Mistanke om utroskap, samboer er taus - igjen

[Gjest xila]

Ja,ja jeg legger ut dette enda en gang. En tolkning fra en ekspert hadde vært fint her. Eh..og det er langt ja. Mye frustrasjon her fra meg.

Etter en tid har jeg har følt jeg og min samboer har sklidd fra hverandre Vi gjorde lite sammen, og jeg synest ikke han virket så veldig ivrig på det heller. Jeg begynte derfor å smuglese på mobilen.

Og jeg kunne jo ikke gi meg når jeg oppdaget et det var et nr fra en kvinne som stadig gikk igjen. Det har vist seg at dette er ei han har jobbet med nå i sommer. De jobber ikke sammen nå lenger altså.

Jeg slapp bomben sist helg om hva jeg hadde gjort. Det kom en del meldinger, som gjorde det. Og han har bekreftet kontakten.Men HAN sier han IKKE har vært utro. Tja,ikke vet jeg.Han sier hun er en kompis, men at han har riktignok merket at hun er interessert i han, men han har sagt til henne at det blir ingen ting av det. Når jeg ringte til henne og sa hva han hadde sagt, så fikk jeg inntrykk av at det stemte.

Vel,noe har skjedd her.Jeg er svært lite sjalu vanligvis. Om han sier han har vært ute med en kompis, så har jeg aldri trodd noe annet. Han har også tidligere jobbet med kvinner som han har gjerne vært på byn med, men disse "kjenner" jeg. De er ufarliggjort fordi personer som en jobber med, og gjerne treffes på cafe avogtil de blir nevnt.

Denne tidligere kollegaen har jeg riktignok truffet en gang, når jeg var på denne jobben (restaurant), men ellers er hun en helt fremmed person. En "perifer" kollega liksom. Og når han sier han skal treffe en kompis og går ut, så ser jeg seinere på kvelden at det er ringt til eller fra dette nr på det samme tidspunktet så har de vel avtalt å treffes da.

Han har også innrømmet at han har vært hjemme hos henne og løyet for meg om det når han har kommet hjem. Han sier det var "dumt" av han. Og så sier han at det er fordi jeg er så sjalu. For var jeg ikke sjalu NÅ liksom? Vel, om sjalusi har vært et så stort problem så burde vel dette ha vært tatt opp i løpet av de 4 årene vi har vært samboere?

Dessuten, er en sjalu om en avogtil har lyst at han skal prioritere samboeren sin? Det er jo NOE rart da. Jeg spurte han om følelsene for meg var forandret. Og han sa de var som før. Men han lyger heller for meg og er hjemme hos henne. Hvor mange ganger vet jeg ikke.

Nå er det ISFRONT her. Og jeg sitter her og vet ingenting, det lille han har sagt har jeg nærmest "presset" ut av han. Og han er sur og irritert. Jeg tenker jo som så at siden han er så taus så er det jo "noe" han har dårlig samvittighet for og vil skjule.

Jepp, og jeg ringte jo til henne. På fredag såg jeg i kottet det stod en koffert, som har kommet inn i de siste dagene. Jeg forsøkte å få tak på han, men fikk ikke svar. Så da ringte jeg henne, jeg var "riktig så hyggelig"."Er ikke for å plage deg, men min samboer har en koffert i skapet her, og dersom du er med han nå kan du be han kontakte meg, jeg lurer på nå han flytter". Iflg henne hadde hun ikke snakket med han på en uke. Jeg stilte henne også direkte spm om utroskap. Var mye babling. Hun sa jeg fikk snakke med han...babbel med andre ord. Så jeg sa at siden hun ikke sa JA eller NEI så tolket jeg det som et JA.

Ei venninne hadde en "teori" om dette. Dersom HUN er interessert i han, så er det "bedre for henne" å la meg sveve i uvisshet. For om hun sier NEI, så vil det muligens være mindre sjanse for at han bli singel. Og ved å la meg tolke det som et JA, så oppnår hun det hun vil, uten at hun HAR sagt "noe". Jeg vet bare med meg selv, at om jeg hadde vært i HENNES situasjon, og ikke hatt sex med vedkommendes samboer så hadde jeg sagt helt tydelig ifra om at det hadde jeg IKKE.

