Vil hun ikke?

[Gjest Livingstone]

Har i noen år vært kjent med ei jente. Vi har hyppig kontakt via mail, sms og snakker sammen når vi møtes. Eller hun smiler til meg - utrolig varme smil - nydelig er hun!! Men jeg er (meget ulykkelig) gift, og det er barn i bildet. Hun er singel. Hun VET at jeg elsker henne, og at det ikke bar er sånn litt! Og gang på gang har det boblet over, og jeg har sagt litt for mye om akkurat dette. - Og hun kommer tilbake.. igjen og igjen! Og har sagt at hun aldri kommer til å svikte meg, at hun er kjempeglad i meg osv. Men vi har holdt alt på samtalens grunn, bortsett fra noen få goooode klemmer!

Hun er opplagt min venn, men jeg føler at hun elsker meg innerst inne. SÅ MYE hun har gjort for meg, så ofte hun har tatt kontakt, så utholdende, så full av tilgivelse, så modig, alt hun har risikert for min skyld! Hva tror dere? Tror dere hun bare vil være min venn? ..Jeg er jo veldig godt fornøyd med det også, jeg, og tror kanskje ikke hun hadde vurdert meg seriøst før jeg var aleine i verden.. Sånn sett.

Skal vi på samme sted og jeg ikke møter, melder hun at hun savner meg. Hun har vist seg som en UHYGGELIG god venn, jeg visste ikke at sånt fantes. Og når vi har vært sammen - samtalt altså - har det vært som himlen for meg! Sist vi skiltes var hun bare 10 cm bak meg da jeg snudde meg. Jeg hadde så lyst til å kysse henne, men besinnet meg til ikke å prøve noe annet enn en klem.. det var jo godt det og:)

[mil1365380270]

Enten er hun forelsket i deg, eller så nyter hun bare oppmerksomheten. Vanskelig å si..

Uansett burde du komme deg unna så fort du kan, selv om du ikke har lyst, hvis ikke ødelegger du ekteskapet ditt! Hva hadde kona di følt, hvis hun vissthe hva du tenkte om denne jenta.Du misbruker tilliten til kona di, når du holder på sånn...

[kjerringskinn]

Hva har hun tilgitt og risikert for din skyld?

At hun ikke vurderer deg seriøst, dvs holder deg litt på avstand så lenge du er gift er en fornuftig holdning fra hennes side.

Om jeg hadde vært i hennes sko og hatt følelser for deg, så hadde jeg nok følt meg både forvirret og såret over oppførselen din. Du bobler over av kjærlighetserklæringer i det ene øyeblikket og gjør noe som krever hennes tilgivelse i det neste....

Hos en forelsket kvinne sloss ofte fornuften mot forstanden, så hun lurer nok på om du leker med henne og prøver å holde litt avstand.

Du bør først og fremst finne ut hva du vil. Enten lar du din venninne være i fred mens du avslutter forholdet til din kone på en ordentlig måte, eller så satser du på den familien du har og slutter å komme med erklæringer til venninnen din.

[Gjest Livingstone]

Enten er hun forelsket i deg, eller så nyter hun bare oppmerksomheten. Vanskelig å si..

Uansett burde du komme deg unna så fort du kan, selv om du ikke har lyst, hvis ikke ødelegger du ekteskapet ditt! Hva hadde kona di følt, hvis hun vissthe hva du tenkte om denne jenta.Du misbruker tilliten til kona di, når du holder på sånn...

Nei, kona - hu driter i hva jeg føler. Hun tok avstand fra meg for flere år siden. Vi har stort hus og bor bare i samme hus. Hun hadde egentlig ikke så stor grunn til å ta avstand, litt sånn i fugleperspektiv, og jeg har hittil ikke vært utro. Men sånn som hun legger det opp kunne jeg fort blitt det. Jeg er en fyrig, sprek mann.. hvordan skal jeg si det, attr.? osv. og hun har nektet sengeskos i 3 år. Hva gjør en frustrert ektemann med sånt. med en supersprek kropp, slank, atletisk boxermann (excuse!), og ikke problemer i det hele tatt, hvis du skjønner. Bare avvisning. fullstendig!! Kulde.. Skal jeg ta hensyn til en som har vist meg slik forakt???

[Gjest Lingstone]

Hva har hun tilgitt og risikert for din skyld?

At hun ikke vurderer deg seriøst, dvs holder deg litt på avstand så lenge du er gift er en fornuftig holdning fra hennes side.

Om jeg hadde vært i hennes sko og hatt følelser for deg, så hadde jeg nok følt meg både forvirret og såret over oppførselen din. Du bobler over av kjærlighetserklæringer i det ene øyeblikket og gjør noe som krever hennes tilgivelse i det neste....

