Jeg har endret mening :o)

[Lillemus]

For en tid siden (det må være flere mnd!) sukket jeg her inne følgende om eksens nye flamme:"Hadde det bare ikke vært henne!" Men nå har jeg lært henne bittelittegranne bedre å kjenne og vet at hun er en kjempejente, men det føles unektelig litt rart når jeg nå tenker:"Håper virkelig det blir de to!"

Eksen har vansker med å tro meg når jeg sier at jeg ønsker de to alt godt og at jeg ikke er interessert i å stikke kjepper i hjula for dem. Jeg tror nemlig hun vil ha mye å gi ungene dersom det nå skulle bli seriøst mellom dem. For hans del bryr jeg meg ikke så mye, han klarer seg! )

Det sies jeg er rar - er jeg det? Bruddet skjedde for 4 mnd siden og jeg flytter ut før jul, bare så det er sagt - og nei, jeg har ingen ny partner. Ikke i sikte engang.

[molli]

Jeg tror det faktisk finnes noe sant i ordtakene som heter "Hell i uhellet" og "Aldri så galt at det ikke er godt for NOE".

Med det siste mener jeg selvsagt at når det først skulle gå skeis med dere to, og han var utro, så var det tross alt godt at det ikke var den aller verste kjerringa du kunne tenke deg:-)

Og jeg skjønner _veldig_ godt hva du mener når du sier du "håper det blir de to". Det handler vel litt om å måtte velge mellom flere onder, og her har du altså en som ikke er så ond, tross alt! :-) Og barna. Jeg skjønner absolutt den tanken. Hvis mannen min hadde gjort noe lignende og vi hadde skilt oss, så hadde det faktisk lindret en del av DEN siden av hjertesorgen iallefall, om kvinnemennesket faktisk var helt ok! :-)

[SierDuDet]

Jeg synes du virker rar.

Ikke misforstå meg. Dine tanker er fine, og det er sånn det bør være. Men jeg har jo lest en del av dine innlegg her inne, og de veksler veldig fra å være glad på eksen sin vegne, til at du åpenbart sliter.

Jeg sitter med et inntrykk av at du lyver for deg selv når du skriver dette innlegget, og at du egentlig ikke har det så godt.

Vel, bare min følelse, og jeg håper jeg tar feil. Gjør jeg ikke det, så er det jo i hvert fall ikke annet å si enn at det er helt naturlig at man sliter ved brudd, og det er helt naturlig at man sliter når eksen finner seg en ny.

Jeg tviler dog på at det er spesielt enkelt å komme over et brudd dersom man ikke innrømmer for seg selv at man sliter, og mitt (altså MITT, jeg kan selvsagt tolke deg fullstendig feil) er at du ikke innrømmer for deg selv at du har det vondt, og for omgivelsene later du som om alt er fryd og gammen.

At alt er fryd og gammen (hva nå gammen egentlig betyr) er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest en del av dine innlegg de siste 6 månedene.

[Lillemus]

Jeg synes du virker rar.

Ikke misforstå meg. Dine tanker er fine, og det er sånn det bør være. Men jeg har jo lest en del av dine innlegg her inne, og de veksler veldig fra å være glad på eksen sin vegne, til at du åpenbart sliter.

Jeg sitter med et inntrykk av at du lyver for deg selv når du skriver dette innlegget, og at du egentlig ikke har det så godt.

Vel, bare min følelse, og jeg håper jeg tar feil. Gjør jeg ikke det, så er det jo i hvert fall ikke annet å si enn at det er helt naturlig at man sliter ved brudd, og det er helt naturlig at man sliter når eksen finner seg en ny.

Jeg tviler dog på at det er spesielt enkelt å komme over et brudd dersom man ikke innrømmer for seg selv at man sliter, og mitt (altså MITT, jeg kan selvsagt tolke deg fullstendig feil) er at du ikke innrømmer for deg selv at du har det vondt, og for omgivelsene later du som om alt er fryd og gammen.

At alt er fryd og gammen (hva nå gammen egentlig betyr) er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest en del av dine innlegg de siste 6 månedene.

Jeg har slitt, masse. Men jeg har heldigvis også hatt folk å øse det utover underveis.

Hun er ei knakende kjekk jente og jeg har ikke ett eneste vondt ord å si om henne. Eksen har jeg sagt mye og mangt om, men jeg vet at også han har slitt og hatt det skikkelig vondt det siste året og jeg ønsker ham ikke mer vondt nå - hvorfor skulle jeg det?

