Samboer som kun prioriterer egenaktiviteter !

[Gjest MarieII]

Hva gjør man med en samboer (mann på 36) som ikke ser at man faktisk ikke bare kan holde på med egenaktiviteter hele tiden. Han er opptatt 19,20, 24,25,26,27 nov, med hhv.landskamp, middag m/jobb, ledersamling m/overnatting, middag m/jobb, og på toppen av dette så klarer han å sende meg en mail ang. skihelg med gutta 28-30 nov. I tillegg har han nettopp vært borte på egne ting tre av fire helger i oktober..

Vi har en datter på 26 mnd. Vi har slitt litt i forholdet, bla. pga dette jeg nevner nå, han ser ikke sin naturlige begrensning i at han ikke kan bare være med på alt han har lyst. Han sier selv at jeg kan bare reise, og gjøre masse ting jeg og, og er jeg "grei" og sier ok til ting, så kommer han bare med mer og mer, som nå. Og om jeg skal være like mye borte som han så er vi aldri hjemme sammen heller....

Men jeg skal faktisk på julebord den helgen, noe han også har fått beskjed om for lenge siden, så det blir ikke noe ski på han. Men det provoserer meg at han ikke selv innser at den helgen ikke passet etter å ha holdt på meg egne ting i nesten en hel uke. Jeg har da et liv jeg og.

Er dette vanlig ? Er det slik man har det i samboerforhold med barn ? Hvordan fordeler dere andre tiden. Skal man ikke ha noe tid sammen ?

Kan også nevne at vi jobber 100% begge to, og det blir jo svært liten tid til vår datter etter jobb.

[Gjest kvinnesak]

Forhold går som oftest på menns premisser. De er i ferd med å gjøre seg selv overflødig fordi de kjører sololøp mens kvinner forventer familieliv.

Du må for all del holde fast på den helga du skal på julebord, og ikke begrens dine egne aktiviteter til fordel for hans.

Hvis du først gir beskjed om planlagte aktiviteter så er det faktisk hans problem å finne barnevakt.

Hvis dere ønsker å fortsette forholdet er det nok nødvendig for dere å ta en skikkelig prat og gjøre en avtale for fremtiden.

Selv var jeg så mye alene med barna at jeg fant ut at jeg like gjerne kunne få økonomisk kompensasjon for det også, så jeg valgte å bli alenemor. Ja, kjærligheten var også død for lengst, så noe vanskelig valg var det ikke.

[Gjest jeg velger meg april]

Forhold går som oftest på menns premisser. De er i ferd med å gjøre seg selv overflødig fordi de kjører sololøp mens kvinner forventer familieliv.

Du må for all del holde fast på den helga du skal på julebord, og ikke begrens dine egne aktiviteter til fordel for hans.

Hvis du først gir beskjed om planlagte aktiviteter så er det faktisk hans problem å finne barnevakt.

Hvis dere ønsker å fortsette forholdet er det nok nødvendig for dere å ta en skikkelig prat og gjøre en avtale for fremtiden.

Selv var jeg så mye alene med barna at jeg fant ut at jeg like gjerne kunne få økonomisk kompensasjon for det også, så jeg valgte å bli alenemor. Ja, kjærligheten var også død for lengst, så noe vanskelig valg var det ikke.

Hmmm.....hos oss er jeg sikkert ute på sosiale ting en gang i måneden, mens mannen er ute i alle fall 1-2 ganger i uken. Jeg trives med det. Jeg koser meg alene og har fullstendig råderett over fjernkontrollen og har mange hobbyer som jeg steller og stuller med hjemme og synes det er topp få få "rote" på med mitt. Ikke alle har behov for å gjøre ditt og datt. Jeg har foto som hovedinteresse og kan styre med det hjemme.

[Gjest MarieII]

Forhold går som oftest på menns premisser. De er i ferd med å gjøre seg selv overflødig fordi de kjører sololøp mens kvinner forventer familieliv.

Du må for all del holde fast på den helga du skal på julebord, og ikke begrens dine egne aktiviteter til fordel for hans.

Hvis du først gir beskjed om planlagte aktiviteter så er det faktisk hans problem å finne barnevakt.

