Singel & 35

[Gjest Grynet68]

Årene går, og jeg har enda ikke funnet drømmemannen. Etter et samboerskap for mange år siden, ser det ikke ut til å gå min vei. Nå er jeg blitt 35 og opplever stadig at single venninner og bekjente "forsvinner" inn i forhold, for så å bli gravide etter kun kort tid. Gamle venninner og kjente har jo etterhvert både større og flere barn, og er gjerne flyttet ut av byen.

Så sitter jeg her da, føler meg litt som "attgløyme" Komisk, jeg var vel langt mer populær da jeg var yngre - hos det annet kjønn - enn mange av de som i dag er (ihvertfall tilsynelatende) lykkelig etablert. Det er slitsomt stadig å skulle etablere nye relasjoner, slik at man har noen å nyte singellivets glade dager med. Jeg blir lite inkludert i parsfæren, både de gamle og nyetablerte.

Dette ble kanskje litt bittert - men jeg ønsker jo selv en familie - snart ... og jeg føler at jeg sørger nå, over at livet mitt har kommet litt skjevt ut, og absolutt ikke slik jeg ønsket. Selv om jeg kan trives godt i eget selskap og ha mange fine opplevelser.

Noen som har råd & erfaringer ... ?

[Gjest Husband]

Jeg var 38 da jeg fant min drømmekvinne. Før det hadde jeg bare et kort samboerforhold for mange år siden å se tilbake på. I dag er jeg lykkeligere enn noen gang, og vi har det flott. Angret ikke på at jeg ventet.

Men du blir jo nødt til å være litt aktiv da....

[Andreas Baader]

Jeg vet ikke hva slags svar du ønsker. Du sier at du var populær i yngre dager. Hvorfor benytta du ikke sjansen slik venninnene dine åpenbart gjorde da de fikk den?

[snilen]

Bli med i kor eksempel!

[Gjest Mamma til tre & 45]

Oj!!! Akkurat det der kunne jeg ha skrevet for temmelig nøyaktig 10 år siden.Alt du skriver stemte på meg også!

Nå har jeg mann og tre barn!