Det at hun sier de ikke har hatt kontakt den siste uken...Tja.. Jeg klarte å smuglese her om dagen, og da var det en melding fra henne for noen dager siden. Altså etter ISFRONTEN her. Og der stod det"Hva er det som skjer NN? Jeg blir så lei meg når du oppfører deg sånn".

Etter en del timer fikk jeg telefon fra sambo, og når jeg spurte om kofferten fikk jeg et sint BRØL tilbake om jeg var helt idiot før han slengte på røret.

Og samme kveld var det meningen at jeg skulle få husleie penger av han. Det kom en svært ufin sms fra han der han spurte om jeg ville ha penger. Jeg svarte bare ja, takk. Og så kom en ny melding "jeg tror ikke det". Jaha, skal HAN være sånn så kan jeg og`. Jeg er mer den som vil prate om ting, og blir lei meg..bla,bla.Og det med pengene VET han ville skapt problemer for meg. Men jeg svarte bare "ha,ha..det vet jeg vel, når får jeg nøklene?" Fikk ikke noe svar på det.

Når jeg kom hjem fra byn om natta så var han fortsatt her, og pengene var på "mitt" rom. Nå lever vi ikke akkurat "sammen" lenger.

Svært MYE tyder på at her har det vært utroskap ja, vertfall noe seriøst "muffens". Det som jeg synest er vanskelig er hvorfor ER han her fortsatt, og sier ingen ting. Jeg mener han gir ikke meg de pengene for husleien for å "være snill". Han kunne flyttet inn til en kompis. Det er en leid leilighet, men kontrakten står på meg. Han går på jobb, men kommer hjem om kvelden, og sitter der i taushet og ser på tv. Jeg har jo forsøkt flere ganger å ta det opp med han, men da blir han fort SUR OG SINT. Og jeg sitter med fortsatt like mange spørsmål. Han er riktig nok ikke den enkleste å prate med. Han er flink til å "skyve" ting under teppet. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Mange mener jeg bare skal kaste han ut. Og det ser jo ut som det blir et brudd her ja. Utroskap er EN ting, men han har ikke oppført seg så veldig bra mot meg akkurat nå. Jeg har grått og lagt ut om følelser ..men han har vært svært så arrogant mot meg."NEI,han VIL ikke snakke", og så "biter" han munnen sammen liksom, og er TAUS. Ikke for at han vært voldelig mot meg, men han er en stor og sterk mann, og siden jeg ikke vet hvordan han tenker lenger, så vet en jo aldri hvordan en vil kunne reagere. Hadde han vært en mindre mann så hadde jeg spikret han opp etter veggen!

Jeg kan selvfølgelig be han flytte, men akkurat nå har ikke jeg lyst å ta iniativ til noe prating med han. Kan han være taus, kan jeg. Om han ville sagt noe om jeg ba han flytte, tja er usikker på det.

Dette er etter 4 års samboerforhold, og selv om vi har hatt våre problemer så har vi allikevel vært glade i hverandre. Nå er jeg rådløs om hans taushet.

Men Solveig, klarer du å "tolke" denne mannen? Og hvilken råd har du?

[Lillemus]

Glem ham. Han har en annen. Han høres ut som min eks i året som har gått. Bortsett fra at jeg mistenkte feil kvinne og aldri tok kontakt med henne da.

[Gjest xila]

Glem ham. Han har en annen. Han høres ut som min eks i året som har gått. Bortsett fra at jeg mistenkte feil kvinne og aldri tok kontakt med henne da.

Hmm..ja...Det er nok nærliggende å tro det ja. Men hvorfor i alle dager gidder han å være her hjemme om kvelden da?

Her er det ikke akkurat så mye fristende i kjøleskapet lenger heller...He,he...

[snilen]

Jeg får en mistanke her om at HUN har kastet ham ut jeg, så nå har han kanksje ikke henne lenger. Uansett om det har vært noe eller ikke, så har det nok iallfall vært en flørt. For å tilgi slik oppførsel som dette må det virkelig komme en sinnsykt bra unnskyldning og oppklaring og samtale ut av dette.