Hos en forelsket kvinne sloss ofte fornuften mot forstanden, så hun lurer nok på om du leker med henne og prøver å holde litt avstand.

Du bør først og fremst finne ut hva du vil. Enten lar du din venninne være i fred mens du avslutter forholdet til din kone på en ordentlig måte, eller så satser du på den familien du har og slutter å komme med erklæringer til venninnen din.

Hva hun har risikert blir litt for personlig her inne.. men det går på at hun kanskje kunne risikert litt av sitt gode navn og rykte? Hva hun har tilgitt går på meg.. jeg er vel en liten (stor?) ordkunstner og har lett for å forsrkive meg.. Og da har det hendt jeg har bedt henne om å tilgi, det går over alle bredder..

Men har aldri sagt noe ufint, bare så det er sagt.

Og vi har det alltid fantastisk godt sammen når vi er aleine i samtalen!! Har ALDRI hatt det sått godt, vært så lykkelig noen gang, og skulle gjerne betalt for å få dø i den situasjonen - og da selvsagt i HENNES armer!!

[mil1365380270]

Nei, kona - hu driter i hva jeg føler. Hun tok avstand fra meg for flere år siden. Vi har stort hus og bor bare i samme hus. Hun hadde egentlig ikke så stor grunn til å ta avstand, litt sånn i fugleperspektiv, og jeg har hittil ikke vært utro. Men sånn som hun legger det opp kunne jeg fort blitt det. Jeg er en fyrig, sprek mann.. hvordan skal jeg si det, attr.? osv. og hun har nektet sengeskos i 3 år. Hva gjør en frustrert ektemann med sånt. med en supersprek kropp, slank, atletisk boxermann (excuse!), og ikke problemer i det hele tatt, hvis du skjønner. Bare avvisning. fullstendig!! Kulde.. Skal jeg ta hensyn til en som har vist meg slik forakt???

Kanskje kona di føler det på samme måten? Sengekos er ikke noe man har krav på, det er noe den andre må få lyst til å gi deg.

Har dere snakket om det? For barna dine sin skyld, burde dere gå i samlivsterapi, og forsøke å finne ut av ekteskapet, i stedet for at du blir en utro ektemann.

Fint at du føler deg attraktiv og sprell levende, men når du tar skrittet til å være utro, blir du i manges øyne redusert til en liten umoralsk drittsekk, og alt det fine går i stykker..

Så altså; er det ikke noe håp for dere, vær en ansvarsfull mann, og gjør det slutt, før du roter deg borti en annen.

[snilen]

Du, dere tror dere er sammen for barnas skyld, men dette er faktisk ikke noe bra for barna heller. Når de blir eldre og forstår at foreldrene kun har vært sammen i ti år for deres skyld, så kan dette ødelegge veldig mye, spesielt psykisk.

Det er mye bedre å være ærlige, og finne ut av dette. som flere sier under her. Enten må du fikse opp i ekteskapet ditt, eller så må du bryte ut.

Tenk på barna! De fortjener at dere er ærlige, og å vokse opp under "sanne" omstendigheter.

[Gjest Livingstone]

Kanskje kona di føler det på samme måten? Sengekos er ikke noe man har krav på, det er noe den andre må få lyst til å gi deg.

Har dere snakket om det? For barna dine sin skyld, burde dere gå i samlivsterapi, og forsøke å finne ut av ekteskapet, i stedet for at du blir en utro ektemann.

Fint at du føler deg attraktiv og sprell levende, men når du tar skrittet til å være utro, blir du i manges øyne redusert til en liten umoralsk drittsekk, og alt det fine går i stykker..

Så altså; er det ikke noe håp for dere, vær en ansvarsfull mann, og gjør det slutt, før du roter deg borti en annen.

Takk for ditt voksne, fine innlegg - og dere andre også!

Hm.. Sengekos må hun få lyst til å gi meg? ..Ja, da har hun ikke lyst da, ikke lyst, ikke lyst, ikke lyst!!

Legen min har nærmest kommandert meg til familierådgivning, men jeg ..er så elendig! "Du ser så godt ut!" meldte ovenfor omtalte jente nylig etter at vi møttes i byen, vel vitende om at det ikke er sånn jeg føler meg. Men - er temmelig maktesløs, ja!!

[Gjest jfgh]

Menn som er så utrolig opptatt over hvor BRA de ser ut, ER IKKE ATTRAKTIVE når alt kommer til alt! (Det blir bare kvalmt, faktisk - og slike ting korrelerer gjerne med andre personlighetstrekk som ikke er videre attraktive eller modne.) Det er kanskje dette som gjør at kona di har fått deg opp i halsen og ikke orker sex!

