Vil hun ikke?

[Gjest aldri utro]

Ja, det er sant.. jeg fant henne, men så altfor sent! Det har vært helt ubeskrivelig sinnsykt godt å møte henne!! Jeg har stolt på henne fra første dag, fra den første samtalen og til nå, til tross for alt dumt jeg kan si (ikke støtende og sånn, men kanskje litt vidløftig?), eller at jeg har bombardert henne med godord, så holder hun fast i vennskapet. Hun har bevist på så mange måter at jeg kan stole på henne. Ble litt forvirra for en stund siden og ga uttrykk for det. Hun mailet meg da at "JA, jeg holder fast, men du må ikke være så usikker" - og videre - vi treffes av naturlige årsaker forholdsvis ofte, "..du må ikke tenke noe hvis jeg ikke enser deg.. jeg har jo så mye å tenke på..!" (Hun har masse ansvar og oppgaver!) Og dessuten, vi må jo ta hensyn til omgivelsene - situasjonen må by seg. Til helgen skal jeg på julebord, og da vet jeg hun kommer! - Og jeg kommer aleine, så vi snakkes nok!

Er så glad i dette menneske at jeg med glede selvsagt hadde gått i døden for henne, hvis situasjonen krevde det. Skal ikke si mere om det her, men jeg har aldri vært, og kommer aldri til å bli mere glad i noe menneske! Og hun kommer aldri til å møte noen som har vært så glad i henne, og det tror jeg hun har forstått!! Hadde jeg bare maktet å få henne skikkelig inn i livet mitt - gjett om jeg skulle kost meg. Hittil har jeg bare vært den som yter - mens alle nyter av mine goder, uten at jeg får så mye som en takk. Denne replikken slutter seg inn i rekken av dem som folk hiver seg på og kritiserer, men hvis jeg hadde kommet med en utlegning, så hadde folk gitt seg helt over!! "Du kan jo ikke ha det sånn!" osv. Dette kommer bare i tillegg til ovenfor beskrevet.

Hadde jeg hatt slike følelser for en person som du beskriver at du har for kvinnen i ditt liv, og jeg var sikker på at den utvalgte følte det samme for meg - OG partneren min ikke var interessert i meg lenger, (og ikke hadde vært det på leeeenge heller....) - da ville jeg ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort videre. Hvorfor er du så i tvil?

Med mindre du er øverste sjef i Norge og alt kollapser rundt deg hvis du skiller deg fra din kone, så kan jeg ikke forstå hvorfor du nøler slik?

Hvis min partner hadde følt det du beskriver for en annen dame enn meg, så hadde jeg ØNSKET at han skulle velge den andre fremfor meg. Jeg vil være nr. 1 og den viktigste i livet for ham - nr. 2 er ikke godt nok i denne sammenhengen.

[Gjest Livingstone]

Hadde jeg hatt slike følelser for en person som du beskriver at du har for kvinnen i ditt liv, og jeg var sikker på at den utvalgte følte det samme for meg - OG partneren min ikke var interessert i meg lenger, (og ikke hadde vært det på leeeenge heller....) - da ville jeg ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort videre. Hvorfor er du så i tvil?

Med mindre du er øverste sjef i Norge og alt kollapser rundt deg hvis du skiller deg fra din kone, så kan jeg ikke forstå hvorfor du nøler slik?

Hvis min partner hadde følt det du beskriver for en annen dame enn meg, så hadde jeg ØNSKET at han skulle velge den andre fremfor meg. Jeg vil være nr. 1 og den viktigste i livet for ham - nr. 2 er ikke godt nok i denne sammenhengen.

Jeg er sikker på at jeg besvarte dette, fyldig og greier.. men det må ha blitt fjernet? Jeg skrev da ikke noe som skulle vekk!! Husker til og med noe av det jeg skrev, men akkurat nå er jeg ikke i form til å skrive så mye om det:) Hvorfor jeg bruker nicket Livingstone? Holder på med et maleri jeg foreløpig kaller akkurat det. Bildet er så sensuelt at de som hittil har sett det står som fjetret. Figurativt, men jeg er nok bedre enn Nerdrum og Sand:))! Nei, men var svært lovende som barn, det MÅ jeg ha lov til å si, ettersom formingslærerne alltid sa: Ja, deg kan vi dessverre intet lære! Sant nok, de hadde ikke noe å bidra med, jeg var "født sånn"! Mitt uttrykk ligger kanskje litt midt immelom de to nevnte + litt utenfor dem begge! Men en av dem virker passe gal, i hvert fall virker det som han ønsker å gi uttrykk for det! - Endelig har jeg tatt fram maleskrinet! Korkene satt så hardt etter 20 års dvale at jeg måtte bruke rørleggertang for å få åpnet dem. Kommer til å satse på landskaper, portretter + overraskende motiver, mange er allerede klare for å kastes på lerretet. Mye lys, kontrast og motiver som virkelig trekker på øyet.

..Men enig med deg! Tror nok henne jeg fortsatt er gift med også hadde ØNSKET at jeg skulle velge henne hvis hun visste hvor glad jeg er i 'a. Og "hun" (Henne: Vil hun ikke?) var den første som oppmuntret meg til å flytte for meg selv!! Hvorfor? Bare omsorg? Og fruen har gjort meg oppmerksom på at jeg har rett til det! Hmfr!! Jeg er frustrert. Vi har ofte kontakt mange ganger om dagen, i perioder opp til 30 sms, vi mailer og hun stråler når vi møtes. Glad for det i hvert fall!! (Hun er forresten utrolig vakker, det glemte jeg å fortelle!! Og jeg har vel en god porsjon estetisk sans, innbilder jeg meg! - Men hun har en vanvittig utstråling. Virker tvers igjennom god liksom. Og etter at jeg ble kjent med henne viser det seg "dessverre" at innsida er så vanvittig mye bedre enn jeg kunne forestilt meg. Du tror jeg overdriver? Nehei! Hadde du visst!! En påkjenning å møte et sånt manneske gitt!!).