Hva om du printer ut brevet ditt og mailer det til ham? Så skjønner iallfall han hva du sliter med og lurer på. Om han gidder lese da... Men det er jo merkelig oppførsel da, fra dere begge. Om du egentlig vil ha ham, så ville ikke du oppført deg sånn mot ham som du har gjort heller. Tror ikke du kommer noen vei med den tøffe masken her.

Du virker så veldig likgyldig? Og som at om han har vært utro, så må han ut, hvis ikke kan han bli? Her er det jo noe alvorlig galt med kommunikasjonen. Og det å ringe venninnen hans kommer det ingenting ut av det, tenk om hun bare er en betroende, at det er en annen eller noe annet, da har han mistet henne også som venninne nå tror jeg.

Gråt og tårer funker ikke? skjønner ikke hvordan det går an å bo i samme leilighet og ikke snakke sammen jeg... høres helt sprøtt ut.

Får bare håpe han snart forteller deg hva som skjer da... sånn her kan dere iallfall ikke ha det.

[Lillemus]

Hmm..ja...Det er nok nærliggende å tro det ja. Men hvorfor i alle dager gidder han å være her hjemme om kvelden da?

Her er det ikke akkurat så mye fristende i kjøleskapet lenger heller...He,he...

Spørs om Snilen har rett, at hun ikke vil ha ham lenger heller og at han ikke aner hva han skal gjøre. Han vil egentlig ikke ha deg, men det er der han har tak over hodet og hos den han vil ha er han ikke velkommen. *Knegger litt ondskapsfullt* Hvorfor kan ikke mannfolk åpne hølet som er mellom haka og nesa og snakke?

[Gjest xila]

Jeg får en mistanke her om at HUN har kastet ham ut jeg, så nå har han kanksje ikke henne lenger. Uansett om det har vært noe eller ikke, så har det nok iallfall vært en flørt. For å tilgi slik oppførsel som dette må det virkelig komme en sinnsykt bra unnskyldning og oppklaring og samtale ut av dette.

Hva om du printer ut brevet ditt og mailer det til ham? Så skjønner iallfall han hva du sliter med og lurer på. Om han gidder lese da... Men det er jo merkelig oppførsel da, fra dere begge. Om du egentlig vil ha ham, så ville ikke du oppført deg sånn mot ham som du har gjort heller. Tror ikke du kommer noen vei med den tøffe masken her.

Du virker så veldig likgyldig? Og som at om han har vært utro, så må han ut, hvis ikke kan han bli? Her er det jo noe alvorlig galt med kommunikasjonen. Og det å ringe venninnen hans kommer det ingenting ut av det, tenk om hun bare er en betroende, at det er en annen eller noe annet, da har han mistet henne også som venninne nå tror jeg.

Gråt og tårer funker ikke? skjønner ikke hvordan det går an å bo i samme leilighet og ikke snakke sammen jeg... høres helt sprøtt ut.

Får bare håpe han snart forteller deg hva som skjer da... sånn her kan dere iallfall ikke ha det.

Tja, er jo mulig HUN ikke vil ha han lenger. Men da er det rart med den meldingen som var sendt til han for noen dager siden.

"Hva er det som skjer NN, jeg blir så lei meg når du oppfører deg sånn".

Ja, jeg oppfører meg nok veldig rart jeg og`. Og det er godt mulig jeg virker likegyldig, jeg vet ikke helt. Etter en uke med isfront så blir en litt kald på en måte. De første dagene etter alle de meldingene kom inn, når jeg sa alt til han. Så prøvde jeg mange ganger..men jeg ble bare helt avvist.

Egentlig er jeg helt stresset, og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere det.

Nei, det er ikke "greitt" om han ikke har vært utro allikevel. Det er mye som skurrer her, og hans oppførsel i ettertid har ikke vært så mye å rope hurra for.

He,he..nei kommer ikke til å ringe til henne noe mer. Det er sånn som en gjør når en er helt desperat.

Hva hadde dere gjort da, om dere var i samme situasjon?

[snilen]

Tja, er jo mulig HUN ikke vil ha han lenger. Men da er det rart med den meldingen som var sendt til han for noen dager siden.

"Hva er det som skjer NN, jeg blir så lei meg når du oppfører deg sånn".

