fortvilet

[emilie1365380386]

Hei!jeg er en ung mor til en gutt på tre år,for ett og ett halvt år siden gjorde jeg og faren det slutt,vi var begge enige i det,det var vi begge ønsket..vi ble sammen når jeg var 16 år ,og vi var egentlig veldig ulike.han var vel den som "var ivrigst"til å komme fort ut av forholdet.Etter det var godt en stund,(og han hadde funnet ut at dette unkarlivet ikke var så kult allikavel)angret han og ville tilbake.Det ville ikke jeg,var helt ferdig med han,og visste at det ikke kom til å fungere,han tryglet og ba,truet med selvmord,var sint på meg siden jeg ikke ville tilbake,og ble vanskelig å samarbeide med når det gjaldt vår sønn.Dette bedret seg.

Nå har jeg funnet meg en ny..har nettopp fortalt det til han,dette er en person han vet hvem er(ikke en kompis eller noe sånnt)og når vi begynnte å være smmen fikk han en liten mistanke en gang han så oss,og sa til meg,at jeg kunne ta hvem som helst,bare ikke han,det forbø han meg..(jeg vet at han egentlig ikke har noe imot denne personen,han er en skikkelig og grei gutt,det var vel bare noe han sa siden han fikk mistanke om at her kunne det være noe..)Hvertfall har jeg nå fortalt det til han,han ble rasende..kallte meg en million stygge ting,jeg kunne bare prøve å ringe han igjen,og nå fikk jeg ta all dritten selv(han mente da vår sønn...)jeg kunne bare glemme annenhver helg..fikk og en sms av han igår der det sto at jeg fikk ringe trygdekontoret for jeg hadde sikkert rett på mer penger...

Kan han virkelig mene dette??

Han kan da ikke svikte sin egen sønn for å straffe meg..

Det virker ikke som han fårstår at den han svikter ved å gjøre dette er jo selv selv og sønnen vår.Er livredd for at han ikke henter han i barnehagen som avtalt den dagen i neste uke han skal ha han.Sønnen vår gleder seg alltid til pappa henter han i barnehagen..

Er det noen som har opplevd noe lignende?tror dere dette er bare en fortvilet reaksjon?Det går da bare ikke an å svikte sin sønn fordi at jeg har komt litt lengre enn han.Og til og med når vil var helt enige i bruddet i utgangspunktet..?

[henny]

Heisann

Jeg kjenner veldig godt igjen denne situasjonen. Opplevde noe lignende med min ex, han skulle ta med ungene på hyttetur og sønnen vår gledet seg masse til det. Så fant han ut at jeg hadde truffet en annen, og fikk helt anfall og skrev melding om at ungene fikk ikke bli med på hyttetur fordi mamma hadde fått seg kjæreste, og det kunne jeg bare fortelle sønnen vår.

Jeg var helt fra meg, og visste at sønnen vår hadde gledet seg hele uken.

Men dagen etter hadde han roet seg ned, ikke minst snakket med moren sin som da sikkert sa noe om at det var jo ungene det gikk utover, og ikke meg hvis de ikke fikk være med på hyttetur... Så de fikk bli med.

Men det har vært MASSE lignende situasjoner etter dette, og det nytter ikke å tro at du kan styre han eller blidgjøre han. Så hvis han faktisk ødelegger for seg selv og sønnen deres på denne måten så er det synd for sønnen din, men også for faren... Du får ta tiden til hjelp, til slutt må han jo bare komme over det!

Det vil selvsagt hjelpe veldig når han får seg kjæreste selv en gang, så du får bare håpe det skjer snart. Det oppleves nok som veldig vanskelig at du kommer deg videre i livet mens han selv angrer og vil tilbake til deg. Sansynligvis skjønner han ikke at det ikke er deg han vil ha, men det du representerer: Nemlig en hyggelig partner å være sammen med, og noen som er glad i en. Etter hvert går det nok opp for han at det ikke er noen sjans for at det blir dere to igjen, og vil nok slå seg til ro med at det er sånn det må være.

I mellomtiden får du bare ta alle trusler med stor ro, ikke vis at du blir lei deg og at han får provosert deg, det gir han bare "vann på mølla" slik at han fortsetter på samme vis. Hvis han får en reaksjon fra deg så føler han at han har vunnet! Hvis sønnen din da evt. ikke blir hentet i neste uke får du finne på en unnskyldning for faren, og så ta han med og gjøre noe annet kjekt! Det har jeg gjort når avtaler blir brutt hos oss, og som regel går det jo greit. Det må det jo!

Lykke til!

[Dorthe]

Fedre kan gjøre akkurat som de vil og det er umulig å tvinge dem til å ha samvær med ungene hvis de ikke vil.

Så da er du i den samme situasjonen som mange av oss andre. Jeg har hatt tre forskjellige skriftelige avtaler og ingen av dem har han holdt.