Så du velger å flyte på en rosa sky og drømme om det "perfekte" istedet for å dra til familierådgivning sammen med en person som faktisk har holdt ut med deg i mange år.

Vil du leve en tenåringsdrøm som du før eller senere blir skuffet av, eller vil du være mann - tore å prøve å se dine blindflekker, jobbe for å bli et bedre menneske og en bedre partner, for de som burde bety mest for deg her i livet; familien din?

[Gjest Livingstone]

Menn som er så utrolig opptatt over hvor BRA de ser ut, ER IKKE ATTRAKTIVE når alt kommer til alt! (Det blir bare kvalmt, faktisk - og slike ting korrelerer gjerne med andre personlighetstrekk som ikke er videre attraktive eller modne.) Det er kanskje dette som gjør at kona di har fått deg opp i halsen og ikke orker sex!

Så du velger å flyte på en rosa sky og drømme om det "perfekte" istedet for å dra til familierådgivning sammen med en person som faktisk har holdt ut med deg i mange år.

Vil du leve en tenåringsdrøm som du før eller senere blir skuffet av, eller vil du være mann - tore å prøve å se dine blindflekker, jobbe for å bli et bedre menneske og en bedre partner, for de som burde bety mest for deg her i livet; familien din?

Kvinner som er så utrolig lite opptatt av hvor bra de ser ut, ER IKKE ATTRAKTIVE når alt kommer til alt! Kvinner som driter i hvordan de ser ut, må regne med at menn driter i dem også! Det er ikke som du antyder - derfor kona ikke orker mere. Det har nok dessverre en helt annen forklaring. Det skyldes faktisk en fetter av henne, som ødela hele livet vårt på alle måter. Han ødela forlovelsestida, ja, bryllupet vårt var bare et helvete (for han var der), og i svigerforeldrenes begravelse slo han til. Han har vært en blotter og overgriper - og en med mye ansvar (kanskje ikke noe særlig tillit, selv om han tror det) i kristent arbeid. Han har blotta seg for hushjelpa i nyere tid. Alle våre problemer bunner i dette, men det blir for vanskelig å legge ut på nett. Mannen burde vært skutt og hengt. Han er forresten ikke så driiitlekker som meg, han er grisefeit og går stort sett bare etter penger - og rundt og gliser, og gliser, sikkert veldig sjarmerende??? Og attraktiv??? - Jeg for min del har holdt min sti ren.. - Men unnskyld meg, jfgh, jeg har draget på damene, jeg beklager å måtte si det, men sånn er den saken!!

Idag lå jeg forresten på operasjonsbordet. Ble barbert - alt svart hår av sixpacken, sikkert en sann nytelse for sykepleiren:)? Godt å få slik oppvartning:)!! En ved hode, en ved magen og en ved føttene! Tilbad de meg??? Men litt pussig med det brune, bare feltet på magan. Tror du de la merke til at det ikke er skille ved shortsen, men at brunfargen går i ett hele veien? Lå jo naken veit du. Merket at hun som stod ved føttene mine løfta beinet litt for høyt opp.. sikkert vakkert hva hun så!! Selvsagt.. Spyr du nå?? Prøissisk dame? Bare et lite inngrep, men måtte i narkose.

Hva er å være mann, som du sier, forresten?

Skrev et lite dikt om nettopp det idag:

Ta det som en mann!

Adam er seg selv lik

Så full av svik

Og mange ord

Rundt alle bord

Svinger glasset høyt

Tar seg nok en støyt

Og lyver masse

Bare det kan passe

Gjør tungen såpeglatt

Fra hjertets ratt

Styres sikkert svikene

Over alle likene

Ta det som en mann!

Kalde fisker holder stand!

Lenge leve falskheten!

Død er kjærligheten!

[Gjest jfgh]

Kvinner som er så utrolig lite opptatt av hvor bra de ser ut, ER IKKE ATTRAKTIVE når alt kommer til alt! Kvinner som driter i hvordan de ser ut, må regne med at menn driter i dem også! Det er ikke som du antyder - derfor kona ikke orker mere. Det har nok dessverre en helt annen forklaring. Det skyldes faktisk en fetter av henne, som ødela hele livet vårt på alle måter. Han ødela forlovelsestida, ja, bryllupet vårt var bare et helvete (for han var der), og i svigerforeldrenes begravelse slo han til. Han har vært en blotter og overgriper - og en med mye ansvar (kanskje ikke noe særlig tillit, selv om han tror det) i kristent arbeid. Han har blotta seg for hushjelpa i nyere tid. Alle våre problemer bunner i dette, men det blir for vanskelig å legge ut på nett. Mannen burde vært skutt og hengt. Han er forresten ikke så driiitlekker som meg, han er grisefeit og går stort sett bare etter penger - og rundt og gliser, og gliser, sikkert veldig sjarmerende??? Og attraktiv??? - Jeg for min del har holdt min sti ren.. - Men unnskyld meg, jfgh, jeg har draget på damene, jeg beklager å måtte si det, men sånn er den saken!!