Ja, jeg oppfører meg nok veldig rart jeg og`. Og det er godt mulig jeg virker likegyldig, jeg vet ikke helt. Etter en uke med isfront så blir en litt kald på en måte. De første dagene etter alle de meldingene kom inn, når jeg sa alt til han. Så prøvde jeg mange ganger..men jeg ble bare helt avvist.

Egentlig er jeg helt stresset, og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere det.

Nei, det er ikke "greitt" om han ikke har vært utro allikevel. Det er mye som skurrer her, og hans oppførsel i ettertid har ikke vært så mye å rope hurra for.

He,he..nei kommer ikke til å ringe til henne noe mer. Det er sånn som en gjør når en er helt desperat.

Hva hadde dere gjort da, om dere var i samme situasjon?

Jeg kan ikke se for meg en situasjon der kjæresten min ikke prater til meg jeg. Der jeg ikke får svar på spørsmålene mine. Der han sitter der og ikke sier noe. Ville nok grått... jeg kan rett og slett ikke se det for meg. Han svarer ikke på hva han driver med? Hvorfor han fortsatt bor sammen med deg? Om han er glad i deg? Om dere skal prate ut om dette?

[rønner]

Jeg håper inderlig for ditt vedkommende at samboeren din er eller har vært utro. Det ville vært forferdelig om han ikke har vært det med tanke på all den uroen dette har skapt.

Hva med at du prøver å fokusere på noe annet, selv om jeg vet av erfaring at det ikke er enkelt.

Du har helt tydelig klørne ute og da er det hans forsvarsmekanisme tausheten som viser seg. Forholdet blir ikke bedre hvis det kun dreier seg om dine mistanker til hans utroskap....

[Gjest xila]

Jeg kan ikke se for meg en situasjon der kjæresten min ikke prater til meg jeg. Der jeg ikke får svar på spørsmålene mine. Der han sitter der og ikke sier noe. Ville nok grått... jeg kan rett og slett ikke se det for meg. Han svarer ikke på hva han driver med? Hvorfor han fortsatt bor sammen med deg? Om han er glad i deg? Om dere skal prate ut om dette?

Ja,det er en helt uvirkelig situasjon dette her. Greitt nok at han kanskje ikke er av de mest pratsomme av seg, særlig når det er problemer. Men ting har aldri vært så alvorlig som det har vært nå.

Jeg har spurt han om hans følelser for meg var forandret. Men det var de ikke..eh..akkurat ja. Men det var ikke noe "bra" i forholdet lenger. Jotakk, det merkes, men har du forslag til hvordan vi KAN gjøre det bra da? Nei, det hadde han ikke. Og så vil han ikke snakke lenger om det. Da er det bomstopp.

Spurte om han VILLE snakke om det mer. Og da fikk jeg et arrogant svar om at han hadde aldri sagt han IKKE skulle prate. Men bare ikke NÅ. Og når da ville jeg vite? Da ser han på meg som om jeg er jo helt DUM. For DET vet jo ikke han.

Og det er ikke en "samtale" mellom to mennesker som er glad i hverandre. De svarene jeg har fått høres ut som de kommer fra en furten unge, som motvillig sier noe. Og når han ikke vil si noe mer, så blir han SKIT sur om jeg fortsetter og spør. Og om jeg da begynner og grine, så "lukker han seg" senda mer inni seg selv.

Jeg er for tiden arbeidsledig, og han har motvillig sagt at det sliter også på at jeg er det. Og jeg har gitt han mer "space" pga det. Men det betyr allikevel ikke at han skal ha "hemmelige" venninner. Reise hjem til de, og og så komme hjem og si han har vært hos en kompis.

Dessuten har han ikke akkurat verdens mest "stabile jobb" han heller, så HAN av ALLE burde forstå det. Han går på jobb, men han er timeansatt så er det lite jobb en dag, så er det bare til å gå hjem igjen. Eller ett annet sted...

Og HVEM er det som hjelper HAN og søke jobber? Ikke meg nå lenger vertfall.

Om det viser seg at han ikke har vært seksuelt utro, så føler jeg det som om han har vært psykisk utro.

Men som sagt så aner jeg jo ingen ting.

[Gjest Daisy]

Har bare en ting å si...

"Kan han være taus, kan jeg." - dette blir det i allefall ikke noe bedre av.

Lykke til

[Gjest xila]

Har bare en ting å si...