Jeg har gått gjennom tankene mine mange, mange ganger og vært revet mellom sjalusi, sinne, bitterhet og oppgitthet. Må kjennes det roligere inni meg og jeg ønsker at det skal bli de to, jeg ønsker jo han alt godt (jeg ser jo hva denne kvinnen betyr for ham!), men mest av alt fordi jeg tror hun kan ha veldig mye å gi ungene mine. Dessuten kommer vi to godt overens også! ;o)

Så nei, jeg føler ikke at jeg lyver for meg selv. Hadde jeg skrevet dette for 2-3 mnd siden så hadde jeg ikke vært ærlig overfor meg selv, men nå har jeg kommet såpass langt at dette kjennes riktig.

[laban]

Du vet fra før at han har OK smak og dømmekraft når det gjelder damer, ikke sant? Ingen grunn til å ønske at han skal være uheldig denne gangen, heller.

Du blir jo nødt til å forholde deg til dem (det gjelder selvfølgelig begge parter), så det er en stor fordel at kjemien er brukbar.

For over 15 år siden var jeg litt i samme situasjon som venninnen til eksen din, dvs. jeg holdt en gift fyr med to småbarn unna meg. Jeg er sikker på at vi to kunne fått det fantastisk, men jeg klarte ikke å være den som ødela idyllen deres. Jeg har egentlig ikke tenkt på den perioden på mange år, men alt var veldig likt det du har fortalt om her. Bortsett fra hvordan det endte.

Livet er ikke for amatører.

[Lillemus]

Du vet fra før at han har OK smak og dømmekraft når det gjelder damer, ikke sant? Ingen grunn til å ønske at han skal være uheldig denne gangen, heller.

Du blir jo nødt til å forholde deg til dem (det gjelder selvfølgelig begge parter), så det er en stor fordel at kjemien er brukbar.

For over 15 år siden var jeg litt i samme situasjon som venninnen til eksen din, dvs. jeg holdt en gift fyr med to småbarn unna meg. Jeg er sikker på at vi to kunne fått det fantastisk, men jeg klarte ikke å være den som ødela idyllen deres. Jeg har egentlig ikke tenkt på den perioden på mange år, men alt var veldig likt det du har fortalt om her. Bortsett fra hvordan det endte.

Livet er ikke for amatører.

Som faren til en venn av meg pleide å si:"Det er hardt å være menneske, den kan prøve den som vil." )

Hun har også holdt eksen min godt på avstand, det er faktisk først nå i høst, etter at vi hadde en prat hvor jeg sa at for min del så syntes jeg det var koselig om de to hadde blitt et par, at hun har løsnet litt. *Pusser glorien*

Jeg mener - det har blitt som det har blitt, jeg er ikke interessert i å ha en fyr som har gått bak ryggen min og som i tillegg helst vil se en annen kvinne ved sin side! Så hun kan gjerne få ham for min del. )

[SierDuDet]

Jeg har slitt, masse. Men jeg har heldigvis også hatt folk å øse det utover underveis.

Hun er ei knakende kjekk jente og jeg har ikke ett eneste vondt ord å si om henne. Eksen har jeg sagt mye og mangt om, men jeg vet at også han har slitt og hatt det skikkelig vondt det siste året og jeg ønsker ham ikke mer vondt nå - hvorfor skulle jeg det?

Jeg har gått gjennom tankene mine mange, mange ganger og vært revet mellom sjalusi, sinne, bitterhet og oppgitthet. Må kjennes det roligere inni meg og jeg ønsker at det skal bli de to, jeg ønsker jo han alt godt (jeg ser jo hva denne kvinnen betyr for ham!), men mest av alt fordi jeg tror hun kan ha veldig mye å gi ungene mine. Dessuten kommer vi to godt overens også! ;o)

Så nei, jeg føler ikke at jeg lyver for meg selv. Hadde jeg skrevet dette for 2-3 mnd siden så hadde jeg ikke vært ærlig overfor meg selv, men nå har jeg kommet såpass langt at dette kjennes riktig.

Hvis det er tilfelle så er jeg veldig glad for å ta feil

[miramix]

Fantastisk at du klarer å se det sånn - det gjør jo definitivt situasjonen utrolig mye enklere for alle parter! Eksen til samboer'n har ikke alltid vært like enkel å ha med å gjøre - så jeg vet hvordan det er å sitte i "andre enden".

Verden er et så mye bedre sted når folk bare er hyggelige med hverandre! Det er tross alt mye morsommere å være glad enn å være trist.

Suss fra

[Lillemus]

Fantastisk at du klarer å se det sånn - det gjør jo definitivt situasjonen utrolig mye enklere for alle parter! Eksen til samboer'n har ikke alltid vært like enkel å ha med å gjøre - så jeg vet hvordan det er å sitte i "andre enden".