Idag lå jeg forresten på operasjonsbordet. Ble barbert - alt svart hår av sixpacken, sikkert en sann nytelse for sykepleiren:)? Godt å få slik oppvartning:)!! En ved hode, en ved magen og en ved føttene! Tilbad de meg??? Men litt pussig med det brune, bare feltet på magan. Tror du de la merke til at det ikke er skille ved shortsen, men at brunfargen går i ett hele veien? Lå jo naken veit du. Merket at hun som stod ved føttene mine løfta beinet litt for høyt opp.. sikkert vakkert hva hun så!! Selvsagt.. Spyr du nå?? Prøissisk dame? Bare et lite inngrep, men måtte i narkose.

Hva er å være mann, som du sier, forresten?

Skrev et lite dikt om nettopp det idag:

Ta det som en mann!

Adam er seg selv lik

Så full av svik

Og mange ord

Rundt alle bord

Svinger glasset høyt

Tar seg nok en støyt

Og lyver masse

Bare det kan passe

Gjør tungen såpeglatt

Fra hjertets ratt

Styres sikkert svikene

Over alle likene

Ta det som en mann!

Kalde fisker holder stand!

Lenge leve falskheten!

Død er kjærligheten!

Nok en gang er jeg fristet til å tro at bak skikkelsen "livingstone" som du nå kaller deg, sitter det bare en helt normal fyr som kødder... det kan da vel ikke være mulig å være så blind, tenker jeg. Men ok.

Eh, for det første. Det finnes nok en langt mer attraktiv middelvei enn ytterpunktene - deg og en person som bryr seg null om hvordan han/hun ser ut. Du er tydeligvis fortapt i ditt eget utseende og trives tydeligvis godt med å ikke se lenger enn nesa (navlen)rekker, la meg gjette, du har sikkert høy utdannelse, kjører feit bil og tjener masse penger også? (nei, ikke svar!) Ja verden har sett mange som deg før. Og koner og barn lider. Men hva bryr vel det deg? De fleste som deg har det egentlig veldig vondt, men tør ikke å fikse opp i seg selv før de har mistet absolutt alt.

Videre velger du å ikke forholde deg til det jeg skriver: jeg gjentar: "Så du velger å flyte på en rosa sky og drømme om det "perfekte" istedet for å dra til familierådgivning sammen med en person som faktisk har holdt ut med deg i mange år.

Vil du leve en tenåringsdrøm som du før eller senere blir skuffet av, eller vil du være mann - tore å prøve å se dine blindflekker, jobbe for å bli et bedre menneske og en bedre partner, for de som burde bety mest for deg her i livet; familien din?"

Å neida. Du bare ramser videre opp hvor mye draget du har og hvordan alt er denne fetterens skyld. Who cares? Du vil ha noen som kan dyrke deg (som om du ikke dyrker deg selv nok allerede), istedet for å være VOKSEN nok til å ta et grep om eget liv, komme seg ned på jorda og gjøre noe godt for verden.

Ja en ting til du gjør, som vanlig; avleder det hele med filosofisk opplegg (seriøst, har du ikke andre ting du heller bør konsentrere deg om?) om HVA det vil si å være "mann". Hva vil det si? Jo det vil si å være VOKSEN. Et hankjønn som ikke er voksen, er bare en gutt.

Jeg synes det virker som om du har mye smerte inne i deg, godt gjemt bak mye skryt, men jeg tror ikke du løser noe som helst ved å skylde på fetteren eller søke kjærlighet utenfor ekteskapet.

Det som gjør vondt, det du mangler, og det du trenger, det finner du inni deg.

[Gjest aldri utro]

Takk for ditt voksne, fine innlegg - og dere andre også!

Hm.. Sengekos må hun få lyst til å gi meg? ..Ja, da har hun ikke lyst da, ikke lyst, ikke lyst, ikke lyst!!

Legen min har nærmest kommandert meg til familierådgivning, men jeg ..er så elendig! "Du ser så godt ut!" meldte ovenfor omtalte jente nylig etter at vi møttes i byen, vel vitende om at det ikke er sånn jeg føler meg. Men - er temmelig maktesløs, ja!!

