Hvordan forholde seg til samboerens eks?

[Gjest frustrert i dag....]

Min samboer og jeg har vært sammen i 1 1/2 år og har det supert sammen. Jeg har ett barn fra tidligere ekteskap, han har to. Vi har delt omsorgsrett med barnas "andre foreldre" og har alle tre annenhver uke. Barna er hhv. 3, 6, og 9 år.

Min samboers eks har også ny kjæreste (har vært sammen lengre enn oss), men dette forholdet skranter og jeg merker meg gradvis en spesiell endring hos henne.

For kort å fortelle hvordan forholdet har vært til henne, begynte det svært dårlig. Hun ble sjalu da vi ble sammen og diktet opp og laget diverse løgnaktige historier om meg, som hun først forsøkte å presentere for min samboer. Han bet selvfølgelig ikke på dette, og det endte med en konfrontasjon, hvor jeg møtte henne og hvor vi fikk snakket ut. Hun la skylden over på "rykter" hun hadde hørt og la seg vel delvis flat for den dårlige oppførselen hennes.

Det jeg nå merker, er at hun på sin spesielle måte forsøker å vinne min samboers både tillit og "godvilje" tilbake. -Hun hadde store problemer med å hanskes med barna før hun ble samboer med sin nye kjæreste (dette skjedde etter vi flyttet sammen) - og har et svært svingende humør og perioder depressiv.

Nå som hun mest sannsynlig blir alene igjen, kjenner jeg en redsel mot at hun skal forsøke, med sine verste knep, å lokke min samboer tilbake. Jeg vet vel egentig at det aldri vil skje (han har snakket mye om sitt tidligere forhold, - og mener oppriktig at han ble satt fri da de ble skilt) - men likevel.

Jeg er ikke noe utpreget plaget av sjalusi (har aldri vært), men jeg kjenner meg litt urolig når jeg ser hvordan hun nå driver (ringer nesten daglig, også når hun ikke har barna, for å fortelle om arrangementer som skjer flere uker frem i tid. osv.).

Det er mulig det er bare meg som er litt ekstra følsom, men hvordan mener dere jeg/vi skal forholde oss til dette?

[ibadoff]

Tror du er på rett spor når du sier at det kanskje er du som er litt ekstra følsom.

Ikke lag et problem som egentlig ikke finnes.

[Gjest Pricilla]

Kan jo hende hun ikke har noen andre da? Hun er sikkert fortsatt glad i han...

Jeg synes dere bør støtte henne jeg, og ikke lage noe styr ut av det.. ikke sikkert hun vil stjele han tilbake, men bare føler for å snakke med noen, og han er trygg å ringe til.

Hun er tross alt mora til barna hans da, synes ikke dere (han) bør avfeie henne.. mener ikke at han skal være hobbypsykolog heller, men det skader ikke å være hyggelig på en vennskaplig måte.

[miramix]

Skjønner veldig godt at du føler deg usikker i fht dette! Hos oss er det ingen barn inne i bildet, men vi har til tider hatt et litt vanskelig forhold til min samboers ekskjæreste. Det utviklet seg til at han i situasjoner hvor vi var tilstede begge to "tok mest hensyn til" henne, for ikke å såre henne, ettersom han mente hun var en mer "stresset" person enn meg. Det tæret voldsomt på meg, som hadde vanskelig for å takle at kjæresten nedprioriterte meg og mine følelser i fht eksen's. Førte til en lang utblåsning i heimen den situasjonen der....

Etter at han ble oppmerksom på hvor vanskelig jeg syns det hele var/er, har han sagt at han skal skrive et langt brev til eksen hvor han forklarer hvordan ting ligger an. At han fortsatt bryr seg om henne osv, men at det er vi som er sammen nå, og at han må kunne prioritere meg uten å føle seg "slem" i fht henne. (hun avbryter han alltid i annenhver setning når de snakker sammen, så den eneste måten å få sagt alt sammen på er å skrive brev)

Jeg håper det kommer til å hjelpe på situasjonen etterhvert!

Kanskje din samboer kan gjøre det samme?

Lykke tili alle fall!!

Suss

[Gjest frustret i dag....]

Skjønner veldig godt at du føler deg usikker i fht dette! Hos oss er det ingen barn inne i bildet, men vi har til tider hatt et litt vanskelig forhold til min samboers ekskjæreste. Det utviklet seg til at han i situasjoner hvor vi var tilstede begge to "tok mest hensyn til" henne, for ikke å såre henne, ettersom han mente hun var en mer "stresset" person enn meg. Det tæret voldsomt på meg, som hadde vanskelig for å takle at kjæresten nedprioriterte meg og mine følelser i fht eksen's. Førte til en lang utblåsning i heimen den situasjonen der....

Etter at han ble oppmerksom på hvor vanskelig jeg syns det hele var/er, har han sagt at han skal skrive et langt brev til eksen hvor han forklarer hvordan ting ligger an. At han fortsatt bryr seg om henne osv, men at det er vi som er sammen nå, og at han må kunne prioritere meg uten å føle seg "slem" i fht henne. (hun avbryter han alltid i annenhver setning når de snakker sammen, så den eneste måten å få sagt alt sammen på er å skrive brev)

Jeg håper det kommer til å hjelpe på situasjonen etterhvert!

Kanskje din samboer kan gjøre det samme?

Lykke tili alle fall!!

Suss

Kjære deg,

Takk for ditt svar. Jeg har også følt litt av det samme noen ganger, - at hun er usikker/ustabil, og at det må tas hensyn til henne. Dette har vi på en måte vært gjennom, hun har reagert med sjalusi/sinne osv., Jeg synes jo på en måte synd på henne, men føler vel at å skulle ha for mye kontakt med henne (utover det som gjelder barna selvfølgelig), blir helt feil. Vi har/hadde en god tone, men det tok litt overhånd etterhvert og hun ønsket nærmest vi fire (hun/ny kjæreste + jeg og samboer) skulle være "bestevenner".

Hun har lagt ut til meg om at hun har vært nærmest besatt av samboeren min i mange år før hun "klarte å få han", og jeg må si jeg blir litt overrasket over væremåten hennes, - og at det skremmer meg med denne taktikken jeg så absolutt føler hun nå "går for"... Håper jeg tar feil.

Takk til dere andre som skrev også, - jeg håper selvfølgelig at dette bare er noe jeg er ekstra var for, men jeg er kjent for å ha en meget sterk intuisjon...