redd for å møte eksen

[Gjest fazerina]

Nå er det en god stund siden det ble slutt, og jeg er i et nytt og solid forhold som kommer til å vare.

Det er virkelig helt utrolig hva jeg har innsett om forhold og hvordan et samliv kan være (nemlig slik jeg har det nå), og hvor godt det er med en partner som respekteter meg og gir meg frihet og kjærlighet.

Poenget er at jeg har opplevet et traumatisk forhold med en annen, og det sitter i kroppen enda. Etter det hadde vært slutt en tid, begynte jeg å få avstand til forholdet og se hvordan det egentlig hadde vært, og ble mer og mer sjokkert over at jeg ikke "så" det da jeg var midt oppi det.

Det var snakk om sykelig sjalusi, psykisk og verbel mishandling, trusler og endel tilfeller med fysisk mishandling i form av risting, slag, dytting, spytting og kasting av ting på meg.

Og i og med at han var eldre enn meg og jeg ønske å "få det til", naiv som jeg var, dekket jeg over det for meg selv og for andre.

Jeg traff ikke familien på månedsvis, han var sjalu på dem også.

Så tok det slutt, etter en episode som overgikk de andre, og jeg dro min kos.

Så kom en tid hvor jeg bearbeidet det hele, og begynte å få reaksjoner på forholdet ettersom jeg skjønte hva han hadde gjort mot meg.

Og så traff jeg ham på i butikken en dag, helt plutselig selvfølgelig, og jeg husker nesten ingenting av det, så sjokkert ble jeg.

Etterpå satt jeg i bilen og gråt, og var helt ute av meg. Det var ganske overraskende for meg at jeg reagerte slik.

Og nå er jeg altså helt vettskremt for å møte ham igjen, og unngår butikken jeg møtte ham, eller andre steder jeg vet han har vanket.

Jeg synes det er vondt at dette sitter i meg så lenge, og skremmende hvor mye han har påvirket meg langt utover den tiden vi var sammen.

noen som har erfaringer som dette? Vet det er et tidsspørsmål, men vil gjerne høre andres erfaringer.

[snilen]

Oi, dette hørtes ut som meg, iallfall for et par år siden! Nå hadde jeg ikke en like voldsom kjæreste som du hadde, men jeg var likevel livredd. Kanskje for å ha følelser jeg ikke ville ha, kanskje for å innse jeg egentlig ikke var forelsket i den nye kjæresten min...

det viste seg såklart at det var ganske uproblematisk å møte eksen. tanken på det var værst. når jeg møtte ham innså jeg hvor glad jeg var i den nye kjæresten min.

men fortsatt får jeg litt vondt i magen av tanken på å møte ham hjemme. er vel noe med at man ønsker å glemme det, gå videre. at man blir nødt å konfrontere fortiden på nytt, og blir satt tilbake følelsesmessig.

mange vil nok si det lønner seg å møte eksen, bli ferdig med det, få snakket ut. men på den andre siden er det nok bra å holde seg unna, slippe kranlingen og evig gjenforening og oppripping av gammel historie.

vanskelig å komme med råd, men du trenger iallfall ikke være redd for at reaksjonen din når du møter eksen behøver å bety at du ikke elsker kjæresten din. og jeg håper han støtter deg, og forstår at reaksjonen din ikke betyr at du ønsker du var sammen med eksen igjen, og heller vil være med ham.

Håper du kan snakke med kjæresten din og fortelle ham om disse tingene, da er det så mye lettere å takle, når du har en skulder å gråte på og slipper bære alt inni deg alene.

[itsuko]

Oi, dette hørtes ut som meg, iallfall for et par år siden! Nå hadde jeg ikke en like voldsom kjæreste som du hadde, men jeg var likevel livredd. Kanskje for å ha følelser jeg ikke ville ha, kanskje for å innse jeg egentlig ikke var forelsket i den nye kjæresten min...

det viste seg såklart at det var ganske uproblematisk å møte eksen. tanken på det var værst. når jeg møtte ham innså jeg hvor glad jeg var i den nye kjæresten min.

men fortsatt får jeg litt vondt i magen av tanken på å møte ham hjemme. er vel noe med at man ønsker å glemme det, gå videre. at man blir nødt å konfrontere fortiden på nytt, og blir satt tilbake følelsesmessig.

mange vil nok si det lønner seg å møte eksen, bli ferdig med det, få snakket ut. men på den andre siden er det nok bra å holde seg unna, slippe kranlingen og evig gjenforening og oppripping av gammel historie.

vanskelig å komme med råd, men du trenger iallfall ikke være redd for at reaksjonen din når du møter eksen behøver å bety at du ikke elsker kjæresten din. og jeg håper han støtter deg, og forstår at reaksjonen din ikke betyr at du ønsker du var sammen med eksen igjen, og heller vil være med ham.

Håper du kan snakke med kjæresten din og fortelle ham om disse tingene, da er det så mye lettere å takle, når du har en skulder å gråte på og slipper bære alt inni deg alene.

Det er vel ikke det at jeg er red for å ha varme følelser for ham, men mer redd for ham hvis du skjønner.

[Gjest I samme båt]

Det er vel ikke det at jeg er red for å ha varme følelser for ham, men mer redd for ham hvis du skjønner.

Hallo

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har også en eks som jeg er redd for å treffe. Jeg er ikke i noe nytt forhold. Har problemer med å stole på menn etter forholdet med min eks, som jeg nå i ettertid kan kalle en drittsekk. Han har ikke gjort meg noe fysisk, men det han gjorde med meg mentalt og verbalt er utilgiveligt.

