noen snart? hmmm... Noen som har noen tanker om dette?

Du kan ta det med ro. Du er ganske normal. Det er ingen hast. Det er ikke noe vits i å gå inn i et forhold bare for å kunne skryte av at du har vært i et skikkelig forhold.

Jeg tror det er ganske vanlig å gå inn i sitt første varige forhold i begynnelsen av 20-årene, i alle fall gjorde jeg det.

[Gjest tod]

Ja, det bare skjer, man møter en potensiell kjæreste og en prosess er i gang. Da gjelder det å ikke forstyrre denne prosessen, ved f.eks. å strø salt i håret på dem eller si at de har pipestemme.

Jeg går i den fella nesten hver gang. Det beste er ikke gjøre noe overilet og vente til de får lyst på te, seint, hos deg, av seg selv.

[Gjest Niels Henrik]

Ja, det bare skjer, man møter en potensiell kjæreste og en prosess er i gang. Da gjelder det å ikke forstyrre denne prosessen, ved f.eks. å strø salt i håret på dem eller si at de har pipestemme.

Jeg går i den fella nesten hver gang. Det beste er ikke gjøre noe overilet og vente til de får lyst på te, seint, hos deg, av seg selv.

Pleier du strø salt i håret på damene? Det høres ikke ut som noe godt sjekketriks, spør du meg.

[Gjest tod]

Pleier du strø salt i håret på damene? Det høres ikke ut som noe godt sjekketriks, spør du meg.

Jeg er klar over at det er en meget radikal metode. Det er selvsagt ikke noe man tyr til uten videre. Men i den riktige sammenhengen kan det være verdt et forsøk... i hvert fall føltes det sånn der og da.

[Gjest Jolly Roger]

Pleier du strø salt i håret på damene? Det høres ikke ut som noe godt sjekketriks, spør du meg.

???

Det er da en klassiker! Funker spesielt godt på MacDonalds og BurgerKing.

[favn]

Tror ikke det går an å sitte på gjerdet og vente på at noen tilfeldigvis skal snuble seg inn i et kjæresteforhold med deg. Men desperate folk oser det... desperasjon av og det er ikke bra, det heller.

Rimelig sjarmerende uten å overdrive, oppdatert på verden, lite selvhøytidelig, alminnelig pen i tøyet og gode smil - har du prøvd det? Og så går det fint an å ta kontakt med noen du evt liker, det er bare hyggelig.

[Gjest tod]

???

Det er da en klassiker! Funker spesielt godt på MacDonalds og BurgerKing.

Eller i en bar, ved begynnelsen av ei lang tequila natt.

[favn]

Eller i en bar, ved begynnelsen av ei lang tequila natt.

Hadde du sagt slutten, kunne det kanskje passert?

[Gjest tod]

Hadde du sagt slutten, kunne det kanskje passert?

Ja, som sagt: i den riktige sammenhengen. Men det er jo ikke noe man tyr til med letthet. Det skal sies at dette var ei jente som likte practical jokes, som å spenne bein på folk og klistre tyggis på stolsetene deres.

[Babette]

Min erfaring er at det bare skjer. Men det forutsetter at man har en viss sosial kontaktflate, enten på jobb eller privat. Da jeg traff min nåværende var jeg aldri ute på byen, aldri på privatfest og ikke med i noen form for forening. Men jeg har en jobb som medfører bred kontaktflate, og det var altså nok. Vi traff hverandre, det sa klikk og har holdt seg på klikk-stadiet siden da.

Jeg tror det er mange som treffes i jobbrelaterte sammenhenger.

Bank i bordet: Jeg har aldri gått inn for å få kjæreste.

[vin]

Når jeg traff han jeg er gift med nå , skulle jeg absolutt ikke finne meg noen type!

Men ( tutlete som jeg er ) , så mistet jeg jakka , husnøklene og lommeboka på byen , så jeg overnatta hos han......

Under 1 år senere var vi gift og hadde baby ;o)

[Gjest bare skjer det?]

Min erfaring er at det bare skjer. Men det forutsetter at man har en viss sosial kontaktflate, enten på jobb eller privat. Da jeg traff min nåværende var jeg aldri ute på byen, aldri på privatfest og ikke med i noen form for forening. Men jeg har en jobb som medfører bred kontaktflate, og det var altså nok. Vi traff hverandre, det sa klikk og har holdt seg på klikk-stadiet siden da.

Jeg tror det er mange som treffes i jobbrelaterte sammenhenger.

Bank i bordet: Jeg har aldri gått inn for å få kjæreste.

Men du har i såfall vært åpen for å gå inn i et forhold. Det merkes av det motsatte kjønn tror jeg.

[Babette]

Men du har i såfall vært åpen for å gå inn i et forhold. Det merkes av det motsatte kjønn tror jeg.

Ja, absolutt. Selvom tidspunktet for mitt vedkommende var så feil som det kunne blitt. Separasjonspapirene var fylt ut, men ikke sendt enda.

Så inni meg tenkte jeg at ikke tale om noe nytt forhold på mange måneder. Men øynene mine sa visst noe helt annet....