"Kan han være taus, kan jeg." - dette blir det i allefall ikke noe bedre av.

Lykke til

He,he...Nei, det er jeg helt enig i. Men når HAN ikke viser iniativ til å si noe om det. Han kom hjem fra jobb nå. Virker som han var i "godt humør", sier hei...Og setter seg i sofaen og ser på tv...

Kanskje han tror det er glemt. Vel, jeg fant ut jeg skriver et brev til han jeg. Der jeg skriver ALT som jeg har følt i denne situasjonen.

Jeg skriver på slutten av brevet, at dersom han ikke skjønner noen ting av dette, om han ikke bryr seg, ikke ønsker å snakke med meg om det, på en NORMAL måte. Uten banning, kjefting og tull ( ja dette gjelder jo da for begge) så ønsker og håper jeg at han flytter raskt.

Kan være han føler det er å presse. Men han driver jo meg til vanvidd. Og det er jo han som har løyet for meg her.

Og så er det jo typisk at skriveren ikke virker da. Ja,ja..det får stå fremme på skjermen da...

[Gjest miafia]

Har bare en ting å si...

"Kan han være taus, kan jeg." - dette blir det i allefall ikke noe bedre av.

Lykke til

Fortell videre åssen dette her går da

[Gjest Daisy]

He,he...Nei, det er jeg helt enig i. Men når HAN ikke viser iniativ til å si noe om det. Han kom hjem fra jobb nå. Virker som han var i "godt humør", sier hei...Og setter seg i sofaen og ser på tv...

Kanskje han tror det er glemt. Vel, jeg fant ut jeg skriver et brev til han jeg. Der jeg skriver ALT som jeg har følt i denne situasjonen.

Jeg skriver på slutten av brevet, at dersom han ikke skjønner noen ting av dette, om han ikke bryr seg, ikke ønsker å snakke med meg om det, på en NORMAL måte. Uten banning, kjefting og tull ( ja dette gjelder jo da for begge) så ønsker og håper jeg at han flytter raskt.

Kan være han føler det er å presse. Men han driver jo meg til vanvidd. Og det er jo han som har løyet for meg her.

Og så er det jo typisk at skriveren ikke virker da. Ja,ja..det får stå fremme på skjermen da...

Høres lurt ut å skrive et brev. Da får du skrevet ned alt du føler (og tenkt før du snakker) uten avbrytelser.

Håper det ordner seg!

[Gjest Been there]

Tja, er jo mulig HUN ikke vil ha han lenger. Men da er det rart med den meldingen som var sendt til han for noen dager siden.

"Hva er det som skjer NN, jeg blir så lei meg når du oppfører deg sånn".

Ja, jeg oppfører meg nok veldig rart jeg og`. Og det er godt mulig jeg virker likegyldig, jeg vet ikke helt. Etter en uke med isfront så blir en litt kald på en måte. De første dagene etter alle de meldingene kom inn, når jeg sa alt til han. Så prøvde jeg mange ganger..men jeg ble bare helt avvist.

Egentlig er jeg helt stresset, og vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere det.

Nei, det er ikke "greitt" om han ikke har vært utro allikevel. Det er mye som skurrer her, og hans oppførsel i ettertid har ikke vært så mye å rope hurra for.

He,he..nei kommer ikke til å ringe til henne noe mer. Det er sånn som en gjør når en er helt desperat.

Hva hadde dere gjort da, om dere var i samme situasjon?

Klok av skade kan jeg si; kast ham ut.

Og vær GLAD dere ikke har barn.

[Gjest xila]

Vel, nå har vi fått snakket. Så nå trenger forøvrig ikke Solveig skrive noe. For nå er det ganske så sikkert at det er slutt.

Det høres kanskje rart ut at jeg nå sier jeg tror at han ikke HAR vært utro. Vi har hatt våre problemer som nok har ligget og ulmet i "bakgrunnen" egentlig gjennom hele forholdet.Dette har vi forsøkt å løse på ulike måter. Han med å ikke si noe,trekker seg bort, og jeg blir mer "masete". Jeg er den som er organisatoren i hjemme kan en vel si.