Like etter bruddet unngikk jeg å gå på steder der jeg kunne treffe han, var rett og slett redd for å treffe han.

Dette førte til at jeg isolerte meg, holdt meg borte fra alle steder der jeg risikerte å møte han.

Det er gått 2 1/2 år etter bruddet. Jeg må tilføye at jeg i andre forhold ikke har hatt den redselen for å treffe dem igjen, så noen normal kjærlighetssorg kan jeg ikke kalle det.

Jeg traff min eks igjen i dag på et kjøpesenter. Jeg hilste ikke, oversåg han helt selv om jeg såg at han såg mot meg.

Jeg hadde etterpå en god følelse inni meg, endelig kunne treffe på han uten å ønske å "stikke av", det tar jeg som en liten seier!

Det har vært en lang vei å gå. Jeg begynte først å gå på steder der jeg kunne møte han å gå rett forbi og ikke bli tvunget til å oppholde meg på samme sted i lengre tid. Fortsatt sliter jeg med å kunne treffe på han på steder som kino, kafe etc. hadde jeg møtt han på slike steder regner jeg med at jeg hadde forlatt lokalet umidelbart.

Har ikke så mange råd å gi deg, men jeg føler med deg.

Klem fra meg

[Gjest jfgh]

Vet hvordan det er...

Du kan komme til å ha det sånn en stund. Du har sikkert en post-traumatisk stresslidelse, og alt blir "aktivert" når du plutselig ser han. Selv ble jeg til og med mørkredd en periode, redd for å sitte på bussen o.l, sikker på at han skulle dukke opp og gå løs på meg. At det er irrasjonelt, kan være lett å si for en person som ikke har blitt truet på livet og utsatt for dette makthelvetet til slike fyrer.

Tror du det hjelper deg å lære selvforsvar/kampsport? Det hjalp meg. Jeg følte meg mye sterkere (psykisk), for HVIS det skulle skje noe, visste jeg ihvertfall hvordan jeg skulle forsvare meg. Det ble en trygghet. I tillegg hjalp treningen meg til å få ut mye sinne jeg satt med.

[kengutten]

Vet hvordan det er...

Du kan komme til å ha det sånn en stund. Du har sikkert en post-traumatisk stresslidelse, og alt blir "aktivert" når du plutselig ser han. Selv ble jeg til og med mørkredd en periode, redd for å sitte på bussen o.l, sikker på at han skulle dukke opp og gå løs på meg. At det er irrasjonelt, kan være lett å si for en person som ikke har blitt truet på livet og utsatt for dette makthelvetet til slike fyrer.

Tror du det hjelper deg å lære selvforsvar/kampsport? Det hjalp meg. Jeg følte meg mye sterkere (psykisk), for HVIS det skulle skje noe, visste jeg ihvertfall hvordan jeg skulle forsvare meg. Det ble en trygghet. I tillegg hjalp treningen meg til å få ut mye sinne jeg satt med.

Jeg er en x, kona kidnappet mine to treåringer uten forvarsel. Hun behøver allikevel ikke være redd for å møte meg, jeg ville aldri skade dem.

Jeg savner dem enormt, og elsker dem.

[Gjest fazerina]

Vet hvordan det er...

Du kan komme til å ha det sånn en stund. Du har sikkert en post-traumatisk stresslidelse, og alt blir "aktivert" når du plutselig ser han. Selv ble jeg til og med mørkredd en periode, redd for å sitte på bussen o.l, sikker på at han skulle dukke opp og gå løs på meg. At det er irrasjonelt, kan være lett å si for en person som ikke har blitt truet på livet og utsatt for dette makthelvetet til slike fyrer.

Tror du det hjelper deg å lære selvforsvar/kampsport? Det hjalp meg. Jeg følte meg mye sterkere (psykisk), for HVIS det skulle skje noe, visste jeg ihvertfall hvordan jeg skulle forsvare meg. Det ble en trygghet. I tillegg hjalp treningen meg til å få ut mye sinne jeg satt med.

Pussig at du nevnte det.

Har begynt på boksing.

Og det hjelper i allefall på selvsikkerheten.

[Gjest jfgh]

Jeg er en x, kona kidnappet mine to treåringer uten forvarsel. Hun behøver allikevel ikke være redd for å møte meg, jeg ville aldri skade dem.

Jeg savner dem enormt, og elsker dem.

Men nå var det ikke deg det var snakk om (selv om hun sikkert må være veldig redd deg i.o.m at hun har tatt med seg barna, og jeg regner med du har gitt henne god grunn til det).

En person som har oppført seg truende, gått fysisk til angrep tidligere og gjerne er ustabil, blir man redd etter hvert. Selv om han mener selv at han aldri ville gjort noe. Sier ikke at du er sånn nå altså, det vet jeg ingen ting om:)

[AngelRose]

Jeg kom meg endelig bort fra min x-samboer i november i fjor.. vi hadde da flyttet til en annen by. Jeg er overlykkelig over at han fulgte med tilbake til byen jeg opprinnelig kommer fra. Selv om det er kort vei i mellm tipper jeg han ikke dukker opp her...

Det gikk på trusler, fysisk og psykisk mishandling i 4 år, fra jeg var 18 til 22.. og han var 10 år eldre enn meg.

Flaks at jeg kom meg vekk...

Men sliter grådig i dag... det hjelper.. men har mine utbrudd som min nåværende samboer ikke helt forstår seg på. Går på cipramil også for å kutte av de værste følelses toppene.

Ønsker deg lykke til fazerina, og håper du får arbeidet det gjennom mer før du ser han igjen.

hilsen meg