Du skriver at legen din nærmest har kommandert deg til familierådgivning, men at du er så ...elendig.

Hmmmm. Du høres mer veik ut enn elendig....Hvis du er så sterk og pigg som du gir inntrykk av, så er du vel i stand til å bestille en time selv? I følge deg selv er du pen og sterk på utsiden, du liker å trene og holde deg i form utenpå. Hva med innsiden da? Er du for feig til å pusse opp og trene den, eller? Du kan jo gå til familerådgivning alene vet du. Det er bare å bestille en time. Men det krever altså litt mot og handlekraft - ikke bare prat....

[Gjest Livingstone]

Du skriver at legen din nærmest har kommandert deg til familierådgivning, men at du er så ...elendig.

Hmmmm. Du høres mer veik ut enn elendig....Hvis du er så sterk og pigg som du gir inntrykk av, så er du vel i stand til å bestille en time selv? I følge deg selv er du pen og sterk på utsiden, du liker å trene og holde deg i form utenpå. Hva med innsiden da? Er du for feig til å pusse opp og trene den, eller? Du kan jo gå til familerådgivning alene vet du. Det er bare å bestille en time. Men det krever altså litt mot og handlekraft - ikke bare prat....

Takk for tilbakemeldinga. Den var fin og normal. Men jeg er ikke veik, selv om det kan høres sånn ut.. Hadde jeg fortalt deg "alt", ville du fått et instant catharsis, eller sett inn i MIN vikelighet. Folk som virkelig kjenner meg har sagt (hørt det ad omveier) at jeg er "utrolig tapper". DET mener jeg ikke selv, men det betyr at de som han skjønt litt og kjenner litt til forholdene bedømmer meg dithen. Men kona har også vært tapper.. ser den biten også. Men det er greit å bli minnet om ikke å være veik, så takk for den. Mange dager har jeg brutt sammen for meg selv i gråt, men jeg skjuler det for familien og alle.. Jeg makter liksom ikke mere!! Har jobbet 60-70 timer pr. uke i 15 år + rehab av egen bolig + familie osv. osv. og alt har gått relativt greit, men siste par-tre åra har jeg gått på en smell gitt! Så.. selv om jeg ser frisk og opplagt ut (iflg. enkelte), så synes det nok også på meg at noe har fortært meg skikkelig.. Veik pingle!! Forresten - her forleden kom 3 skinheads i tjueårene og ville banke sønnen min. Jeg gikk rett på, ba om navn, ba dem stikke ..og de stakk ..for den veike!! Løp avgårde, enda de hadde vel tatt meg lett de bodyene:) Jeg har også vært utsatt for drapsforsøk (m/stikkvåpen) av en narkoman, som i konfrontasjonen som fulgte bekreftet at han hadde til hensikt å drepe. (Men den veike vek ikke en millimeter gitt!) Alt sånt tar på en stakkar.. kommer liksom i tillegg.

[Gjest aldri utro]

Takk for tilbakemeldinga. Den var fin og normal. Men jeg er ikke veik, selv om det kan høres sånn ut.. Hadde jeg fortalt deg "alt", ville du fått et instant catharsis, eller sett inn i MIN vikelighet. Folk som virkelig kjenner meg har sagt (hørt det ad omveier) at jeg er "utrolig tapper". DET mener jeg ikke selv, men det betyr at de som han skjønt litt og kjenner litt til forholdene bedømmer meg dithen. Men kona har også vært tapper.. ser den biten også. Men det er greit å bli minnet om ikke å være veik, så takk for den. Mange dager har jeg brutt sammen for meg selv i gråt, men jeg skjuler det for familien og alle.. Jeg makter liksom ikke mere!! Har jobbet 60-70 timer pr. uke i 15 år + rehab av egen bolig + familie osv. osv. og alt har gått relativt greit, men siste par-tre åra har jeg gått på en smell gitt! Så.. selv om jeg ser frisk og opplagt ut (iflg. enkelte), så synes det nok også på meg at noe har fortært meg skikkelig.. Veik pingle!! Forresten - her forleden kom 3 skinheads i tjueårene og ville banke sønnen min. Jeg gikk rett på, ba om navn, ba dem stikke ..og de stakk ..for den veike!! Løp avgårde, enda de hadde vel tatt meg lett de bodyene:) Jeg har også vært utsatt for drapsforsøk (m/stikkvåpen) av en narkoman, som i konfrontasjonen som fulgte bekreftet at han hadde til hensikt å drepe. (Men den veike vek ikke en millimeter gitt!) Alt sånt tar på en stakkar.. kommer liksom i tillegg.