Og så ble jeg arbeidsledig, mer hjemme. Og da ble det problem i tillegg. Ble litt sånn det ene problemet kom pga det første. Og det største problemet i forholdet vårt for min del har vel vært hans håndtering av penger, som ikke alltid har vært så smart kan en vel si.

Vi kunne ha vært sammen en stund til om ikke alt dette med de sms hadde dukket opp.Jeg tror nok det var veldig utløsende faktor ja. For han var det ikke mer en ei han hadde jobbet med, men taus som han er mht problemer så sier han heller ingen ting.Og det innrømmet han jo og`at han ikke var flink til å gjør noe MED problemene. Han begynte heller da å være mer med kollegaer og der er hun med da.Og hun ble intressert i han,og sendte sms`er..bla,bla. Og det var jo da JEG ble stresset for alvor.

Men jeg sa til min samboer at HUN var en stor del til å forsterke mine grublerier. Han forstod jo det.Jeg sa til han at dersom det stemmer at det ikke har vært noe utroskap så synest jeg HUN er en dårlig venn, og det kan du HILSE henne og si. Jeg hadde sagt klart NEI om jeg hadde vært i hennes sko. Jeg sa jo og`min teori pga det at siden hun er intressert i han så KAN hun ha noe å vinne på at han er singe. Han hadde ikke noe tanker om det egentlig, det blir på en måte litt for "jente tanker" for han.

Selfølgelig er det nok noen som tenker at han har vært utro allikevel. Og helt sikker kan jeg allikevel ikke være.Men utifra det som vi har snakket om i kveld, og sånn som han ER som person så kan jeg skjønne måten ting er blitt gjort på av han. Jeg ville jo gjort tingene helt annerledes, og det og`er vel et problem. Og han SKAL få si unnskyld for at han løy for meg.

Jeg sa innledningsvis at jeg er ganske sikker på at nå er det slutt. Og jeg sa til han at han må flytte så fort som mulig, for jeg synest det er vanskelig at at vi skal bo her sammen. Så han kommer nok til å finne seg noe raskt. For nå er vi i en slags "fredsstemmning", der vi har klemmet hverandre og begge synest det er trist. Men med så masse følelser i bilde så vet jeg at det er SÅÅ lett at enten begynner vi å krangle, eller at vi plutselig blir sååå "forelsket" igjen.

Midt oppi det hele er vi allikevel glade i hverandre. Og det gjør såå utrolig vondt. Det skulle jo liksom bli oss to da. Jeg vil jo til tross problemer og alt tull ha han på et vis allikevel. Rar jeg? Han er vel litt på samme nivå.

Men det er vel antagelig en annen jeg vil ha da, for ellers må han jo skifte mye av personligheten. Akkurat nå tror jeg nok HAN innser det mer enn meg, fordi HAN kjenner seg selv og vet at han på mange ting aldri vil forandre seg.Mens jeg tenker mer Om han hadde gjort "alle de fornuftige" tingene så ville alt blitt så bra. Og for meg er jo det enkelt.Jeg sa til han og`at jeg var sint på han og`. for han innrømmet at han ikke var så flink til å LØSE prøblemene. Det ironiske i det hele så føls det som vi har fått snakket veldig mye bedre nå i kveld enn hva vi har gjort på lenge.

Jepp, sex&singelliv får heretter en ny mening.Tror jeg skal på kafe med ei venninne i morgen.Ubs, dette ble langt og`ja...

[Gjest hotell i særklasse]

Vel, nå har vi fått snakket. Så nå trenger forøvrig ikke Solveig skrive noe. For nå er det ganske så sikkert at det er slutt.

Det høres kanskje rart ut at jeg nå sier jeg tror at han ikke HAR vært utro. Vi har hatt våre problemer som nok har ligget og ulmet i "bakgrunnen" egentlig gjennom hele forholdet.Dette har vi forsøkt å løse på ulike måter. Han med å ikke si noe,trekker seg bort, og jeg blir mer "masete". Jeg er den som er organisatoren i hjemme kan en vel si.

Og så ble jeg arbeidsledig, mer hjemme. Og da ble det problem i tillegg. Ble litt sånn det ene problemet kom pga det første. Og det største problemet i forholdet vårt for min del har vel vært hans håndtering av penger, som ikke alltid har vært så smart kan en vel si.