Verden er et så mye bedre sted når folk bare er hyggelige med hverandre! Det er tross alt mye morsommere å være glad enn å være trist.

Suss fra

Jeg har absolutt ingen interesse av å være en vrang eks på noen måte. Jeg vet at eksen tar seg godt av ungene og dersom denne kvinnen også skulle bli en del av ungenes hverdag så er jeg overbevist om at hun kun vil bli positiv for dem. Og da er det klart det er mye lettere! )

[Gjest mener jeg]

Hm... jeg ville nok vært sjalu! Men det er da fint at du har det slik. Hvorfor lage trøbbel unødvendig egentlig? Om du har det fint med det er det godt. Så da er du helt over ham? Eller elsker du ham enda? Må være litt slitsomt å bo sammen etter brudd. Kos deg med ny leilighet! Koselig å pynte til jul da:) Men jeg ville altså ikke likt å se mannen min (om han var ex) sammen med en annen.

[Gjest mener jeg]

Som faren til en venn av meg pleide å si:"Det er hardt å være menneske, den kan prøve den som vil." )

Hun har også holdt eksen min godt på avstand, det er faktisk først nå i høst, etter at vi hadde en prat hvor jeg sa at for min del så syntes jeg det var koselig om de to hadde blitt et par, at hun har løsnet litt. *Pusser glorien*

Jeg mener - det har blitt som det har blitt, jeg er ikke interessert i å ha en fyr som har gått bak ryggen min og som i tillegg helst vil se en annen kvinne ved sin side! Så hun kan gjerne få ham for min del. )

Men de var altså ikke sammen da dere to var sammen? Det hadde jeg i alle fall ikke likt! Om hun er ny på banen er det litt anderledes, men jeg ville ikke vært så positiv som deg...

[Gjest ilse]

Jeg synes du virker rar.

Ikke misforstå meg. Dine tanker er fine, og det er sånn det bør være. Men jeg har jo lest en del av dine innlegg her inne, og de veksler veldig fra å være glad på eksen sin vegne, til at du åpenbart sliter.

Jeg sitter med et inntrykk av at du lyver for deg selv når du skriver dette innlegget, og at du egentlig ikke har det så godt.

Vel, bare min følelse, og jeg håper jeg tar feil. Gjør jeg ikke det, så er det jo i hvert fall ikke annet å si enn at det er helt naturlig at man sliter ved brudd, og det er helt naturlig at man sliter når eksen finner seg en ny.

Jeg tviler dog på at det er spesielt enkelt å komme over et brudd dersom man ikke innrømmer for seg selv at man sliter, og mitt (altså MITT, jeg kan selvsagt tolke deg fullstendig feil) er at du ikke innrømmer for deg selv at du har det vondt, og for omgivelsene later du som om alt er fryd og gammen.

At alt er fryd og gammen (hva nå gammen egentlig betyr) er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest en del av dine innlegg de siste 6 månedene.

Det er jeg jammen meg helt enig i, synes det virker helt kunstig...

[Lillemus]

Hm... jeg ville nok vært sjalu! Men det er da fint at du har det slik. Hvorfor lage trøbbel unødvendig egentlig? Om du har det fint med det er det godt. Så da er du helt over ham? Eller elsker du ham enda? Må være litt slitsomt å bo sammen etter brudd. Kos deg med ny leilighet! Koselig å pynte til jul da:) Men jeg ville altså ikke likt å se mannen min (om han var ex) sammen med en annen.

Jeg elsker ham vel ikke fremdeles, innimellom kjenner jeg at jeg er glad i ham tross alt han har gjort, men elsker ham - nei, det tror jeg ikke.

Jeg dumpet en gang over han og den nye flammen sittende ved et bord på en kafe og le og ha det fint sammen og det var tøft! Ble liksom dobbelt så ensomt å være meg der jeg var på vei til å skrive kontrakt på leiligheten. Fikk en smell i trynet da, men det gikk over etterhvert det og. )

Det skal bli virkelig godt å komme seg i egen leilighet, det er helt sikkert! Det er litt slitsomt å gå i beina på ham (selv om vi knapt er hjemme samtidig) når jeg vet det er en annen han helst vil se ved sin side, men det er bare 2 1/2 uke til jeg får nøklene og virkelig får begynt å gjøre noe nå da! :oD

[Lillemus]

Men de var altså ikke sammen da dere to var sammen? Det hadde jeg i alle fall ikke likt! Om hun er ny på banen er det litt anderledes, men jeg ville ikke vært så positiv som deg...

Sammen og sammen, nei, de var nok ikke det. Hadde det vært opp til ham så hadde de nok vært det, men dette er ei skikkelig jente skjønner du - heldigvis!