Med veik mener jeg at du synes å være lite handlekraftig i settingen med å bestille time til familieterapi eller egenterapi hos en fagperson som er kompetent på området. Utad rent fysisk er du sikkert velutrustet nok!

Forstår imidlertid at det er mer innviklede problemer bak fasaden enn det du skriver om. De fleste mennesker skjuler hemmeligheter som ingen andre skal vite om. Man kan føle at en "mister ansikt" ovenfor personer som en ønsker å kjenne seg sterk ovenfor.

Du skriver at du har gått på en smell og har opplevd spesielle situasjoner. Forstår at det kjennes tungt. Det jeg imidlertid ikke forstår er hva som holder deg tilbake fra å søker råd hos en fagperson i denne saken? Du viser jo initiativ til å søker råd i dette forum? Er du redd for å bli avvist eller misforstått hvis du skulle fortelle en fagperson om dine indre problemer? Ingenting er vel verre enn å gå rundt å lide unødvendig? Jeg tror fullt og fast på at det aller meste kan løses. Kanskje ikke umiddelbart, men i alle fall på sikt.

[Gjest Livingstone]

Med veik mener jeg at du synes å være lite handlekraftig i settingen med å bestille time til familieterapi eller egenterapi hos en fagperson som er kompetent på området. Utad rent fysisk er du sikkert velutrustet nok!

Forstår imidlertid at det er mer innviklede problemer bak fasaden enn det du skriver om. De fleste mennesker skjuler hemmeligheter som ingen andre skal vite om. Man kan føle at en "mister ansikt" ovenfor personer som en ønsker å kjenne seg sterk ovenfor.

Du skriver at du har gått på en smell og har opplevd spesielle situasjoner. Forstår at det kjennes tungt. Det jeg imidlertid ikke forstår er hva som holder deg tilbake fra å søker råd hos en fagperson i denne saken? Du viser jo initiativ til å søker råd i dette forum? Er du redd for å bli avvist eller misforstått hvis du skulle fortelle en fagperson om dine indre problemer? Ingenting er vel verre enn å gå rundt å lide unødvendig? Jeg tror fullt og fast på at det aller meste kan løses. Kanskje ikke umiddelbart, men i alle fall på sikt.

Takk:) Ja, du tror fullt og fast på at det meste kan løses! Jeg har ikke helt mistet håpet jeg heller, men har kjempet med dette i over tjue år, begynner å bli sliten. Har alltid angret på dette Livets viktigste valg.. Uten å kunne si det til noen. Bare lide meg igjennom dager og netter.. og late som jeg har det bra. Har vært toppleder og frontet mange mennesker. De fleste har nok trodd opp gjennom at jeg "har vært vellykka og hatt det bra", men har slitt forferdelig tungt inni meg hele tida. Derfor gjorde det meg utrolig godt å treffe en som oppfylte alle mine drømmer - på alle måter. Og som forstod meg så inderlig godt - Men jeg har å ringe familierådgivning på agendaen, og tror jeg kommer til å gjøre det ganske snart. For min egen del, kona har meldt seg ut og er neppe interessert. Så må nok gjøre dette sjøl. Vekslende tro på fremtiden, selvsagt, men suicidal er jeg nok ikke, de tankene har jeg holdt borte, selv om jeg ofte har tenkt på døden som befrier..

[Gjest aldri utro]

Takk:) Ja, du tror fullt og fast på at det meste kan løses! Jeg har ikke helt mistet håpet jeg heller, men har kjempet med dette i over tjue år, begynner å bli sliten. Har alltid angret på dette Livets viktigste valg.. Uten å kunne si det til noen. Bare lide meg igjennom dager og netter.. og late som jeg har det bra. Har vært toppleder og frontet mange mennesker. De fleste har nok trodd opp gjennom at jeg "har vært vellykka og hatt det bra", men har slitt forferdelig tungt inni meg hele tida. Derfor gjorde det meg utrolig godt å treffe en som oppfylte alle mine drømmer - på alle måter. Og som forstod meg så inderlig godt - Men jeg har å ringe familierådgivning på agendaen, og tror jeg kommer til å gjøre det ganske snart. For min egen del, kona har meldt seg ut og er neppe interessert. Så må nok gjøre dette sjøl. Vekslende tro på fremtiden, selvsagt, men suicidal er jeg nok ikke, de tankene har jeg holdt borte, selv om jeg ofte har tenkt på døden som befrier..

