Gravid og alene

[Gjest signelill]

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, spørsmålene kverner rundt i hodet og sitter mye alene med tankene.

Jeg er midt i utdannelse, uten kjæreste/sambo, altså blir jeg alene om ansvaret og "gleden" ved å få barn. Føler humøret går i berg og dalbaner, der jeg veksler mellom å ville ta abort, eller få barnet.

Føler på så mange måter at det "passer så dårlig" i min livssituasjon. Økonomien er grei, men følelseslivet er ikke stabilt i det hele tatt.

Jeg gikk tidligere på antideppr. men sluttet med det for et års tid siden nå.

Hvordan skal jeg ordne meg med utdannelsen? barnefaren kommer ikke til å være inne i bildet av mange grunner, behøver jeg fortelle det til han? Er det mulig å klare dette i min livssituasjon, eller bør jeg avslutte svangerskapet på tross av min alder?

Har noen noe gode råd?

[Gjest selje]

Jeg hadde avsluttet svangerskapet. Merk deg: jeg sier ikke "hvis jeg var deg" men "hvis det var meg", så ville jeg tatt abort nå, og ventet med barn til det var bedre for barnet å komme til verden.

Og ikke hatt dårlig samvittighet for det, eller følt jeg hadde sviktet meg sjøl eller det eventuelle barnet på noen måte.

Lett å si, men siden du spør.

Lykke til med deg, hva du nå velger.

[H2O1365380581]

Jeg hadde avsluttet svangerskapet. Merk deg: jeg sier ikke "hvis jeg var deg" men "hvis det var meg", så ville jeg tatt abort nå, og ventet med barn til det var bedre for barnet å komme til verden.

Og ikke hatt dårlig samvittighet for det, eller følt jeg hadde sviktet meg sjøl eller det eventuelle barnet på noen måte.

Lett å si, men siden du spør.

Lykke til med deg, hva du nå velger.

Jeg forstår at du har det forferdelig tøft nå.

Det er mange år siden jeg valgte å ta abort etter uønsket gravititet. Jeg fikk alvorlig depresjoner veldig lenge p.g.a. dette.

Ønsker deg alt lykke til ned valget og framtiden din.

[Gjest jordbæret]

hei,, det er en hard avgjørelse du tar og du er ute etter meninger og tanker på hva du BØR gjøre.. Du forteller at du er under utdanning og kansje du bor i en universitetsby.

Jeg har fått mye hjelp fra en sosionom som jeg kontaktet gratis gjennom mitt universitet! Og om dette ikke er mulig,, ta kontakt med en sosionom i din omkrets! Jeg fikk hjelp, ikke til å søke andres mening om situasjonen men å finne det JEG mente!

lykke til!!

[Gjest Mitt råd]

Ta en prat med AAN (alternativ til abort i Norge) det er mulig dem har skiftet navn til Atena (eller noe lignende)

Der er det nøytrale personer du kan prate med. Har dem ikke kontor i ditt nærområde, så telefonkontakt med dem. Tror dem har egne internettside.

Velger du å beholde barnet, så bør du informare barnefaren. Han er pliktig til å betale barnebidrag. Det finnes også mange støtteordninger så dårlig økonomi bør ikke være avgjørende for om du beholder barnet eller ikke. Som student kan du få lånet omgjort til stipend.

Det er et vanskelig valg du må ta. Hvis du velger abort, så vær 100% sikker på at det er det du ønsker - du har ingen mulighet for å få omgjort det valget, hvis du angrer.

[Gjest Vilde Margrete]

Jeg forstår at du har det forferdelig tøft nå.

Det er mange år siden jeg valgte å ta abort etter uønsket gravititet. Jeg fikk alvorlig depresjoner veldig lenge p.g.a. dette.

Ønsker deg alt lykke til ned valget og framtiden din.

Vet du, den situasjonen var jeg også i. Det gikk kjempefint. Blir noen harde tak av og til, men du må ikke velge abort om du vil ha barnet. Det går fin-fint å fullføre utdanning selv om en har barn. Ta bare tiden til hjelp. Velg med hjertet, vil du ha barnet kommer løsningene etter hvert. Økonomisk finnes det helt greie ordninger for studenter som får barn. Snakk med trygdekontoret. Det passer aldri HELT å få barn, men så passer det perfekt likevel. Lykke til.

[p4tommy]

Ja du bør si det til barnefaren. men at det er grunnet barnebidrag som mitt råd sa er jeg ikke helt enig med. Han må ta ansvaret sitt han og du har plikt til og si det. Penger ordner seg i dette landet hvis du er alenemor. Vil du ha barnet? kommer du til og elske det og ta vare på det? ja selvfølgelig gjør du det. Et barn er det beste man kan få selv om det kommer litt i utide. man vokser seg til den oppgaven uansett i svangerskapet. Skole kan man faktisk ta litt senere og hjemmekurs og kveldsskoler er jo og en løsning. Jeg ville ikke tatt det bort i alle fall. Gled deg du har en herlig tid i vente. men krev at faren stiller opp. Har han sagt a så fårn si b og. Lykke til