[Gjest også vært der]

Jeg elsker ham vel ikke fremdeles, innimellom kjenner jeg at jeg er glad i ham tross alt han har gjort, men elsker ham - nei, det tror jeg ikke.

Jeg dumpet en gang over han og den nye flammen sittende ved et bord på en kafe og le og ha det fint sammen og det var tøft! Ble liksom dobbelt så ensomt å være meg der jeg var på vei til å skrive kontrakt på leiligheten. Fikk en smell i trynet da, men det gikk over etterhvert det og. )

Det skal bli virkelig godt å komme seg i egen leilighet, det er helt sikkert! Det er litt slitsomt å gå i beina på ham (selv om vi knapt er hjemme samtidig) når jeg vet det er en annen han helst vil se ved sin side, men det er bare 2 1/2 uke til jeg får nøklene og virkelig får begynt å gjøre noe nå da! :oD

Så koselig å høre :0) Og jeg kan fortelle deg det, at når du er klar for det, og møter en ny mann. Så vil du møte ham mye sterkere og åpent og med mot til å stille krav. Du vil nyte å føle kjærligheten igjen, mye sterkere enn første gangen!

[Gjest he he he]

Jeg tror det faktisk finnes noe sant i ordtakene som heter "Hell i uhellet" og "Aldri så galt at det ikke er godt for NOE".

Med det siste mener jeg selvsagt at når det først skulle gå skeis med dere to, og han var utro, så var det tross alt godt at det ikke var den aller verste kjerringa du kunne tenke deg:-)

Og jeg skjønner _veldig_ godt hva du mener når du sier du "håper det blir de to". Det handler vel litt om å måtte velge mellom flere onder, og her har du altså en som ikke er så ond, tross alt! :-) Og barna. Jeg skjønner absolutt den tanken. Hvis mannen min hadde gjort noe lignende og vi hadde skilt oss, så hadde det faktisk lindret en del av DEN siden av hjertesorgen iallefall, om kvinnemennesket faktisk var helt ok! :-)

Og dessuten, så er det noe med at når tida går, og det vonde blir bedre, så oppdager man plutselig at merra fikk NØYAKTIG det hu fortjente....nemlig HAN!

[Gjest mener jeg]

Sammen og sammen, nei, de var nok ikke det. Hadde det vært opp til ham så hadde de nok vært det, men dette er ei skikkelig jente skjønner du - heldigvis!

Så synes jeg det er flott at du tar det slik du tar det nå (jeg hadde ikke klart det.. men det er bortkastet å krangle i det uendelige og være sure osv.).

[Gjest mener jeg]

Jeg elsker ham vel ikke fremdeles, innimellom kjenner jeg at jeg er glad i ham tross alt han har gjort, men elsker ham - nei, det tror jeg ikke.

Jeg dumpet en gang over han og den nye flammen sittende ved et bord på en kafe og le og ha det fint sammen og det var tøft! Ble liksom dobbelt så ensomt å være meg der jeg var på vei til å skrive kontrakt på leiligheten. Fikk en smell i trynet da, men det gikk over etterhvert det og. )

Det skal bli virkelig godt å komme seg i egen leilighet, det er helt sikkert! Det er litt slitsomt å gå i beina på ham (selv om vi knapt er hjemme samtidig) når jeg vet det er en annen han helst vil se ved sin side, men det er bare 2 1/2 uke til jeg får nøklene og virkelig får begynt å gjøre noe nå da! :oD

Vel.. du er tøff! Håper du har det fint, og at det går greit i julen. Og en dag møter du en kjekk fyr! Bare ikke stress med det.. det er nok godt å være alene en stund også nå.

[Lillemus]

Vel.. du er tøff! Håper du har det fint, og at det går greit i julen. Og en dag møter du en kjekk fyr! Bare ikke stress med det.. det er nok godt å være alene en stund også nå.

Jeg har goood tid og ser frem til å få tid for meg selv og luft! ) Og til å bre meg utover badet og ha mine ting overalt. Skal se jeg blir en kjempeegoist! ;o)

Når det gjelder nye menn er jeg helt tom, men det er jo ikke mer enn 4 1/2 mnd siden bruddet var et faktum heller da.

[Gjest meg igjen]

Jeg har goood tid og ser frem til å få tid for meg selv og luft! ) Og til å bre meg utover badet og ha mine ting overalt. Skal se jeg blir en kjempeegoist! ;o)

Når det gjelder nye menn er jeg helt tom, men det er jo ikke mer enn 4 1/2 mnd siden bruddet var et faktum heller da.

Så er det godt med litt tid for deg selv. Og barna! Og du har god tid... Stresser man etter noe (mann...) møter man ingen. Og så plutselig er han der!