Tviler jeg på oss?

[vårina]

Jeg er ei jente på 20 år som er sammen med en på 21 år. Vi har vært sammen i 2 år og 4 mnd. Vi har et veldig nært og åpent forhold, og vi kan stole fullstendig på hverandre. Han er en omtenksom, snill, rolig og åpen gutt som jeg kan snakke med alt om. Han oppfører seg veldig bra mot meg, og jeg veit at han elsker meg. Jeg elsker han også, veldig mye! Jeg har helt fra tidlig i forholdet tenkt at han er drømmegutten min, den rette! Jeg tror fortsatt det..men jeg har blitt litt redd i det siste..Jeg får nemlig små "anfall" av at jeg plutselig begynner å tenke på om han virkelig er den rette. Jeg skjønner ikke i det hele tatt hvorfor jeg kan tenke noe slikt, for jeg elsker han over alt annet, og jeg veit jo at forholdet vårt er supert. I tillegg prater vi mye om framtida vår, om barn, hus osv og vi gleder oss sammen til dette. Det er dette jeg ønsker! Det veit jeg..Men hvorfor dukker plutselig disse tankene opp da? Jeg har hørt noe om at etter et par år så hender det at man setter spørsmålstegn ved forholdet..Er det normalt? Stemmer det? Jeg er så redd..For jeg kan jo ikke tenke meg noe annet enn å leve med han..Men så dukker denne følelsen opp..Særlig når vi har krangla om uvesentlige ting..som politikk f.eks (det skjer ikke så ofte, men i perioder kan det gjenta seg et par ganger i uka) Håper noen har en forklaring...det er veldig frustrerende som det er..jeg elsker han jo så høyt..Jeg har ikke sagt noen ting om dette til han. Er redd at dette er underbevisstheten min som gir meg hint om at dette er feil..men at jeg hindrer det fordi jeg ikke VIL tro det..men samtig tror jeg det bare er noe som er normalt som kan skje etter at et forhold har vart en stund, og det mer alvorlige nærmer seg (Jeg er ikke redd for å ha et alvorlig forhold!)

Håper noen kan gi meg en mulig forklaring på dette..og kanskje noen har tips om hva jeg kan gjøre..Sorry laaaangt innlegg..

[Clue1365380406]

Jeg tror du tenker sånn fordi alvoret mer har kommet inn i forholdet. Dere snakker om hus og barn, og da tror jeg det er vanlig å vurdere litt fram og tilbake.

Før kunne du kose deg med nåtiden, nå tenker du også mer på framtida, og vurderer ham mer langsiktig som en partner.

Helt normalt det der, og har ingenting med at han ikke skulle være den rette.

[Gjest Pricilla]

Tips: BRUK AVSNITT!

[snilen]

dette har med jenters behov for drama i hverdagen, og evig problematisering av ting. har vi det for bra, tillater oss å være lykkelige... ja da graver vi og graver til vi finner noe å være bekymret over, noe som kan føre til intriger og action. bra du har sett det selv før det går for langt! ta deg sammen, og nyt livet!

[Gjest Little Tinkerbell]

Jeg tror du tenker sånn fordi alvoret mer har kommet inn i forholdet. Dere snakker om hus og barn, og da tror jeg det er vanlig å vurdere litt fram og tilbake.

Før kunne du kose deg med nåtiden, nå tenker du også mer på framtida, og vurderer ham mer langsiktig som en partner.

Helt normalt det der, og har ingenting med at han ikke skulle være den rette.

Dere trenger vel ikke gjøre seriøse planer av hus og volvo og barn enda.Det kan gi litt kvelningsfornemmelser.Selv om fyren er den rette.Dere er unge.Have fun!

[luna79]

Hei du. Jeg kjente meg veldig godt igjen i din beskrivelse. Jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min, som jeg hadde vært sammen med i 2 år og 3 måneder. Fremdeles forstår jeg ikke helt hva som skjedde, for han var og er en super kjæreste som hadde alle egenskapene jeg kunne tenke meg. Men så fikk jeg plutselige "anfall", som du skriver - bare at det ikke egentlig var så mye tanker, men mer følelser.

Jeg følte et merkelig ubehag, ikke fysisk, men en rar følelse i mellomgulvet av at noe var galt. Skulle ønske jeg kunne ignorert følelsen, for fornuften min ville fortsette forholdet til han. Men magefølelsen nektet å gi seg, og nå, etter to måneder med dette ubehaget, har jeg gjort det slutt. Han er helt knust, og selv er jeg deprimert - men jeg tror jeg har gjort det rette. Av og til må intuisjonen få bestemme....

[Gjest Daisy]

Du kan ikke gå rundt i et forhold og hele tiden være like forelsket og ha det like bra. Gresset er ikke grønnere på andre siden av jordet, det er grønt der du vanner. Mitt lille ordtak. Alle krangler. Det er fælt - men jeg tror faktisk det ville vært verre om vi aldri kranglet. Så kjedelig da.

[Gjest Daisy]

dette har med jenters behov for drama i hverdagen, og evig problematisering av ting. har vi det for bra, tillater oss å være lykkelige... ja da graver vi og graver til vi finner noe å være bekymret over, noe som kan føre til intriger og action. bra du har sett det selv før det går for langt! ta deg sammen, og nyt livet!

hehe godt sagt det der...

[vårina]

Du kan ikke gå rundt i et forhold og hele tiden være like forelsket og ha det like bra. Gresset er ikke grønnere på andre siden av jordet, det er grønt der du vanner. Mitt lille ordtak. Alle krangler. Det er fælt - men jeg tror faktisk det ville vært verre om vi aldri kranglet. Så kjedelig da.

Tusen takk for alle svar! Jeg tror dere har mange gode poeng, og jeg tror nok at det er mye rett i det dere sier..Jeg skal prøve å skjerpe meg, og vise mer takknemlighet for hvor godt jeg har det! For det har jeg virkelig! Forresten hadde jeg en kjempekoselig helg med han denne helga..kjente litt av den ny-forelska-følelsen igjen:)

[Gjest Leela]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Har vært sammen med min kjæreste i litt over 1 år. Elsker han over alt, og vi passer utrolig godt sammen.

Men som noen har nevnt tidligere kan man ikke gå rundt å være superforelsket hele tiden.

Det er helt normalt å tvile litt, det gjør vel alle. Det kan bli litt mye når man ser hverandre hele tiden også.

Men, for min egen del, vet jeg at så fort vi gjør ting hver for oss eller ikke ser hverandre på en stund savner jeg ham helt sinnsykt.

Du burde ikke uroe deg. Ta ting som de kommer.