Er glad for at du har lyst til å ta kontakt med familierådgivning for din egen del. Trist det med kona og at du føler hun har meldt seg ut og ikke er interessert i å gjøre noe med forholdet deres. Men vet du det 100 % sikkert at hun er uinteressert? Tror det er mange som sliter alene med personlige problemer. Angående å gå til psykolog eller familieterapeut: Det er ikke så lett å fortelle det innerste til en fremmed som ser på en - og som vurderer det en sier. Jeg tror likevel at en kan ha utbytte av det. Dessuten har vedkommende taushetsplikt - det er gull verdt. Å jobbe som toppleder tror jeg kan forsterke ensomhetsfølelsen når en sliter. Dersom en tar risikoen med å betror seg til en medarbeider, blir plutselig maktbalansen forrykket. Eller den som en betror seg til, kan vise seg å ikke være verdt tiltroen en hadde. Det er ikke alle som en kan stole fullt og fast på. Tryggere med anonymitet her da. Tilslutt vil jeg bare si at jeg håper du finner ut av hva du vil og slutter å gå sånn på akkord med deg selv. Du har bare ett liv, og det er ditt eget ansvar å passe godt på det. Selv om en har barn sammen med en partner, så må man ikke for enhver pris holde sammen. Jeg har sansen for at du ikke har vært utro, og at damen du sier at du elsker har forholdt seg rolig mht å starte et nytt forhold med deg før du har ryddet opp i ditt kaos og eventuelt er blitt fri. Det står det respekt av.

[Gjest aldri utro]

Takk:) Ja, du tror fullt og fast på at det meste kan løses! Jeg har ikke helt mistet håpet jeg heller, men har kjempet med dette i over tjue år, begynner å bli sliten. Har alltid angret på dette Livets viktigste valg.. Uten å kunne si det til noen. Bare lide meg igjennom dager og netter.. og late som jeg har det bra. Har vært toppleder og frontet mange mennesker. De fleste har nok trodd opp gjennom at jeg "har vært vellykka og hatt det bra", men har slitt forferdelig tungt inni meg hele tida. Derfor gjorde det meg utrolig godt å treffe en som oppfylte alle mine drømmer - på alle måter. Og som forstod meg så inderlig godt - Men jeg har å ringe familierådgivning på agendaen, og tror jeg kommer til å gjøre det ganske snart. For min egen del, kona har meldt seg ut og er neppe interessert. Så må nok gjøre dette sjøl. Vekslende tro på fremtiden, selvsagt, men suicidal er jeg nok ikke, de tankene har jeg holdt borte, selv om jeg ofte har tenkt på døden som befrier..

Glemte en kommentar til innlegget ditt:

Du gir inntrykk av å angre veldig på "livets viktigste valg" som du kaller det.

Det at du fortsetter på samme måte uten å velge "feilvalget" bort er jo nok et valg! Du velger jo samme feil igjen og igjen....

Kunsten er kanskje å ha styrke og mot nok til å gjøre noe med det du kan påvirke... og vett nok til å la være hvis det viser seg å være det beste på sikt...

[Gjest Livingstone]

Glemte en kommentar til innlegget ditt:

Du gir inntrykk av å angre veldig på "livets viktigste valg" som du kaller det.

Det at du fortsetter på samme måte uten å velge "feilvalget" bort er jo nok et valg! Du velger jo samme feil igjen og igjen....

Kunsten er kanskje å ha styrke og mot nok til å gjøre noe med det du kan påvirke... og vett nok til å la være hvis det viser seg å være det beste på sikt...

Takk for kloke ord. Det du sier er så ufarvet og fint - ikke dette sinte og "drite deg ut"-språket som man ser litt av her av og til, men ikke mye! (Se lenger opp i tråden!!) (Du må ikke tro at du er noe osv.) Det å mistro og dra i tvil er noe enkelte er veldig flinke til.. Viktig å ha noen å stole på, som du sier. Jeg har faktisk ikke hatt noen jeg kunne lite hundre prosent på før jeg traff denne jenta. I min nokså store vennekrets er det litt for stor åpenhet, og nesten ingen klarer å holde tett. Tre personer kan holde på en hemmelighet hvis to av dem er døde! - Jeg vet at jeg har henne som venn for livet (selv om det kommer litt an på meg.. kun på meg!), og uansett vet jeg at hun ALDRI, ALDRI går videre med det jeg har fortalt! Det kan jeg si med sikkerhet - av flere grunner vet jeg endel om det. Det har ingenting med kjøpslåing, ugler i mosen etc. etc å gjøre, kun med trofasthet - ironisk nok - sett fra utsiden!!