Vi kunne ha vært sammen en stund til om ikke alt dette med de sms hadde dukket opp.Jeg tror nok det var veldig utløsende faktor ja. For han var det ikke mer en ei han hadde jobbet med, men taus som han er mht problemer så sier han heller ingen ting.Og det innrømmet han jo og`at han ikke var flink til å gjør noe MED problemene. Han begynte heller da å være mer med kollegaer og der er hun med da.Og hun ble intressert i han,og sendte sms`er..bla,bla. Og det var jo da JEG ble stresset for alvor.

Men jeg sa til min samboer at HUN var en stor del til å forsterke mine grublerier. Han forstod jo det.Jeg sa til han at dersom det stemmer at det ikke har vært noe utroskap så synest jeg HUN er en dårlig venn, og det kan du HILSE henne og si. Jeg hadde sagt klart NEI om jeg hadde vært i hennes sko. Jeg sa jo og`min teori pga det at siden hun er intressert i han så KAN hun ha noe å vinne på at han er singe. Han hadde ikke noe tanker om det egentlig, det blir på en måte litt for "jente tanker" for han.

Selfølgelig er det nok noen som tenker at han har vært utro allikevel. Og helt sikker kan jeg allikevel ikke være.Men utifra det som vi har snakket om i kveld, og sånn som han ER som person så kan jeg skjønne måten ting er blitt gjort på av han. Jeg ville jo gjort tingene helt annerledes, og det og`er vel et problem. Og han SKAL få si unnskyld for at han løy for meg.

Jeg sa innledningsvis at jeg er ganske sikker på at nå er det slutt. Og jeg sa til han at han må flytte så fort som mulig, for jeg synest det er vanskelig at at vi skal bo her sammen. Så han kommer nok til å finne seg noe raskt. For nå er vi i en slags "fredsstemmning", der vi har klemmet hverandre og begge synest det er trist. Men med så masse følelser i bilde så vet jeg at det er SÅÅ lett at enten begynner vi å krangle, eller at vi plutselig blir sååå "forelsket" igjen.

Midt oppi det hele er vi allikevel glade i hverandre. Og det gjør såå utrolig vondt. Det skulle jo liksom bli oss to da. Jeg vil jo til tross problemer og alt tull ha han på et vis allikevel. Rar jeg? Han er vel litt på samme nivå.

Men det er vel antagelig en annen jeg vil ha da, for ellers må han jo skifte mye av personligheten. Akkurat nå tror jeg nok HAN innser det mer enn meg, fordi HAN kjenner seg selv og vet at han på mange ting aldri vil forandre seg.Mens jeg tenker mer Om han hadde gjort "alle de fornuftige" tingene så ville alt blitt så bra. Og for meg er jo det enkelt.Jeg sa til han og`at jeg var sint på han og`. for han innrømmet at han ikke var så flink til å LØSE prøblemene. Det ironiske i det hele så føls det som vi har fått snakket veldig mye bedre nå i kveld enn hva vi har gjort på lenge.

Jepp, sex&singelliv får heretter en ny mening.Tror jeg skal på kafe med ei venninne i morgen.Ubs, dette ble langt og`ja...

Nå har jeg fulgt med dette dramaet i mange dager. Så nå får du værsågod komme tilbake og fortelle hvordan det går med deg som singel i den store verden! Og dessuten, hvis han nå blir sammen med denne kjerringa rett etter at han har flytta ut? Ja da fortjener de begge to en midt i fleisen altså...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg skulle gjerne sagt noe tydelig om din samboer, men da måtte jeg først ha snakket med ham eller fått ham til å fortelle selv.

Nå er det jo du som skriver og spør, og forteller hva du føler og tenker. Så det blir til deg jeg gir tips og råd.

Mistanke om utroskap setter i gang utrolig mange følelser og sjalusi, og redsel for å bli vraket og sveket til fordel for en annen.

Behovet for å finne ut hva som er sant og ikke sant, kommer mer og mer. Og derfor jager man etter bevis på mobilen, i jakkelommer osv., slik du har gjort.

Det er naturlig at du forfølger samboeren din, og hans utydelig svar om hva han har gjort bak din rygg, men jeg tror ikke den metoden hjelper deg på sikt. Du vil aldri få hele sannheten om hans lurerier. Og alle lyver om utroskap.