Hvis dere ønsker å fortsette forholdet er det nok nødvendig for dere å ta en skikkelig prat og gjøre en avtale for fremtiden.

Selv var jeg så mye alene med barna at jeg fant ut at jeg like gjerne kunne få økonomisk kompensasjon for det også, så jeg valgte å bli alenemor. Ja, kjærligheten var også død for lengst, så noe vanskelig valg var det ikke.

Det paradoksale oppi alt dette er at han ønsker 50/50 deling på samvær om forholdet skulle ryke. Han som ikke kan levere i barnehagen når han har møte på jobb 08:30..., og 10 min kjørevei til jobb..., og som aldri reiser hjem når han sier nå reiser jeg....

Ja det sliter på kjærligheten, men begge veier, for han mener jeg er urimelig, og han er grei om du skjønner, fordi han sier alltid ja. Men jeg veier jo litt mer for/og i mot når jeg sier ja til aktiviteter og tilpasser det til det jeg synes er rimelig.

Nei jeg kommer ikke til å endre planene mine og det kommer han ikke til å forlange heller, men samtidig vet jeg at hadde jeg ikke hatt planer, så hadde han syntes at det var helt ok å reise bort.... det er der vurderingen svikter synes jeg...Jeg kan jo ikke være full av planer hele tiden for at han ikke skal reise bort... kan jeg vel.

Økonomisk sett så tjener vi like mye, han har kjøregodtgjørelse og mulighet for bonus men ellers ganske likestilt.

[Gjest jeg velger meg april]

Jeg svarte i sted uten å lese hovedinnlegget. Det hørtes jo veldig fælt ut det du skriver om. Vi har som regel helgene sammen hele familien. Jeg har sagt at han kan gjøre hva han vil på hverdagene og noen helger, men at vi innimellom prioriterer familieliv.

[Gjest MarieII]

Hmmm.....hos oss er jeg sikkert ute på sosiale ting en gang i måneden, mens mannen er ute i alle fall 1-2 ganger i uken. Jeg trives med det. Jeg koser meg alene og har fullstendig råderett over fjernkontrollen og har mange hobbyer som jeg steller og stuller med hjemme og synes det er topp få få "rote" på med mitt. Ikke alle har behov for å gjøre ditt og datt. Jeg har foto som hovedinteresse og kan styre med det hjemme.

Jeg koser meg også hjemme alene, men ikke 7 dager i uken....Og jeg liker også å være ute på sosiale ting. I vårt tilfelle så er det jo snakk om alt fra 1 - 7 dager i uken, og som regel aldri mindre enn to-tre og, jeg har også behov for min en kveld i uken, og så bør man vel ha noe tid sammen også. Det som itillegg blir feil er at alt hjemme jo faller på meg, for når han først er hjemme så orker han ikke å gjøre så mye for da er han sliten....

Og så har vi jo et barn også da, som han helst bør ha litt omgang med.

[Gjest jeg velger meg april]

Jeg koser meg også hjemme alene, men ikke 7 dager i uken....Og jeg liker også å være ute på sosiale ting. I vårt tilfelle så er det jo snakk om alt fra 1 - 7 dager i uken, og som regel aldri mindre enn to-tre og, jeg har også behov for min en kveld i uken, og så bør man vel ha noe tid sammen også. Det som itillegg blir feil er at alt hjemme jo faller på meg, for når han først er hjemme så orker han ikke å gjøre så mye for da er han sliten....

Og så har vi jo et barn også da, som han helst bør ha litt omgang med.

Ja, jeg er jo enig i det du skriver, men det er slik her på DOL at man som regel argumenterer utfra seg selv og sin situasjon og det er helt tydelig at ikke alle forstår....jeg har fått så kraftig pepper i flere diskusjoner i dag at jeg logger av for nå....

[Gjest Persille]

Ja, jeg er jo enig i det du skriver, men det er slik her på DOL at man som regel argumenterer utfra seg selv og sin situasjon og det er helt tydelig at ikke alle forstår....jeg har fått så kraftig pepper i flere diskusjoner i dag at jeg logger av for nå....

*ler*

Det er godt det ikke bare er meg som får pepper her inne!!