[Gjest aldri utro]

Takk for kloke ord. Det du sier er så ufarvet og fint - ikke dette sinte og "drite deg ut"-språket som man ser litt av her av og til, men ikke mye! (Se lenger opp i tråden!!) (Du må ikke tro at du er noe osv.) Det å mistro og dra i tvil er noe enkelte er veldig flinke til.. Viktig å ha noen å stole på, som du sier. Jeg har faktisk ikke hatt noen jeg kunne lite hundre prosent på før jeg traff denne jenta. I min nokså store vennekrets er det litt for stor åpenhet, og nesten ingen klarer å holde tett. Tre personer kan holde på en hemmelighet hvis to av dem er døde! - Jeg vet at jeg har henne som venn for livet (selv om det kommer litt an på meg.. kun på meg!), og uansett vet jeg at hun ALDRI, ALDRI går videre med det jeg har fortalt! Det kan jeg si med sikkerhet - av flere grunner vet jeg endel om det. Det har ingenting med kjøpslåing, ugler i mosen etc. etc å gjøre, kun med trofasthet - ironisk nok - sett fra utsiden!!

Takk for at du synes svaret mitt er objektivt. Jeg synes det er viktig å ikke gi sinna-svar, for en sak har alltid flere sider enn det som kommer frem i ett enkelt innlegg.

Apropos "pepper" etter noen av innleggene i tråden her: Det er mange muligheter for å tolke det skrevne ord. Hvis noen blir provosert og sender et imulsivt svar, så får en ta det for det det er.

Tilslutt litt om å ha stor bekjentskapskrets, men få virkelige venner: En venn, en virkelig venn er det viktigste man kan ha. Mange kjente her og der er sikkert kjekt.

Det er likevel få man kan "gå i krigen" med uten å være redd for å bli stukket i ryggen... Hvis du er så heldig å ha/finne en partner som også er/blir din gode og trofaste venn - pass godt på vedkommende! De er ikke så lett å finne.....

[Gjest Livingstone]

Takk for at du synes svaret mitt er objektivt. Jeg synes det er viktig å ikke gi sinna-svar, for en sak har alltid flere sider enn det som kommer frem i ett enkelt innlegg.

Apropos "pepper" etter noen av innleggene i tråden her: Det er mange muligheter for å tolke det skrevne ord. Hvis noen blir provosert og sender et imulsivt svar, så får en ta det for det det er.

Tilslutt litt om å ha stor bekjentskapskrets, men få virkelige venner: En venn, en virkelig venn er det viktigste man kan ha. Mange kjente her og der er sikkert kjekt.

Det er likevel få man kan "gå i krigen" med uten å være redd for å bli stukket i ryggen... Hvis du er så heldig å ha/finne en partner som også er/blir din gode og trofaste venn - pass godt på vedkommende! De er ikke så lett å finne.....

Ja, det er sant.. jeg fant henne, men så altfor sent! Det har vært helt ubeskrivelig sinnsykt godt å møte henne!! Jeg har stolt på henne fra første dag, fra den første samtalen og til nå, til tross for alt dumt jeg kan si (ikke støtende og sånn, men kanskje litt vidløftig?), eller at jeg har bombardert henne med godord, så holder hun fast i vennskapet. Hun har bevist på så mange måter at jeg kan stole på henne. Ble litt forvirra for en stund siden og ga uttrykk for det. Hun mailet meg da at "JA, jeg holder fast, men du må ikke være så usikker" - og videre - vi treffes av naturlige årsaker forholdsvis ofte, "..du må ikke tenke noe hvis jeg ikke enser deg.. jeg har jo så mye å tenke på..!" (Hun har masse ansvar og oppgaver!) Og dessuten, vi må jo ta hensyn til omgivelsene - situasjonen må by seg. Til helgen skal jeg på julebord, og da vet jeg hun kommer! - Og jeg kommer aleine, så vi snakkes nok!

Er så glad i dette menneske at jeg med glede selvsagt hadde gått i døden for henne, hvis situasjonen krevde det. Skal ikke si mere om det her, men jeg har aldri vært, og kommer aldri til å bli mere glad i noe menneske! Og hun kommer aldri til å møte noen som har vært så glad i henne, og det tror jeg hun har forstått!! Hadde jeg bare maktet å få henne skikkelig inn i livet mitt - gjett om jeg skulle kost meg. Hittil har jeg bare vært den som yter - mens alle nyter av mine goder, uten at jeg får så mye som en takk. Denne replikken slutter seg inn i rekken av dem som folk hiver seg på og kritiserer, men hvis jeg hadde kommet med en utlegning, så hadde folk gitt seg helt over!! "Du kan jo ikke ha det sånn!" osv. Dette kommer bare i tillegg til ovenfor beskrevet.