Det jeg tror vil hjelpe deg er at du tenker grundig gjennom hva du selv vil nå. Du sier jo at forholdet har skrantet lenge. Og du lurer på om han elsker deg. Men elsker du han? Vil du fortsette med en type som du ikke får kontakt med og ikke vil snakke ordentlig med deg? Forsøk å tenke på hva slags liv du vil ha, og om han er rette person for deg.

Når du blir sikker på deg selv, blir du tydeligere på hva du vil heretter. Og da kan du fortelle samboeren din hva du ønsker og vil, selv om han fortsatt er utydelig. Og hvis du vil satse på samboeren i fremtiden, kan du hende du må svelge historien han har hatt nå, og dere må begynne på nytt sammen. Og det må dere være to om. Det nytter ikke at en drar lasset alene. Begge må ville det samme.

Lykke til!

[Gjest lindasu]

Ja,det er en helt uvirkelig situasjon dette her. Greitt nok at han kanskje ikke er av de mest pratsomme av seg, særlig når det er problemer. Men ting har aldri vært så alvorlig som det har vært nå.

Jeg har spurt han om hans følelser for meg var forandret. Men det var de ikke..eh..akkurat ja. Men det var ikke noe "bra" i forholdet lenger. Jotakk, det merkes, men har du forslag til hvordan vi KAN gjøre det bra da? Nei, det hadde han ikke. Og så vil han ikke snakke lenger om det. Da er det bomstopp.

Spurte om han VILLE snakke om det mer. Og da fikk jeg et arrogant svar om at han hadde aldri sagt han IKKE skulle prate. Men bare ikke NÅ. Og når da ville jeg vite? Da ser han på meg som om jeg er jo helt DUM. For DET vet jo ikke han.

Og det er ikke en "samtale" mellom to mennesker som er glad i hverandre. De svarene jeg har fått høres ut som de kommer fra en furten unge, som motvillig sier noe. Og når han ikke vil si noe mer, så blir han SKIT sur om jeg fortsetter og spør. Og om jeg da begynner og grine, så "lukker han seg" senda mer inni seg selv.

Jeg er for tiden arbeidsledig, og han har motvillig sagt at det sliter også på at jeg er det. Og jeg har gitt han mer "space" pga det. Men det betyr allikevel ikke at han skal ha "hemmelige" venninner. Reise hjem til de, og og så komme hjem og si han har vært hos en kompis.

Dessuten har han ikke akkurat verdens mest "stabile jobb" han heller, så HAN av ALLE burde forstå det. Han går på jobb, men han er timeansatt så er det lite jobb en dag, så er det bare til å gå hjem igjen. Eller ett annet sted...

Og HVEM er det som hjelper HAN og søke jobber? Ikke meg nå lenger vertfall.

Om det viser seg at han ikke har vært seksuelt utro, så føler jeg det som om han har vært psykisk utro.

Men som sagt så aner jeg jo ingen ting.

Hei det er godt å høre at det er fler som har det som meg!Kjeresten min og jeg har vært sammen i 5 år,vi har bodd sammen i to år nå.Ifjor kjøpte vi oss hus sammen,så leiligheten min vi bodde i før leier jeg ut.Men saken er den at han er blitt så lat han ligger på sofan fra han kommer fra jobben til han legger seg,hvis det er noe vi må gjøre i huset finner han på alt mulig av unskylninger for ikke å gjøre noesån som,nei detta blir ikke lett det er alt for mye arbeid pust og stønn.Og humøret hans er helt forferdelig.vi har aldrig kranglet så når han er sur og grinete og jeg spør hva det er,svarer han ikke,bare sender meg stygge blikk,akuratt som om han ikke tåler tryne på meg lenger.nå har jeg prøvd å ta det opp med han så mange ganger,men jeg får ikke noe svar. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.Tror ikke han er utro for han kommer ganske tidlig hjem fra jobben,han ligger jo bare på sofan så det har han ikke tid til.Jeg har bare lyst til å selge huset å flytte med min datter tilbake til leiligheten min å bo alene jeg orker ikke dette,men jeg får ikke pratet med han,forde han aldrig svarer meg,bare fnyser å går på et annet rom for å se tv eller legge seg.HJELP HVA GJØR JEG???