Ikke at jeg mente du fortjente det da... Bare deilig å ikke være den eneste alle må pepre hele tiden...

[Gjest Tigermann]

Med oss er det slik at kona har en hobby og det er tv.

Derfor ? er hun dritsur hvis jeg går på fotballkamp,styremøte, dugnader osv. Selv nekter hun å være med på noe.Eneste er foreldremøte der vi er begge hvis jeg ikke er på reisefot.

[Gjest MarieII]

*ler*

Det er godt det ikke bare er meg som får pepper her inne!!

Ikke at jeg mente du fortjente det da... Bare deilig å ikke være den eneste alle må pepre hele tiden...

Håper det ikke er svaret mitt dere refererer til for det kan vel neppe kalles pepper ? Det var i alle fall ikke ment slik.

[Gjest Persille]

Håper det ikke er svaret mitt dere refererer til for det kan vel neppe kalles pepper ? Det var i alle fall ikke ment slik.

Nei, det var ikke det =)

[Gjest aldri utro]

I et samboerforhold med barn skjer ofte det samme med mange par. Mor prioriterer barn og hjem mer enn far. Min erfaring er at når man er "grei" og sier ja til aktiviteter som mannen ønsker å være med på, så stopper det ikke der. Mannen har ofte ingen hemninger med sitt utenomhjemmet-liv, enten det er trening, kompis-treff eller jobbrelatert. Vissheten om at man er ute mange dager pr måned hindrer ikke mannen i å ville gå MER ut. Nye avtaler gjøres uavhengig av om han nettopp har vært ute. Selv om mannen VET at han ikke deltar nok hjemme, så bryr han seg ikke nok til å kutte ned på aktivitetene. Dessuten er jo barnets mor hjemme slik at barnet blir tatt godt vare på! Og husarbeidet blir jo gjort - selv om den som gjør det klager og bærer seg litt... Det blir til syvende og sist DU sammen med din samboer som må bli enige om felles kjøreregler for deres forhold. Det at du er "grei" mot ham betyr jo at du ikke er grei mot deg selv når du så tydelig misliker det han gjør! Barnet deres trenger også å være sammen med sin far! Det er bare du som kan sette grenser for det du kan akseptere og leve med. Det skjer ikke noe før du sier ifra. Har vært i samme situasjon selv. Det ble ikke bedre før jeg satte foten kraftig ned, vi ble enige om hvor mye ute som var OK, vi planla aktiviteter sammen hvor vi skaffet barnevakt, og jeg gikk mer ut selv. Nå er forholdet oss i mellom mye bedre, men det tar tid når forholdet føles skjevt. Man blir så sliten og grinete av å jobbe 100 %, og så attpåtil "sitte igjen" med hovedansvaret for å drive A/S familien. Blodig urettferdig!!! Hvis man holder på lenge nok med separate liv -hva er da vitsen med å være sammen? Da blir kjærligheten så slitt at det ikke er mer igjen tilslutt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ikke ut til at dere samarbeider godt om hjemmeforholdene deres. Eller er det bare en periode nå før jul, høsten er ofte aktiv med julebord, møter osv.,at samboeren din er så fullbooket på kveldstid og i helgene?

Har dere snakket sammen om dette? Min erfaring er at mange menn ikke ser problemet før det blir konkret snakket om. Altså de ser mindre sammenhgener på dette området, enn kvinner gjør De forstår ikke at mye eget program forstyrrer hele hjemmesituasjonen og stjeler tid fra den muligheten dere har til å være sammen som par.

Du kommer ikke utenom å ta saken opp og fortelle ham hvordan hans prioriteringer virker på deg. Ikke angrip. Da blir det fort forsvar og samtalen låser seg. Fortelle om deg selv, og spør om han tenker likedan som deg. Hva mener han om saken? Kanskje han vil ta sin del av ansvaret hjemme, når han blir gjort oppmerksom på hvordan det slår ut på deg, og heretter ikke sa ja til andre unten å diskutere det med deg.

[p4tommy]

valget dere tok passet kanskje ikke livsstilen deres. Kan da ikke få i pose og sekk og et forhold må pleies. Ser ut som om du/dere sliter endel. Prioriter det som er viktig og si til mannen din at du vil ha mer av han.